Smitteøkning

Dette frykter han nå

Lokale utbrudd får smittetallene til å øke. Frykten er at viruset sprer seg og fører til skjult smitte ellers i samfunnet, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

GJENÅPNING: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad legger vekt på at den videre gjenåpningen av samfunnet avhenger av at det videre vaksinasjonsprogrammet går som planlagt, antall innlagte på sykehus ikke øker, og at antall smittede i befolkningen holder seg lavt. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Fullvaksinerte: 66.18% Første dose: 75.70%

Coronasmitten i Norge har økt med hele 53 prosent på bare ei uke, viste en sammenstilling av smittetall NTB publiserte mandag.

Økningen har flere forklaringer, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

- Det er smitte som kommer inn fra utlandet, det er smitte som spres i kommuner. Den spres på mange ulike steder, og i mange ulike retninger, sier han til Dagbladet.

Hovedårsaken er imidlertid lokale utbrudd i enkeltkommuner.

- Det er ikke slik at vi har en generelt høy smitteøkning i hele landet. Det er knyttet til utbrudd mange steder. Sånn sett er det å håndtere de utbruddene, og få kontroll på dem, som har mest å si akkurat nå.

Mandag var det registrert totalt 137 smittetilfeller i det pågående smitteutbruddet i Volda og Ørsta siden mandag 26. juli, og torsdag 29. juli sa fungerende smittevernoverlege Kjell Haug i Bergen kommune til Dagbladet at han regnet med at kommunen lå på rundt 50 smittetilfeller i døgnet.

- Kappløp

Det høye antallet kommuner med økende smittetrend gir grunn til å tro at risikoen er høy for at smitten kan øke også andre steder, ifølge Nakstad.

- Det er bekymringen, sier han.

Den gode nyheten er imidlertid at mange i de aktuelle kommunene vil bli vaksinert i løpet av denne og neste uke, ifølge den assisterende helsedirektøren.

- Vi får hjelp av vaksinene. Men det er som Geir Bukholm i FHI pleier å si: Det er et kappløp mellom vaksinene og viruset akkurat nå. Vi er nødt til å ha et godt vaksinasjonstempo.

JOBBSØKER: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad røper at han har vært på intervju for egen stilling. Vis mer

Den overordnede bekymringen er at lokale utbrudd etter hvert sprer seg, og fører til skjult smitte ellers i samfunnet.

- At du får en generell smittespredning i samfunnet som er litt usynlig, og så dukker den opp overalt. Det er det vi har slitt med, ikke minst i den andre og tredje smittebølgen i Norge: at smittenivået var såpass høyt at det kunne dukke opp overalt.

Jo høyere smittetall i enkeltkommuner, jo høyere er risikoen for dette.

- Men som sagt: Risikoen går ned ved at flere blir vaksinert, så det er en vanskelig balansegang fortsatt, dette her.

- Ikke 100 prosent effektiv

Nakstad sier at tallene viser at få fullvaksinerte er blitt smittet i Norge.

- Men vi vet at vaksinene ikke er 100 prosent effektive. Det vil være tilfeller av smitte blant fullvaksinerte. De vil imidlertid ikke bli veldig syke, vanligvis, sier han.

Det er derfor ikke gitt at smitte blant vaksinerte vil utgjøre et stort problem.

- Men det vil være bekymringsverdig hvis effekten av vaksinene blir redusert framover, fordi vi får nye virusvarianter. Det er et litt annet spørsmål.

- Hva vet vi om i hvilken grad vaksinerte sprer smitte i Norge?

- Det vi vet, er hvor mange fullvaksinerte som tester positivt. Det finnes det statistikk på, og det er ikke så veldig mange - verken i forhold til hvor mange som er vaksinert, eller i forhold til hvor mange som tester positivt. Men det rapporteres om tall fra rundt 10 prosent av fullvaksinerte, til opp mot 30 prosent i noen land.

MÅ TÅLE SMITTETILFELLER: Assisterende FHI-direktør Gun Peggy Strømstad Knudsen etter regjeringens pressekonferanse om bruk av coronasertifikatet 28. juli 2021. Reporter: Johannes Fjeld. Video: Edward Stenlund. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer

Det er imidlertid flere usikkerhetsmomenter knyttet til slike tall, understreker han.

