«SPÅKET VÅRT»:Tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge er en av landets største språkeksperter, men likevel ikke helt immun mot tastefeilsyken som herjer dagens aviser.
«SPÅKET VÅRT»:Tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge er en av landets største språkeksperter, men likevel ikke helt immun mot tastefeilsyken som herjer dagens aviser.Vis mer

- Dette har bare hendt én gang tidligere

Men språkguru Per Egil Hegge er fornøyd så lenge spalta ikke døpes «Spjåket vårt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Korrekturlesernes dager er over, noe som var ekstra tydelig i Aftenpostens kulturbilag på fredag.

Per Egil Hegges vanligvis plettfrie spalte «Språket vårt» var plutselig omdøpt til «Spåket vårt», og mangler altså en r. Nå er riktignok ikke Dagbladet selv avisa med færrest trykkleifsvin på skogen, men hvordan kunne dette skje en av landets største språkguruer?

- Det har hendt én gang tidligere at spalta har fått det samme navnet ved en feil. Jeg får være fornøyd så lenge den ikke døpes «Spjåket vårt», humrer Hegge.

Feilsiterte salme Blemma har så langt ikke ført til leserreaksjoner, men tre personer kastet seg rundt da de oppdaget at Hegge hadde feilsitert en salme av den svenske dikteren Lina Sandell.

- Jeg skrev: «Vi kann inte räkna dom alla.» Det skulle stått: «Jag kan icke räkna dem alla.» Slike feil går ikke upåaktet hen, sier Hegge.

I tillegg til at Hegge selv leser korrektur på spalta, gjennomgås den av desken før trykking.

- Men så skjer det noen tekniske ting som jeg ikke har kontroll over. Det blir av og til noen forandringer i teksten når jeg sender inn. I en av setningene hadde jeg brukt anførselstegn, men det ble til tallet 2 på slutten. Det sto «i forhold til2», noe som også fører til tilbakemeldinger fra leserene.

- Skrev du det, eller ble det bare sånn på trykk?

- Anførselstegnet og totallet er den samme tasten, men ligger i hver sin «etasje». Jeg har ikke sjekket originalteksten, så jeg vet ikke helt sikkert. Men jeg tror ikke det var slik da jeg leverte den fra meg, sier Hegge.

Mangel-l - Du har også skrevet om slalåmbakkene i «Schadming» i Østerrike. Er det Schladming stavet med «l» du mener?

- Kanskje skrives det med en «l», det vet jeg ikke på stående fot. Det får du sjekke, sier Hegge.

Vi jaktet videre i spalta til språkguru Hegge, og var ganske sikre på at vi hadde funnet én feil til. Men den gang ei.

- Du skriver: «N kommunes retningslinjer i forhold til innsamling av penger må følges.» Hvis du snakker om en ukjent kommune, skal det da ikke være «NN»?

- I denne sammenhengen betyr én N ukjent. Her støtter jeg meg på skrivemåten til en litterær størrelse: Dostojevskij. Han bruker det i flere av bøkene sine, særlig om Raskolnikov i «Forbrytelse og straff». Man kan beskrive et ukjent sted eller en ukjent person med «N» eller «NN», sier Hegge.

Daglig får han rundt 50 tilbakemeldinger på språkspalta i Aftenposten.

- Det er litt avhengig av været i Norge. En påskedag i Norge med tåke er en ren katastrofe. Da får jeg ikke fred, sier språkeksperten.