Dette får du uten Yngve-kontroll

Skrekkscenariet ser slik ut. Det kan bli utløst hvis regjeringen for eksempel fastholder at den vil redusere ytelsene i avtalefestet pensjon (AFP) og gi særtillegg til lærere og sykepleiere. Da blir LO-leder Yngve Hågensen forbannet, slipper tøylene og lar lønnsoppgjøret gå av skaftet. Vi får en reprise av 1998.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For deg betyr dette:

  • Høyere lønn
  • Økte renter
  • Dyrere varer
  • Dyrere ferier
  • Økte boutgifter
  • Økt arbeidsledighet
  • Større forskjeller

Den gang, som nå, hadde regjeringen anslått en lønnsvekst på 3,5 prosent. Men allerede i revidert nasjonalbudsjett måtte rammen utvides til 5 prosent. Resultatet ble 6 prosent. For de fleste i stat og kommune ble realiteten 10 prosent lønnsøkning.

Vanlige lønnstakere fikk 20000 kroner mer i lønn.

Da det tekniske beregningsutvalget oppsummerte oppgjøret året etter, viste tallene at de privatansatte hadde fått minst like mye. Det hele ble en lønnsfest.

Men bakrusen ble dundrende:

  • Oppgjøret bidro, ved siden av internasjonal uro i økonomien, til at renta ble fordoblet og at norsk næringslivs konkurranseevne fikk et alvorlig tilbakeslag.
  • For lønnstakerne gikk vinningen opp i spinningen. Staten hadde brukt sju- åtte milliarder kroner på å få oppgjøret i offentlig sektor i havn. Likevel klarte man ikke å rette opp en eneste skjevhet.

Samme natt som riksmeklingsmann Reidar Webster avsluttet meklingen og resultatet i kommunesektoren forelå, fikk oppgjøret følgende fyndige karakteristikk av kommunenes forhandler Erik Bartnes: «Kollektiv galskap!».