- Det er litt vanskelig å være sikker på om det er grupper av mennesker som lever tett på mange uvaksinerte, hvor det er mye smitte, eller om dette er personer som lever i mer vaksinerte miljøer og omgås normalt. Slike ting vil påvirke de tallene.

- Stor risiko

Når kan vi leve i et samfunn uten beredskap for pandemien? Ett stort usikkerhetsmoment er nye virusvarianter, ifølge Nakstad.

- Så lenge dette viruset sprer seg i hurtig tempo, er det en stor risiko for nye mutasjoner. Da kan vi i verste fall risikere at vi må gi en tredje vaksinedose, i hvert fall til de mest sårbare, og kanskje også til andre på lengre sikt, sier Nakstad, og fortsetter:

- Det betyr at vi ikke kan pakke sammen og si at «det var den pandemien», nå er vi ferdig med alt. Det vil fortsatt være et behov for å følge opp disse tingene, både gjennom hele høsten og i hele neste år, tror jeg.

Ny variant

Mandag bekreftet overlege Preben Aavitsland i FHI overfor TV 2 at den potensielt svært smittsomme lambda-varianten av koronaviruset er påvist i Norge. Nakstad sier at vi foreløpig har lite kunnskap om denne varianten.

- Det dreier seg her om mutasjoner i dette piggproteinet, denne piggen som stikker opp av viruset og som hjelper den med å komme seg inn i kroppen din. Man frykter selvsagt at antistoffeffekten fra vaksiner, eller fra tidligere sykdom, skal bli dårligere på grunn av den endringen.

Foreløpig vet vi imidlertid ikke om lambda-varianten er mer smittsom enn delta, ifølge Nakstad.

- Hvis den er mer smittsom, så vil vi se at vi finner mer av den også rundt i Europa ganske snart. Det er noe FHI følger veldig nøye med på.

Bekymret i Bergen

Mandag sa fungerende smittevernoverlege Kjell Haug til Dagbladet at han er bekymret for de høye smittetallene i Bergen - og at han også frykter flere innleggelser i tida som kommer.

- Vi har rapporter fra Nederland, Storbritannia og USA som viser at det kommer en økning i antall sykehusinnleggelser et par-tre uker etter at delta-smittetallene har økt. Det er noe av det vi frykter, også her i Bergen, sa han til Dagbladet.

FIKK JULING: Under et møte med Erna Solberg under Olavsfest i Trondheim fredag, fortalte Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre om da han fikk juling som barn. Video: Hans Arne Vedlog Vis mer

Nakstad deler denne bekymringen delvis.

- Om vi frykter det? Ja, det er det som er grunnen til at vi jobber med alle disse tingene hele tida, og at de fleste i norsk helsetjeneste jobber med et coronatiltak nesten hver dag. Det er fordi vi vet at så lenge vi har mange uvaksinerte i samfunnet, vil antall innleggelser egentlig bare være et spørsmål om hvor mange av dem som smittes.

Det er stort sett yngre mennesker som ennå ikke er vaksinert - men også noen av dem kan bli alvorlig syke, advarer Nakstad.

- Hvis veldig mange av dem blir smittet samme uke eller måned, vil vi også få en del innleggelser.

Bekymret for uvaksinerte

Den største bekymringen er imidlertid hva som kan skje med de eldre som ikke er vaksinert, sier Nakstad.

- Det er rundt ti prosent av dem over 45 år som av ulike grunner ikke vaksinerer seg. Hvis mange av dem blir smittet i en smittebølge - for eksempel med deltavirus - vil flere av dem også bli lagt inn på sykehus. Dette er slike ting vi er litt bekymret for.

Samtidig beskytter vaksinene godt mot alvorlig sykdom.

- Og vi vet at i løpet av noen få uker får vi veldig store mengder med vaksinedoser. En langt større del av befolkningen vil sannsynligvis være vaksinert hvis vi bare ser fire uker fram i tid. Det vil hjelpe oss. Men bekymringen er der, så lenge det er mange uvaksinerte, og vaksinene ikke har god effekt på dem som bare har fått én dose, eller ingen doser.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer