Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dette frarådes sterkt av norske myndigheter

Geir (34) fikk hjelp av spesialagenter til å hente hjem sin bortførte sønn.

KOMMANDOAKSJON: På bildet, som er fra 27. september i fjor, henter Geir (med kaps) hjem sønnen sin med makt, med hjelp fra spesialagenten Pelle (t.v.) og broren Erik (i hvit skjorte). Foto: FRA DOKUMENTAREN «BORTFØRT» / NOVEMBERFILM / TV 2
KOMMANDOAKSJON: På bildet, som er fra 27. september i fjor, henter Geir (med kaps) hjem sønnen sin med makt, med hjelp fra spesialagenten Pelle (t.v.) og broren Erik (i hvit skjorte). Foto: FRA DOKUMENTAREN «BORTFØRT» / NOVEMBERFILM / TV 2 Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi fraråder sterkt foreldre å kjøpe tjenester fra sikkerhetsbyråer for å tilbakeføre barn uten å følge det systemet som Haagkonvensjonen innebærer, skriver Steffen Sundgot Aagedal, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet (JD), i en e-post til Dagbladet.

Norske myndigheter har ingen sans for at foreldre med bortførte barn tar saken i egne hender og gjør som Geir (34), som Dagbladet skrev om i går: engasjerer et privat sikkerhetsfirma for å hente barnet hjem med makt. Aagedal lister opp en rekke grunner til det:

- For det første kan det være traumatisk for et barn å bli hentet ut av landet av fremmede «spesialister». For det andre kan det være straffbart i vedkommende land, noe som igjen kan innebære straffeforfølging av den forelderen som har satt i gang oppdraget, skriver han.

Aagedal presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kan kommentere Geirs sak spesielt.

Brukte sparepengene Geir er ikke i tvil om at han handlet rett da han betalte i underkant av 200 000 kroner - sparepengene hans samt støtte fra familie - til sikkerhetsfirmaet ABP World Group, som i fjor kom i søkelyset fordi de hjalp kokaindømte Stina Brendemo Hagen å flykte fra Bolivia.

- Jeg er en rettskaffen person, med respekt for offentlige instanser - og anbefaler alle i en liknende situasjon å prøve de formelle kanalene først. Men jeg står for det jeg har gjort, sier han til Dagbladet.

Selv om Geir hadde en rettskjennelse på at han har aleneomsorgen for sønnen, og fikk hjelp av politiet og JD da gutten ble bortført til Spania av sin mor, fryktet han konsekvensene dersom den byråkratiske prosessen trakk ut i tid.

- Jeg fryktet at sønnen min kunne havne i spansk barnevern, sier han.

- Vi er siste løsning Martin Waage, leder for ABP, ledet selv Geirs aksjon i Spania. Waage opplyser at han og hans agenter - hovedsakelig folk med bakgrunn fra politiet og militæret - har vært engasjert i et titall aksjoner for å hente norske barn. Han forklarer at firmaet har strenge kriterier for å la seg involvere.

- Den forelderen som engasjerer oss, ha hovedomsorgen for barnet, alle rettsdokumenter må være på plass, og alle andre tiltak må være prøvd først. Vi er siste løsning, sier han til Dagbladet.

Avhenging av hvor store ressurser som må settes inn, f.eks. bruk av helikopter eller båt og større mannskaper, kan prisen for en tilbakeføringsaksjon beløpe seg til over en million kroner.

PROFESJONELL: Martin Waage er leder for sikkerhetsselskapet ABP World Group, som spesialiserer seg i å tilbakeføre bortførte barn. Fordi han jevnlig mottar drapstrusler fra sinte parter i sakene han jobber med, ønsker han ikke å vise ansiktet i avisa. Foto: TORBJØRN GRØNNING / DAGBLADET
PROFESJONELL: Martin Waage er leder for sikkerhetsselskapet ABP World Group, som spesialiserer seg i å tilbakeføre bortførte barn. Fordi han jevnlig mottar drapstrusler fra sinte parter i sakene han jobber med, ønsker han ikke å vise ansiktet i avisa. Foto: TORBJØRN GRØNNING / DAGBLADET Vis mer

- Hvilket forhold har dere til loven under aksjonene?

- Vi ser det som moralsk og etisk riktig å hjelpe til med å tilbakeføre et kidnappet barn til sitt hjemland og familie. Det er i utgangspunktet vertslandet for bortfører som i disse sakene velger å se bort fra lover og tiltrådte konvensjoner, sier Waage.

