«SYNTETISK LIV»: Amerikanske forskere kodet om celler fra bakterien M. mycoides med dataskapt DNA. Foto: AP Photo/J. Craig Venter Institute/SCANPIX
«SYNTETISK LIV»: Amerikanske forskere kodet om celler fra bakterien M. mycoides med dataskapt DNA. Foto: AP Photo/J. Craig Venter Institute/SCANPIXVis mer

- Dette har absolutt en skummel side

Er syntetisk liv å tukle med naturen? Les nettmøtet med professor Svein Valla ved NTNU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Forskerne ved J. Craig Venter Institute annonserte i går at de har skapt en syntetisk celle som kan reprodusere seg selv.

Bragden hylles som en enorm milepæl innen den syntetiske biologien, og et viktig skritt mot å skreddersy helt nye mikroorganismer til spesifikke formål. Studien ble publisert i sist nummer av tidsskriftet Science.

Professor Svein Valla, ekspert i molekylær genetikk ved NTNU, stilte til nettmøte om gjennombruddet. Les svarene under artikkelen.

- Dette er den første selvreplikerende arten vi har hatt på planeten hvor foreldrene er en datamaskin, sier genetiker J. Craig Venter, leder for prosjektet, under en pressekonferanse.

- For oss representerer det en gigantisk forandring i synet på liv, sier Venter, som har brukt de siste 15 åra på å gjennomføre prosjektet.

Ikke skapt fra grunnen avDet er viktig å legge merke til at dette ikke er liv skapt fra grunnen av, men redesignet liv med utgangspunkt i en allerede eksisterende celle fra den enkle bakterien Mycoplasma mycoides.

Forskerne omprogrammerte den med et genom de kodet selv, noe som kan sammenliknes med å installere et nytt operativsystem på pc-en.

De nye instruksjonene, altså DNA-et, dikterer dermed hvordan den skal oppføre, utvikle og dele seg. Det blir i praksis en helt ny livsform.

- Vi puttet inn ny programvare. Den nye programvaren blir lest, og skaper en ny celle på grunnlag av informasjonen. Det er dynamisk, det er kjapt og det er umiddelbart. Alt av livsformer er konstant informasjonsbehandling, sier Venter.

Neste skritt er å designe liv som kan utføre én bestemt oppgave. Dette kan bli et kraftig verktøy innen en rekke områder som medisin og miljø.

Forskerne sier det kan gi bedre, mer effektive vaksiner og antibiotika. Det kan bidra til rent drikkevann, nye former for biodrivstoff eller settes inn for å rydde opp oljesøl etter katastrofer, mener Venter og teamet på 20 personer.

Er det kunstig liv?- Om det kan kalles «kunstig liv» er mest et filosofisk spørsmål. Det er ikke matematikk med to streker under svaret, sier professor og ekspert i molekylær genetikk, Svein Valla, ved Institutt for bioteknologi på NTNU til Dagbladet.

Helt presist er det bare bakteriens arvemateriale som er fullstendig syntetisk.

- Det de har gjort er å lage et nytt arvestoff og satt inn i en celle som fantes fra før. Det er i dag ingen som kan lage en celle fra grunnen av - for å gjøre det må du lage ufattelig antall uhyre kompliserte stoffer, sier Valla.

GJENNOMBRUDD: Kjendisgenetiker J. Craig Venter (t.v) har skapt verdens første syntetiske celle som kan replikere seg selv. Foto: EPA/J. CRAIG VENTER INSTITUTE/
GJENNOMBRUDD: Kjendisgenetiker J. Craig Venter (t.v) har skapt verdens første syntetiske celle som kan replikere seg selv. Foto: EPA/J. CRAIG VENTER INSTITUTE/ Vis mer

Mulig bioterrorvåpenForskere har lenge drevet med genmodifisering, altså små endringer i eksisterende DNA. Men å kode arvematerialet fra grunnen åpner for å spesialdesigne organismer etter helt spesifikke behov. Det har en rekke viktige og gode anvendelser, sier Valla.

Kritikere peker imidlertid på etiske og sikkerhetsmessige farer ved gjennombruddet. Mens produksjon av for eksempel kjernefysiske våpen krever en enorm infrastruktur og er teknisk svært vanskelig, kan farlig bioteknologi skapes «på et lite rom», sier Valla.

- Det har absolutt en skummel side som jeg ser på som betenkelig. Etter hvert kan noen designe en celle med uønskede egenskaper, altså bioterror. Jeg tror ikke noen kvalifiserer til å gjøre det nå, men jeg vil advare mot den trenden, sier Valla.

Dette presenterer et vanskelig dilemma: Skal man stanse forskning og framgang på grunn av potensielt farlige anvendelser? Skal forskningsresultater holdes tilbake, i strid med det gjeldende dogmet om åpenhet?

- Vi må hele tida vurdere konsekvensene. Jeg er tilhenger av at det skal være fritt, men om konsekvensene er uakseptable må vi ta det inn over oss, sier Valla.

Ny type forurensningHistorien er full av eksempler på uønskede og katastrofale konsekvenser av å introdusere fremmede livsformer til et nytt økosystem.

Flere er bekymret for potensielle farer ved at syntetiske mikroorganismer kommer ut.

- Det kan føre til ytterligere skader. Ved å slippe dem løs i områder med forurensning, med mål om å rydde det opp, så bidrar du i realiteten til en ny form for forurensning, sier dr. Helen Wallace ved Genewatch UK til BBC.

Valla tror neppe det blir aktuelt å gjøre noe slikt med det første.

- Det vil bli særdeles vanskelig å få gjennomslag for å slippe det løs i naturen. Jeg tror ikke det blir tillatt. Det vil først og fremst bli brukt i lukkede fasiliteter, sier Valla.

Etisk kritikkCraig Venter, av enkelte beskyldt for å leke gud, sier teamet har tatt alle mulige etiske og sikkerhetsmessige forholdsregler.

- I 2003, da vi skapte det første syntetiske viruset, gikk de etiske gjennomgangene helt til topps i Det hvite hus. Vi synes dette er viktige spørsmål, og vi oppfordrer til fortsatt debatt, sier Venter.

MINNER OM FARENE: Professor Svein Valla ved Institutt for bioteknologi på NTNU sier det er et etisk komplisert landskap å forske i. Foto: Privat/NTNU
MINNER OM FARENE: Professor Svein Valla ved Institutt for bioteknologi på NTNU sier det er et etisk komplisert landskap å forske i. Foto: Privat/NTNU Vis mer