- Dette er ydmykende

Ved juletider i år føder Tine Kjær (34) sitt første barn. Men ektefellen Anne Holt (43) får ikke foreldreansvar for barnet. Nå kjemper paret en felles kamp for at Holt skal få retten til barnet som ble til ved kunstig befruktning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Helt fram til for et par dager siden trodde jeg at jeg hadde en selvskreven rett til å bli lovmessig forelder til dette barnet. Dette er uverdig og ydmykende, sier Anne Holt.

Den tidligere justisministeren er fortvilet og forbanna etter de utvetydige signalene fra Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) om at hun ikke får adoptere sitt eget barn.

DERFOR GJØR HUN nå et unntak fra prinsippet om å aldri snakke om sitt privatliv. I går snakket hun og ektefellen, forlagsredaktør Tine Kjær, til Dagbladet om sin kamp for deres ufødte barn.

Holt og Kjær har lenge ønsket å bli foreldre, og har i en årrekke forsøkt å få omsorgen for et barn. Primært ønsket de to å adoptere eller å bli fosterforeldre.

- Vi har brukt år på å planlegge dette, og år på å sette oss inn i hvordan det er for et barn å vokse opp med lesbiske foreldre. Vi har lest rapporter fra inn- og utland som forteller at barnet ikke tar skade av det, tvert imot, sier Kjær.

De to har også undersøkt muligheten for å oppdra et barn med fysisk eller psykisk funksjonshemning, men har fått beskjed om at dette er umulig.

I FJOR VEDTOK STORTINGET med klart flertall at homofile og lesbiske i registrert partnerskap skulle få adoptere hverandres barn. Endringen trådte i kraft i januar i år, og banet vei for Kjær og Holts beslutning om å få et barn ved hjelp av inseminasjon i utlandet.

Fordi Anne Holt har fjernet livmoren, ble det naturlig at Tine Kjær skulle bære fram deres felles barn.

- Emosjonelt sett er dette barnet selvsagt også mitt, sier Holt.

Det begrunner hun slik:

- Jeg har vært med på de tre åra vi har tenkt på å gjøre dette, jeg har vært med på beslutningen og jeg har vært med på hele svangerskapet. Og jeg kommer til å være med på hele oppveksten til dette barnet.

DE TO ER SJOKKERT, skuffet og forbanna over at de nå møter et rigid byråkrati, som nekter Holt foreldreretten. Nå viser det seg nemlig at barnet må være 12 år før BUFA vil gi adopsjonsbevilling. Hittil i år har forvaltningsorganet for Barne- og familiedepartementet behandlet fire liknende saker - og avslått alle.

Ifølge BUFA er 12-årsgrensen satt for at barnet selv skal få være med på å ta avgjørelsen. Forvaltningsorganet venter på nye retningslinjer fra Barne- og familiedepartementet.

- Jeg opplever det som svært ydmykende at mitt eget barn i en alder av 12 år skal bli spurt om det vil ha meg som forelder, sier Holt.

- Her er det jo heller ikke noen alternativ far inne i bildet som kan hevde sin rett, supplerer Kjær.

ETTER Å HA SATT seg inn i homolovendringen fra Barne- og familiedepartementet, mener de at de har retten på sin side.

- Praksisen som følges fra BUFA er i strid med endringene i lovverket, hevder Holt. Intensjonene i lovverket er å sikre barnet økonomisk og juridisk om det skulle skje noe med en av foreldrene.

- Alle som gifter seg og får barn regner selvfølgelig med at de skal holde sammen resten av livet. Men hvis det mot all formodning skjer noe, som at Tine dør, eller at vi går fra hverandre, har jeg ingen rett til mitt eget barn, sier Holt.

DE TO HAR TENKT MYE på om barnet deres vil bli mobbet fordi det har foreldre av samme kjønn. De tror ikke situasjonen vil bli noe bedre av at barnet bare har en forelder.

- Jeg syns i utgangspunktet at alle barn skal ha en far. Det optimale for et barn er å bli født og unnfanget av en mann og en kvinne som elsker hverandre fra nå og resten av livet, sier Holt. Hun mener samtidig at de tradisjonelle familiemønstrene er i endring:

- Men det er en forsvinnende liten del av den norske befolkning som opplever dette fordi det åpnes for stadig flere familiekonstellasjoner. Jeg har alltid vært opptatt av farsrollen og opplevd den som veldig viktig for et barn. Men jeg ser at jeg og Tine har andre ting vi kan kompensere med, og at det viktigste tross alt er at vi er to foreldre, sier Holt.

HOLT OG KJÆR ER UTVETYDIGE i hva de kan tilby sitt barn. De mener de har forberedt seg godt på svangerskapet.

- Vårt utgangspunkt er at vi har masse kjærlighet til overs, vi har sterk økonomi, vi har uvanlig sterke familiebånd, og vi har mye tid. Derfor har vi lyst til å ha omsorgen for et barn, sier Kjær.

- Hvilke fordommer tror dere at dette barnet vil møte?

- Jeg lærte tidlig at jeg må snu ryggen til dumme mennesker, og det akter jeg å lære mine barn også, sier Holt.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets kulturavdeling.

SJOKKERT: Tine Kjær og Anne Holt blir tydelig sjokkert når de ringer opp tidligere politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet, Kjell Erik Øie, som forteller at Statens adopsjonskontor praktiserer tildelingen av adopsjon for homofile stikk i strid med det politikerne i sin tid vedtok. Dagbladet møtte paret på Holts hjemmekontor på Grünerløkka i går.