Sensasjonelt funn i Hellas:

Dette funnet kan omskrive menneskets historie

Viser at det moderne mennesket ankom Europa 150 000 år tidligere enn antatt.

VERDENS ELDSTE: Det 210 000 år gamle kraniet har blitt identifisert som det tidligste funnet av det moderne menneske. Foto: Katerina Harvati /Eberhard Karls University of Tuebingen / AFP
VERDENS ELDSTE: Det 210 000 år gamle kraniet har blitt identifisert som det tidligste funnet av det moderne menneske. Foto: Katerina Harvati /Eberhard Karls University of Tuebingen / AFPVis mer

En del av en hodeskalle, meislet ut av en steinklump i en hule i Hellas, er det eldste fossilet av det moderne mennesket som noen gang er funnet utenfor Afrika. Det hevder forskere.

Delen av hodeskallen ble oppdaget i Apidima-hulen på Mani-halvøya i Hellas, og er datert til å være minst 210 000 år gammel.

Katerina Harvati, direktør for paleoantropologi ved universitetet i Tübingen i Tyskland, sa til The Guardian at skallen avslørte at det moderne mennesket forlot Afrika langt tidligere enn antatt for å bosette seg i Europa.

Ifølge forskerne kan funnet omskrive den menneskelige historien.

Funnet av skallen, som kalles Apidima 1, overrasket forskerne ved å ha alle karakteristikker av et tidlig medlem av Homo sapiens-familien, ifølge CNN.

Forskerne ved universitet i Tyskland har rekonstruert bakhodet og sammenliknet skallen med en rekke skalleformer, både fra det nålevende moderne mennesket, tidlige Homo sapiens og neandertalere, ifølge Forskning.no.

Det er formen på bakhodet som har vært avgjørende for at forskerne har kunnet slå fast at det er snakk om Homo sapiens og ikke neandertaler.

To skaller funnet

Funnet av de to skallene ble gjort på 1970-tallet i en hule i Hellas. Arkeologene fant de to skallene rett ved hverandre.

Skallene ble etter funnet lagret i et museum i Aten, men fikk fram til nylig lite oppmerksomhet.

Først nå har funnene fått oppmerksomhet, etter at Harvati og forskergruppen hennes publiserte en rapport i tidsskriftet Nature på onsdag.

Skallene har blitt navngitt Apidima 1 og 2. Det er Apidima 1 som viser tegn på å stamme fra et moderne menneske, skriver forskning.no.

Apidima 2, som er en mer komplett skalle, skal ha tilhørt en neandertaler som trolig levde for om lag 170 000 år siden, ifølge CNN.

NEANDERTALER-SKALLE: Dette bildet viser rekonstruksjonen av neandertaler-skallen, kalt Apidima 2. Foto: Katerina Harvati / Eberhard Karls University of Tuebingen / AFP
NEANDERTALER-SKALLE: Dette bildet viser rekonstruksjonen av neandertaler-skallen, kalt Apidima 2. Foto: Katerina Harvati / Eberhard Karls University of Tuebingen / AFP Vis mer

Skallene er datert ved hjelp av radioaktive isotoper i mineralene skallene er bevart i, skriver forskning.no. Videre skal det tidligere ha vært antatt at skallene stammet fra samme gjeng, men dette har dateringen vist at ikke kan stemme.

Mirjana Roksandic, en paleoantropolog fra University of Winnipeg, sa til LA Times at skallen vil hjelpe forskere i deres søken etter å sette sammen puslebitene og forstå den menneskelige evolusjonen.

COLORADO: Bygningsarbeidere gjorde et oppsiktsvekkende funn da de gravde nær Denver i Colorado. Reporter: Madeleine Liereng. Video: CNN / Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forflyttet seg

I 2017 fant man levninger etter Homo sapiens i Marokko i Afrika. Disse ble datert til å være over 310 000 år gamle.

ØYFUNN: Delen av hodeskallen ble oppdaget i Apidima-hulen på Mani-halvøya i Hellas, og er datert til å være minst 210 000 år gammel. Foto: Wolfgang Weinhaupl / imageBROKER / REX / NTB Scanpix
ØYFUNN: Delen av hodeskallen ble oppdaget i Apidima-hulen på Mani-halvøya i Hellas, og er datert til å være minst 210 000 år gammel. Foto: Wolfgang Weinhaupl / imageBROKER / REX / NTB Scanpix Vis mer

I 2002 ble det funnet et kjevebein i en hule i Mount Carmel i Israel, som ifølge omfattende analyser skal være mellom 177 000 og 194 000 år gammelt.

- Dersom teoriene våre stemmer, vil dette være det eldste moderne mennesket noen har funnet utenfor Afrika noensinne, sa paleoantropolog John Hawks fra universitetet i Wisconsin, da funnet ble annonsert i fjor.

Dersom noen tidlige moderne mennesker forlot Afrika for mer enn 210 000 år siden, kan de ha bosatt seg i Levanten (omfatter i dag Syria, Libanon og Israel, inkl. Gaza og Vestbredden, journ.anm.) før de fortsatte videre vest til Europa, skriver The Guardian.

Ettersom neandertaler-skallen som ble funnet er datert til å være 170 000 år gammel, og Homo sapiens-skallen er 210 000 år gammel, betyr det at neandertalerne levde på stedet flere titusener av år etter de tidlige moderne menneskene.

Med de nye funnene må altså tidslinjen for vår historie nok en gang endres.