STEILE FRONTER: Frp's fylkesledere sier til Dagbladet at de heller vil gå ut av regjeringen enn å gi Venstre flere klimaseiere. Ti av Venstres fylkesledere tror det går mot regjeringskrise. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
STEILE FRONTER: Frp's fylkesledere sier til Dagbladet at de heller vil gå ut av regjeringen enn å gi Venstre flere klimaseiere. Ti av Venstres fylkesledere tror det går mot regjeringskrise. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Høstens budsjettbråk

Dette er Venstres krav i forhandlingene. Frp-nekt kan gi budsjettkrise

Frontene er hardere enn noen gang når Venstre nå skal inn i forhandling med regjeringen. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Flat C02-avgift og reduksjon av pendlerfradraget er to av tingene vi kommer til å ha med oss inn i forhandlingene, men det er et helt miksebord av tiltak som kan brukes. Jeg kommer ikke til å gjøre som regjeringen, og låse meg til noen få virkemidler, sa Trine Skei Grande til Dagbladet torsdag, og gjorde det klart at hun er villig til å skape regjeringskrise med mindre det blir betydelige endringer i budsjettet.

En mer detaljert liste over hva som er på dette «miksebordet» har Skei Grande foreløpig ikke villet gå ut med, men Dagbladet har snakket med sentrale Venstre-kilder som trekker fram flere konkrete krav de vil slå i bordet med.

Ettersom Frp's fylkesledere sier til Dagbladet at de heller vil gå ut av regjeringen enn å gi Venstre flere klimaseiere, og ti av Venstres fylkesledere ifølge Adresseavisen tror det går mot regjeringskrise, tyder alt på at dette er krav som kan skape bråk:

1. Flat CO2-avgift:

Etter det Dagbladet forstår var flat CO2-avgift ett av de sentrale kravene til Venstre som de ikke fikk gjennomslag for i forhandlingene i forkant av budsjettet. Dette er det desidert viktigste punktet for Venstre når de nå skal inn i nye runder.

dyrere med bil: Dette er noe av det Venstre og Trine Skei Grande reagerer på. Foto: NTB Scanpix /John Terje Pedersen / Jacques Hvistendahl / Redigering/grafikk: Guro Lindahl Flåten / Marie Røssland Vis mer Vis mer

I dag har ulike sektorer forskjellige nivåer på CO2-avgiften, noe som ifølge Venstre gir for lite klimagevinst samtidig som det er krevende å gjennomføre endringer i nivåene.

Modellen under viser dagens kostnadssystem, som inkluderer både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor:

Grafen er hentet fra utredningen «Sett pris på miljøet
 - Rapport fra grønn skattekommisjon» fra 2015.
Grafen er hentet fra utredningen «Sett pris på miljøet - Rapport fra grønn skattekommisjon» fra 2015. Vis mer

I sitt alternative budsjett for 2016 foreslo Venstre en flat avgift på 500 kroner per tonn CO2 for ikke-kvotepliktig sektor, mens grønn skattekommisjon har anbefalt å legge den på 420 kroner per tonn.

Grønn skattekommisjon anslår at en flat avgift på 420 kroner i ikke-kvotepliktig sektor vil kunne redusere utslippene med 0,2 - 1 million tonn CO2-ekvivalenter.

Venstre opplevde at det primært var Høyre som satte ned foten for en flat avgift, men ifølge en annen kilde tett på forhandlingene var til slutt både KrF, Frp og Høyre mot dette.

Erna og Siv uttalte i forrige uke at deres forslag er «så langt det er forsvarlig å gå», noe mange tolket som et ultimatum. Likevel var ikke Siv Jensen fullstendig avvisende, da hun på NRK Debatten torsdag ble spurt om Frp kan gå med på en flat CO2-avgift:

- Vi har allerede begynt på med dette når vi har foreslått å øke deler av CO2-avgiftene i budsjettet. Det er blant annet naturlig å gå inn og se på landbruket, svarte Jensen.

2. Reduksjon i pendlerfradrag:

Venstre er svært opptatt av at forbrukerne skal bli kompensert for de økte utgiftene som kommer som resultat av økte klima- og miljøavgifter, men de er svært kritiske til at regjeringen i sitt forslag til grønt skifte legger opp til å belønne miljøskadelig atferd, ikke miljøvennlig atferd.

