HOLDNINGER: Norske soldaters holdninger i Afghanistan har kommet i fokus etter et intervju i magasinet Alfa, som kommer i salg fredag. Her er norske spesialsoldater på oppdrag i Afghanistan. Foto: Forsvaret
HOLDNINGER: Norske soldaters holdninger i Afghanistan har kommet i fokus etter et intervju i magasinet Alfa, som kommer i salg fredag. Her er norske spesialsoldater på oppdrag i Afghanistan. Foto: ForsvaretVis mer

- Dette er verre enn å slå og sparke sivile afghanere

Sosiolog og tidligere major advarte mot usunne holdninger i 2007.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Som tatt fra en amerikansk krigsfilm skal norske soldater ha sprayet ned afghanske hus med dødninghoder de selv har tatt i bruk som uoffisielt avdelingsmerke.

«Å være i kamp er bedre enn å knulle», sier en av soldatene til det nye magasinet Alfa.

Men om dette er typisk amerikansk krigskultur som har smittet over på norske soldater er sosiolog og kommunikasjonsrådgiver Tom Christian Blix i tvil om. Han er tidligere major og tjenestegjorde i Afghanistan fra 2007 til 2008.

- I alle leire jeg har vært i har jeg sett slike utslag — i større eller mindre grad. I tillegg er det kjent fra amerikansk soldatkultur i Vietnam. Men vi har også sett det i Norge og blant norske soldater tidligere, sier Blix til Dagbladet.

- Advarte i 2007 Det ble store overskrifter da han i sin masteroppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo skrev at norske soldater skal ha sparket og slått sivile afghanere.

- Slik jeg opplever denne saken, er det enda verre. I mine analyser påpekte jeg den moralske glidningen der man ser enkelte soldater gå fra å være idealister som ville hjelpe andre til å bli kyniske misantroper. Jeg blir frustrert og litt lei meg når jeg ser dette, sier Blix til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede i 2007 gjorde han undersøkelser som viste tendensen:

- Jeg advarte og kritiserte Forsvaret for å ikke ha den demningen mot å la slike glidninger skje, sier han.

- Men kan det ikke være godt for lagånden om man danner seg et felles fiendebilde?

- Hatholdninger er noe vi må holde nede og bekjempe så mye som mulig. Det er verken bra for oss eller saken at man lar soldater utvikle denne type usunne holdninger, mener Blix.

- Skremmende Han deler forsvarsledelsens bekymring overfor uttalelsene til kompanisjef, major Kristian Simonsen, en av de norske sjefene i Afghanistan:

KJENNER HOLDNINGENE: Sosiolog og tidligere major Tom Christian Blix kom hjem med en hardtslående rapport om at norske soldater skal ha sparket og slått sivile afghanere. Han mener holdningene som nå kommer fram i magasinet Alfa er enda verre. Her er han i prat med sivile afghanere da han tjestegjorde i Afghanistan fra 2007 til 2008. Foto: Privat
KJENNER HOLDNINGENE: Sosiolog og tidligere major Tom Christian Blix kom hjem med en hardtslående rapport om at norske soldater skal ha sparket og slått sivile afghanere. Han mener holdningene som nå kommer fram i magasinet Alfa er enda verre. Her er han i prat med sivile afghanere da han tjestegjorde i Afghanistan fra 2007 til 2008. Foto: Privat Vis mer

- Det er enda mer skremmende at man ser deres nærmeste sjef der nede si at han ikke har noen tanker over det å ha drept noen. Det virker som at han er helt likegyldig, sier Blix.

Han omtaler hans uttalelser som noen av de sterkeste han har sett.

- Det var mye sterkere enn i min undersøkelse i 2007, men da var vi i en mildere situasjon. Holdningenes styrke ser ut til å være tilpasset konfliktnivået, og i dag har man større problemer. At Forsvaret tilsynelatende enten tillater eller ikke er klar over at de hatfulle holdningene vokser synes jeg er svært urovekkende.

Ikke overrasket Han er derfor ikke overrasket over det som har kommet fram:

- Hadde noen spurt meg i 2007 hvordan det ville se ut om tre år, så ville jeg sagt at soldatenes hat antakelig ville stå i proporsjon med «mengden» krig de opplever — det vil i dagens situasjon si enda sterkere.

Som følge av uttalelsene til magasinet Alfa skal Forsvaret ha holdt krisemøter- og seminarer.

