Dette får du aldri se igjen

I natt inntreffer en av de sjeldneste himmelbegivenhetene i vår levetid. Slik kan du oppleve den historiske begivenheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En historisk skygge legger seg over Norge og store deler av jorda i natt, når Venus legger seg på en direkte linje mellom sola og oss. Begivenheten har vært så sjelden og viktig, at tidligere tiders astronomer risikerte livet for å få se.

Her i Norge kommer Venus først i kontakt med sola rundt fem minutter over midnatt, og bruker nesten sju timer på å snike seg over solskiven. Hele ferden er imidlertid bare synlig fra Nord-Norge, hvor det er midnattssol. Folk lenger sør må pent vente til soloppgang.

Se liste med tider under artikkelen. Du kan også bruke tjenesten transitofvenus.nl for nøyaktige tidspunkter der du bor.

«Bommer» på sola Såkalte Venus-passasjer, når jordas tvillingplanet og nabo kan sees som en mørk prikk mot sola, skjer bare i «par» med åtte års mellomrom. Men mellom hvert «par» går det over ett århundre. Neste mulighet blir dermed ikke før i 2117, altså etter at de fleste på jorda i dag er døde.

SJELDENT: I natt finner et av de sjeldneste himmelbegivenhetene i vår levetid sted: Planeten Venus glir sakte over solskiven og blir synlig som en liten prikk. Denne såkalte Venus-passasjen fant også sted i 2004, som avbildet, men finner ikke sted på ny før i 2117. Foto: AFP PHOTO/Stan HONDA/Scanpix
SJELDENT: I natt finner et av de sjeldneste himmelbegivenhetene i vår levetid sted: Planeten Venus glir sakte over solskiven og blir synlig som en liten prikk. Denne såkalte Venus-passasjen fant også sted i 2004, som avbildet, men finner ikke sted på ny før i 2117. Foto: AFP PHOTO/Stan HONDA/Scanpix Vis mer

Phil Plait, astronom og innehaver av bloggen Bad Astronomy, forklarer hva som skjer, og hvorfor dette bare er blitt observert sju ganger siden Galileo Galileis tid.

- Venus' omløpsbane heller litt i forhold til jordas, så den «bommer» vanligvis på sola. Vi får bare en passasje når ting stiller seg helt presist på linje, sier Plait til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sammenlikner det med viserne på ei klokke. I likhet med Venus og jorda, beveger de seg i ulike hastigheter rundt et felles sentrum. Derfor må de møtes av og til.

BAD ASTRONOMY: Astronom og «Bad Astronomy»-blogger Phil Plait forklarer hvorfor Venus-passasjen inntreffer så sjeldent. Foto: Privat
BAD ASTRONOMY: Astronom og «Bad Astronomy»-blogger Phil Plait forklarer hvorfor Venus-passasjen inntreffer så sjeldent. Foto: Privat Vis mer

- Den store viseren bruker én time på å gå rundt, mens den lille trenger tolv. Dette tvinger dem til å stille seg på linje hver time pluss noen minutter. Slik er det også med Venus og jorda, bortsett fra at mønsteret er mer komplisert. Det gir disse merkelige mellomrommene, sier Plait.

Av stor betydning Venus-passasjen har vært en av de viktigste himmelbegivenhetene for vitenskapen gjennom tidene, og sendte 16- og 1700-tallets astronomer ut på farefulle og lange ekspedisjoner til alle verdenshjørner. For mens den lille svarte prikken kan se ubetydelig ut, avslører hvor jorda ligger i solsystemet.

Og straks avstanden mellom sola og oss ble kjent, falt resten av distansene i solsystemet på plass.

- Før i tida visste ingen hvor langt planetene var unna sola, bortsett fra i enheter som var relativt til jorda. De visste at Venus var 0,7 ganger så langt unna sola som jorda, mens Jupiter var fem ganger så langt unna som oss. På 1600-tallet innså Jeremiah Horrocs at passasjen kunne brukes til å finne ut av den ekte avstanden, sier Plait.

DU KAN SE DET SELV: Begivenheten vil være synlig fra hele Norge. Se faktaboks under artikkelen for tider der du bor. Foto: REUTERS/Bobby Yip/SCANPIX
DU KAN SE DET SELV: Begivenheten vil være synlig fra hele Norge. Se faktaboks under artikkelen for tider der du bor. Foto: REUTERS/Bobby Yip/SCANPIX Vis mer

Norge og nærmere bestemt Vardø er historisk nært knyttet til Venus-passasjen. Den ungarske astronomen og jesuittpresten Maximillian Hell reiste opp dit i forkant av begivenheten i 1769. Etter å å ha bygget et eget observatorium, utførte han noen av de mest nøyaktge målingene på tida.

For andre ble Venus-passasjene på 1700-tallet en lang, farefull og ulykksalig ferd.