- Alltid selvforsvar I basketaket som oppsto under Geirs aksjon, måtte Waages medarbeider ta fysisk kontroll på guttens ledsager, slik det vises i dokumentaren «Bortført», som i går kveld ble vist på TV 2.

- Vi prøver alltid å unngå konflikt, og handler alltid i selvforsvar, framholder han.

- Er det urettferdig mye skepsis til din bransje?

- Det er alltid slik i vår verden; folk slipper å forholde seg til oss inntil det oppstår et behov. Og husk: Våre folk har bakgrunn fra riktig side av loven.

Fordi gyldige rettskjennelser forelå, støttet norsk politi Geirs aksjon, og fikk sin spanske motpart til å avblåse forfølgelsen.

- Dommeren lo Kjell Schevig, en av personene bak nettsida Bortført.no, ga etter en rettsprosess i Tyskland opp forsøket på å få tilbake sin bortførte datter fra landet. Han mener Haagkonvensjonen ikke fungerer.

- Det viste seg at det var den lokale dommeren i Tyskland som til sjuende og sist bestemte hva som var best for min datter; han satt bare og lo av meg, sier han til Dagbladet.

Schevig mener norske myndigheter bevisst underslår å fortelle hvor mange barn som faktisk returneres via formelle kanaler.

- GJORDE DET RETTE: Geir (t.h.) er ikke i tvil om at han valgte rett da han engasjerte sikkerhetsselskapet ABP World Group for å få sin bortførte sønn hjem. Her på flyet til Norge sammen med sønnen og broren Erik. Foto: FRA DOKUMENTAREN «BORTFØRT» / NOVEMBERFILM / TV 2
- GJORDE DET RETTE: Geir (t.h.) er ikke i tvil om at han valgte rett da han engasjerte sikkerhetsselskapet ABP World Group for å få sin bortførte sønn hjem. Her på flyet til Norge sammen med sønnen og broren Erik. Foto: FRA DOKUMENTAREN «BORTFØRT» / NOVEMBERFILM / TV 2 Vis mer

- De oppgir bare tall på hvor mange barn som tilbakeføres - ikke hvor mange av disse som er hentet tilbake av foreldrene selv, sier han og mener myndighetene således skjuler at det dreier seg om flertallet av sakene.

Schevig sier han bare har gode erfaringer med ABP, og at han anbefaler foreldre til bortførte barn å engasjere dem.

- De brenner for barna, og strekker seg langt for å unngå konflikt, sier han.

- Prioriteres høyt Steffen Sundgot Aagedal i JD sier norske myndigheter er klar over enkeltes lave tiltro til Haagkonvensjonen. Han framholder at barnebortføringssaker prioriteres høyt - men understreker igjen viktigheten av å gå via de formelle kanalene.

- Flere saker løses raskt innenfor konvensjonssamarbeidet. Samtidig finnes det også vanskelige saker som av ulike grunner tar lang tid. I disse sakene arbeider departementet iherdig for å få øve påtrykk på utenlandske myndigheter, skriver han i e-posten til Dagbladet.

Han understreker at norske myndigheter ikke selv kan reise og hente et bortført barn eller påvirke rettsavgjørelser i et annet land.

- Det er viktig å være bevisst på at norske myndigheters jurisdiksjon opphører ved grensa. Vi er avhengig av at landet barnet er bortført til, forholder seg til de forpliktelsene som følger av Haagkonvensjonen, sier han.

Om departementets statistikk sier Aagedal at tallene for tilbakeføring dekker en rekke forskjellige utfall - bl.a. tilfeller der foreldrene er blitt enige gjennom mekling, eller der en utenlandsk domstol har avgjort saken.

BRUKTE SPAREPENGENE: Aksjonen for å få sønnen hjem kostet Geir i underkant av 200 000 kroner - betalt med sparepengene og støtte fra familie. Her med broren Erik i Spania før aksjonen. FRA DOKUMENTAREN «BORTFØRT» / NOVEMBERFILM / TV 2
BRUKTE SPAREPENGENE: Aksjonen for å få sønnen hjem kostet Geir i underkant av 200 000 kroner - betalt med sparepengene og støtte fra familie. Her med broren Erik i Spania før aksjonen. FRA DOKUMENTAREN «BORTFØRT» / NOVEMBERFILM / TV 2 Vis mer

- Det er disse to løsningene som er de vanligste i saker etter Haagkonvensjonen, sier han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media