- Jeg mener ikke dette bør komme som noen overraskelse. Om det gjør det, mistenker jeg at det er sterke skjermingsmekanismer i sving. Det kan godt hende at forsvarsledelsen ikke har hørt om disse tingene, og det foregår mye skjerming aktivt fra lokale sjefer. Eventuelt skjermer sjefene seg selv, sier Blix.

Han påpeker at holdningene ikke er gjennomgående for alle soldatene som tjenestegjør i Afghansitan, men at det aldri har vært et større omfang tidligere.

- Setter varige spor - Da jeg reiste hjem fra Afghanistan i 2008 var det et mye lavere konfliktnivå og en mindre holdningsrespons enn det tilsynelatende er nå. Nå blir de nok angrepet hver gang de kjører ut, mens vi tidligere ble angrepet kanskje hver 40. - 50. gang vi kjørte ut av leiren.

- En annen fryktelig sak er at Forsvaret er ansvarlig for soldatenes framtid. Dette er folk i 20-åra som får et menneskesyn som har fått utvilke seg til å bli annerledes enn da de begynte. Det er noe Forsvaret må ta på alvor, for dette setter varige spor.

- Når man tillater dem å utvilke slike usunne holdninger, uten å forsøke å forhindre det, så har de et problem - det er helt opplagt.

- ADVARTE I 2007: Allerede i 2007 så Tom Christian Blix tendensene. Han mener større utfordringer i Afghanistan fører til mer hat. Foto: Privat
- ADVARTE I 2007: Allerede i 2007 så Tom Christian Blix tendensene. Han mener større utfordringer i Afghanistan fører til mer hat. Foto: Privat Vis mer

I forbindelse med premieren av den danske krigsdokumentaren Armadillo på Chateu Neuf i Oslo var det stor debatt om krigerkultur i Forsvaret og hvorfor nordmenn lar seg rekruttere.

- Aldri vært så tøft - Da det var en reportasje med en som tidligere hadde vært i Forsvaret som påsto at motivasjonen var å drepe, skrev jeg et innlegg i Aftenposten om at jeg ikke trodde det var framtredende. Der kan jeg ha tatt feil ser jeg jo nå, erkjenner Blix.

- Det har aldri vært så tøft i Afghanistan som det er nå. I utgangspunktet kjenner jeg ikke igjen soldatene slik de presenteres i VG i dag, men jeg er ikke overrasket over at de har gått den veien.

Han mener det aller viktigste nå er å sette inn massive tiltak for å forhindre at utviklingen fortsetter.

- Jeg tror det er mulig å demme opp om man får en bedre forståelse om hva man driver med, sier Blix.

- Helt uvanlig - Dette er helt uvanlig i det norske forsvaret. Det er en kjempeforskjell på en profesjonskultur eller en sivilisert krigerkultur og disse utvekstene. Soldater skal brukes for å utføre et politisk oppdrag, og skal ikke ha noe ønske om hevn eller kamp for kampens skyld, sier professor Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitenskap på Blindern og ved Forsvarets Stabskole.

Hun har god erfaring med sikkerhets- og forsvarspolitikk, og var statssekretær i Utenriksdepartementet under utenriksminister Knut Vollebæk fra 1997 til 2000.

- Dette er utveksten, og viser helt uakseptable holdninger. Dette må slås ned på slik at de ser hva som er riktig og galt. Man skal ha etiske holdninger og respektere fiendens menneskeverd og ikke demonisere ham, sier Matlary til Dagbladet.

Hun påpeker at dette er et kjent fenomen som kan oppstå i kamp.

- Overraskende - Det overrasker meg likevel at dette har fått utviklet seg i Telemark bataljon, og at noen har kunnet lage en slags vikingkultur med hevn og kamp som konsekvens. Det er ikke akseptabelt og skal ikke forekomme i et land med 1000 års kristen tradisjon og kristne verdier som rammer for militærmakten, og med politisk styring av denne.

Hun mener det kompanisjef Kristian Simonsen sier om at det var nydelig å ha drept Taliban-lederen som lagde veibomben som drepte Claes Joachim Olsson er svært problematisk:

- Man skal ikke hevne sine egne. Man skal utføre et politisk oppdrag. Det soldatene gjør  skal bare ha politisk effekt, ikke personlig effekt av at man ikke skal hevne tap. Det blir en absolutt ukultur hvor militærmakten løsriver seg fra den politiske styringen, sier hun.

OVERRASKET: Professor Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitenskap på Blindern og ved Forsvarets Stabskole. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
OVERRASKET: Professor Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitenskap på Blindern og ved Forsvarets Stabskole. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet Vis mer

- Det er ikke soldaten som bestemmer hva oppdraget skal være, det er politkerne, legger hun til.