- Det er vanskelig å slå Guillaume Le Gentil. Han tilbrakte åtte år for å observere passasjen, men ble erklært død. Kona forlot ham mens han var borte, og slektninger plyndret alt han eide. Han kom seg opp igjen, men det er en god historie på hva som skjer når du vier livet til astronomi, sier Plait til Dagbladet.

Jakter en ny jord I dag brukes blant annet radarer for å presist bestemme avstanden til planeter og andre legemer i solsystemet. Men det betyr ikke at årets Venus-passasje er blottet for ny og spennende vitenskap.

En armada av teleskoper og observatorier skal ikke bare rette øynene mot sola, men også en helt annen vei.

- Astronomer skal rette romteleskopet Hubble mot månen, for å se om de greier å observere passasjen via den. Månen lyses opp av sola, men Venus kommer til å blokkere 0,1 prosent av dette lyset. Det bør være mulig å fange opp med Hubble. De håper også det er mulig å observere Venus' atmosfære på denne måten. Siden vi bruker denne [indirekte] metoden til å oppdage planeter rundt andre stjerner, kan det gjøre disse observasjonene bedre, sier Plait til Dagbladet.

Astronomer har så langt identifisert nesten 800 såkalte eksoplaneter, altså planeter som går i bane rundt en annen stjerne. Det finnes trolig godt over 100 milliarder av dem i Melkeveien alene, men de er notorisk vanskelig å finne på grunn av de enorme avstandene og hårfine målingene som skal til.

GRUNNEN: Årsaken til at Venus så sjeldent passerer rett foran sola, sett fra jorda, er at planetene ikke ligger på samme plan i solsystemet. Grafikk: ips.gov.au
GRUNNEN: Årsaken til at Venus så sjeldent passerer rett foran sola, sett fra jorda, er at planetene ikke ligger på samme plan i solsystemet. Grafikk: ips.gov.au Vis mer

En av de fremste metodene for å finne dem er nettopp når de passerer foran moderstjerna, og blokkerer ut en liten del av lyset. På sikt skal det være mulig å avsløre om de har en atmosfære, hva den består av og om den har noen «fingeravtrykk» som er karakteristiske for liv.

Planetekspert Thomas Widemann ved Observatoire de Paris i Frankrike sier Venus-passasjen derfor gir en unik mulighet. Siden Venus har en kjent sammensetning og likner på jorda i mange henseender, kan det bidra til bedre og mer nøyaktige metoder for å finne den hellige gralen: En «ny» jord.

- Flere og flere «superjordkloder» oppdages med satellitter som Corot og Kepler, og mange modeller forsøker å reprodusere det vi ser. Venus-passasjen blir en test for å finne ut hvor gode disse modellene er, sier Widemann til Dagbladet.

Global begivenhet Widemann skal blant annet delta i et eksperiment med ni såkalte koronagrafer som står forskjellige steder på jorda, fra Svalbard til Australia. Disse spesialteleskopene blokkerer ut det sterke skinnet, slik at de kan observere planeten før den legger seg helt foran sola.

TETT PÅ: Et nærbilde av Venus under passasjen i 2004. Foto: Foto: SST
TETT PÅ: Et nærbilde av Venus under passasjen i 2004. Foto: Foto: SST Vis mer

- Dette gir oss mulighet til å få best mulig kontrast mellom lyssvake elementer i Venus' atmosfære og det sterke skinnet fra sola, sier Widemann.

Til tross for at årets Venus-passasje ikke er synlig over hele kloden (se kart til høyre), vil likevel en mengde liveoverføringer på nett gi de aller aller fleste mulighet til å ta del i hendelsen - uavhengig av vær, vind og plassering.

Slik ser du det Her i Norge vil blant annet astro.viten.no ha bilder fra flere steder i landet, i tillegg til at NRK1 har maratonsending fra klokken 22.30 og til passasjen er ferdig klokka 07.00. Flere steder i landet er det planlagt sammenkomster utendørs for å se det med egne øynene, blant annet i regi av Norsk astronomisk selskap på Snarøya utenfor Fornebu.

Begivenheten markeres særlig på historisk grunn i Vardø, hvor jesuittpresten Maximillian Hell utførte sine målinger under passasjen i 1769. Se liste over flere arrangementer i faktaboksen til høyre.

KART: Store deler av verden vil se hele eller deler av passasjen. Grafikk: NASA
KART: Store deler av verden vil se hele eller deler av passasjen. Grafikk: NASA Vis mer

Astronom Phil Plait sier at han selv skal være vert for en direktesending på nett.

- Jeg skal ha en sending med mine venner Fraser Cain fra universetoday.com og dr. Pamela Gay fra cosmoquest.org. Vi skal sende bilder fra teleskoper jorda rundt, svare på spørsmål og ha det moro, sier Plait.