Regjeringen mener derimot at lettelsene er i tråd med budsjettavtalen fra 2015 som slår fast at en økning av avgifter på utslipp av CO2 skal kompenseres med en «sektorvis reduksjon» av andre skatter og avgifter.

- I budsjettavtalen står det at det skal gis sektorvis kompensasjon. Og sektorvis betyr faktisk bilister. Vi er rett og slett bare grunnleggende uenige med Venstre i dette spørsmålet, sa statsminister Erna Solberg til Dagbladet i forrige uke.

Totalt legger regjeringens forslag opp til en lettelse på i overkant av 900 millioner kroner for bilistene, og regjeringen går blant annet inn for en økning i pendlerfradraget.

GRØNT SKIFTE: De som forurenser mye må betale litt mer, og i større grad betale for de kostnadene de påfører samfunnet, sier finansminister Siv Jensen under pressekonferansen etter at statsbudsjettet har blitt lagt fram. Video: Dagbladet Vis mer

Dette er i strid med både Venstres politikk og anbefalingene fra Grønn skattekommisjon:

«Subsidiering av lange arbeidsreiser er uheldig av miljøhensyn», mener kommisjonen, og konkluderer med at skattefradraget for daglige arbeidsreiser og pendlerreiser bør avvikles. Dette er argumenter Venstre vil ha med seg inn i forhandlingene.

3. Reduksjon i bompengekutt:

Venstre er svært kritisk til regjeringens forslag om å innføre en tilskuddsordning for å redusere bompengetakster utenfor de store byene. Regjeringen vil bruke 500 millioner på dette formålet, noe som vil gi en reduksjon på rundt 10 prosent i bompengesatsene på riks- og fylkesveiprosjekter.

Venstre mener dette er feil prioritering av disse midlene, og vil for eksempel bruke penegene på vedlikehold av veier, eller bygging av nye, i stedet for å belønne miljøfiendtlig atferd.

GENERALSEKTRETÆR: Budjsettet avlyser det grønne skiftet. Nå har man sagt morna til det grønne skiftet og levert inn en avskjedssøknad til Trine, sier Siv Jensens søster. Video: Dagbladet Vis mer

4. Utvide bilavgiftavtale:

En av de tingene Venstre ønsker å belønne er lav- og nullutslippsbiler.

I mai 2015 ble regjeringspartiene og samarbeidspartiene enige om en bilavgiftavtale, som skulle sikre «det grønne skiftet i bilparken», men nå mener Venstre at fordelene må utvides.

De vil blant annet gjøre elbiler enda mer attraktive, og korrigere dagens opplegg som gjør hybridbiler litt for lønnsomme.

5. Omsetningspåbudet for biodrivstoff må øke mer:

I forslaget til statsbudsjett øker regjeringen omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 til 7 prosent, og peker samtidig på at andelen skal opp i 8,5 prosent fram mot 2020. Venstre ønsker å gå mer offensivt til verks, og mener ambisjonsnivået må legges nærmere 15 prosent fram mot 2020.

6. Skattelette:

Venstre vil også gi lettelser på ordinær inntektsskatt for å kompensere for økte miljøavgifter. I Venstres alternative budsjett legges det opp til at de som eier fossil bil vil sitte igjen med en netto skattelettelse på rundt 2000 kroner. De som bytter ut fossil bil med elbil får enda mer.

7. Øvrige lettelser:

I lys av kravet om å belønne miljøvennlig atferd vil Venstre også forsøke å få gjennom økte avskrivingssatser slik at det vil bli mer lønnsomt for næringslivet å bytte ut bilparken. I tillegg vil de gjøre arbeidsgiverbetalt månedskort for kollektiv transport skattefritt, og gi skattefradrag på Enøk-investeringer i hjemmet.

Både Svein Flåtten (H) og Hans Andreas Limi (Frp) varslet i går at forhandlingene kom til å bli krevende, og regjeringen er klar over KrF neppe støtter et budsjett uten at Venstre er med på laget.

- Jeg kan ikke se for meg at det skal stå tre partier bak en budsjettavtale, sa Knut Arild Hareide til Dagbladet i forrige uke.