DELTID FOR HELTID: Kjersti Stenseng (Ap) og Mette Nord (Fagforbundet) vil ha flere kvinner i heltidsstillinger. Her fra sykehjemme i , hvor de to jobbet noen timer som ekstrahjelp. Foto: Renate Tårnes / Fagforbundet
DELTID FOR HELTID: Kjersti Stenseng (Ap) og Mette Nord (Fagforbundet) vil ha flere kvinner i heltidsstillinger. Her fra sykehjemme i , hvor de to jobbet noen timer som ekstrahjelp. Foto: Renate Tårnes / FagforbundetVis mer

- Dette hadde vi aldri akseptert i manneyrker

Ap og Fagforbundet vil ha flere kvinner ut i full jobb. - Det største problemet er at kvinner ikke ønsker mer jobb, sier forsker.

HELSINKI (Dagbladet): Krav om flere heltidsstillinger blir en fulltidskamp for Arbeiderpartiet i valgkampen.

Partiet får full støtte fra Fagforbundet, som gremmes over at bare én av fire ansatte i kommunale omsorgsyrker har full stilling.

- Dette blir en av våre viktigste valgkampsaker i år. Man skal ha rett på full stilling i Norge. Spesielt i omsorgsyrker er det et stort problem at det ikke tilbys full stillingsbrøk, sier Ap partisekretær, Kjersti Stenseng, til Dagbladet.

- Det blir mindre snakk om sysselsettingsgraden enn ved forrige valg, kanskje?

- Sysselsettingsgraden er fortsatt viktig, den, svarer Stenseng.

Kvinnesak

Partisekretæren sier rett til fulltidsjobb ikke bare er et spørsmål om arbeidslivspolitikk, men også om likestilling: Det er primært kvinner som jobber deltid i Norge i dag.

- Det er primært i kvinneyrker hvor det aksepteres å bruke deltid i utstrakt grad. I mannsdominerte yrker ville man aldri funnet seg i det. Den holdninga må vi endre på. Kvinner har også rett på heltid, sier hun.

Sammen med Fagforbundets leder, Mette Nord, jobbet Stenseng noen timer på et sykehjem i Hummelvika.

- Brukerne vi snakket med understreket behovet for stabilitet i tjenesten de mottar. Det får man bare ved at de som jobber ha full stilling, sier Nord.

Mette Nord viser til at snittbrøken på en stilling for hjelpepleiere er 43 prosent. Altså jobber en gjennomsnittlig hjelpepleier i Norge under 2,5 dager i uka.

- Da får man ikke lån, ikke stabil inntekt, ikke mulighet til å planlegge livet. Man blir nødt til fylle på med ekstravakter for å få endene til å møtes. Det er på tide at vi gjør noe med det. Det har tatt for lang tid fordi det er kvinner som primært rammes av ufrivillig deltid, sier Nord.

Rødt vil ikke lenger kaller Støre en pamp. Det synes Ap-lederen er ganske uvant. Video: Steinar Solås Suvatne og Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

En pekefinger til norske kvinner

Forsker Leif Moland ved FAFO har forsket på deltidsproblematikk i mange år. Moland sier problemet er todelt, og gir Stenseng og Nord rett i at arbeidsgiver må bli flinkere til tilby større stillinger.

- Men så ligger mye av ansvaret hos arbeidstakeren også. Det er veldig mange norske kvinner som ikke ønsker å jobbe fulltid. Da mister samfunnet en stor uutnyttet ressurs. Her må vi endre holdningen til mange kvinner, forteller Moland til Dagbladet.

- Man skal vel selv få bestemme hvor mye man vil jobbe?

- Det er kanskje en menneskerett å jobbe deltid, men ikke dersom man jobber med barn, eldre eller psykisk utviklingshemmede. Dette er brukere som behøver stabilitet rundt seg. De behøver folk i fulltidsstillinger. Samfunnet taper også penger når vi utdanner to sykepleiere men bare får én i jobb.

To vanskelig tredeler

Ifølge Molands forskning ønsker omtrent bare en tredjedel av kvinner i ufrivillig deltid en større stilling. Han skyter hull i ideen om det blir lettere å få kabalen til å gå opp på hjemmebane dersom kvinnen jobber deltid.

- Vi ser ingen tendens til at privatlivet blir lettere å fikse dersom man jobber mindre enn fulltid. Snarere tvert imot, sier han.

- Handler det om økonomi for kommunene som lyser ut stillinger i 11 og 17 prosent?

- Nei. Det handler fleksibilitet for kommunene. De ønsker muligheten til å hente ekstravakter når det passer, uten å betale overtid. Men det er misforstått. Ledere ender med å bruke nesten halve tiden sin på å fylle vaktplan. Da blir det ikke mye tid til god ledelse, og man får mye flyktig arbeidskraft. Dette går ut over kvaliteten på tjenesten.

Tjenesteperspektiv

Moland roser Ap og Fagforbundet for å sette deltidsproblematikken på agendaen.

- Men jeg er uenig i perspektivet. Spørsmålet om heltid bør ikke være en sak om arbeidstakers rettigheter, men om kvaliteten på tjenestene. Man bør tenke sånn at flere ansatte i heltid gir bedre drift, bedre fagmiljøer og ikke minst bedre tilbud til brukerne. Spørsmålet må flyttes fra Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet, mener Moland.

Bare én av fire kvinner i helse- og omsorgsyrker i norske kommuner jobber fulltid. Kjersti Stenseng og Mette Nord er langt på vei villig til å «frikjenne» kommuner som benytter seg av utstrakt bruk av deltidsstillinger.

Endring ovenfra

De etterlyser en prioritering ovenfra, fra regjeringen, som de mener ikke viser noen vilje til å endre situasjonen.

- Ap-ordførere som ansetter hjelpepleiere i 12 prosent stilling skal altså unnskyldes?

- Nei. Fulltidsstilling skal være regel uansett. Men føringene er det regjeringen som legger. Kommuneøkonomien er presset, og regjeringen letter ikke en finger for å minske bruken av deltid, sier Mette Nord.

Stenseng og Nord har de siste ukene lagt ut på en heltidsturné i Norge. Her har de samkjørt Ap-ordførere og tillitsvalgte i spørsmålet om heltid og pisket dem til innsats i valgkampen.

- Samfunnet har en enorm uutnyttet ressurs i alle kvinner som jobber ufrivillig deltid. Det må vi utnytte for å sikre arbeid og en bærekraftig velferdsstat. Det vi så da vi selv gikk på gulvet, var at det også vil gjøre ledernes jobb mye enklere. Mange bruker utrolig mye tid på å få vaktplaner til å gå opp. Den tida kunne man heller brukt på å styrke tjenesten generelt, hevder Stenseng.

Kampsak

I en årrekke har Rødts partiprogram omtalt ledelsen i Ap og Fagforbundet som pamper uten kontakt med virkeligheten. I utkastet til årets partiprogram har partiet gått bort fra betegnelsen.

- Dere parti- og fagforeningspamper syntes kanskje det var rart å jobbe gulvet blant oss dødelige?

- Nei. Slettes ikke. Jeg er faktisk utdannet helsefagarbeider, riktignok for 30 år siden. Det var flott å se hvor mye som er forandret til det bedre i måten man jobber på. Dette er helter i arbeidslivet vårt, svarer Mette Nord.

- Arbeiderpartiet og fagbevegelsen står sammen i kampen for et bedre arbeidsliv, vi står sammen for å løfte arbeidstakeres rettigheter. Det skal regjeringen merke fram mot valget, skyter Stenseng inn.