Vurderer nye tiltak

Dette kan bli avgjørende

FHI jobber på spreng med å finne ut hvor høy smitte samfunnet kan tåle framover. - Kan være at vi tåler at den sprer seg dobbelt så raskt, sier fagdirektør Frode Forland, som mener det likevel er for tidlig med store lettelser.

OMIKRON: Frode Forland, fagdirektør i FHI, sier omikron er i ferd med å overta helt som dominerende variant i Norge. Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

I helga lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lettelser på «noen områder» overfor Aftenposten, når de gjeldende nasjonale tiltakene opphører fredag. Mandag morgen skriver NRK at han ikke tør love noe konkret.

Selv om den nå dominerende omikronvarianten gir mildere sykdom enn deltavarianten, er helsemyndighetenes frykt at den økte smittsomheten likevel skal føre til et overbelastet helsevesen, dersom smitten slippes løs.

Samtidig som smittetallene har skutt i været, har antall coronapasienter på sykehus falt kraftig den siste uka. Fra årets første til årets andre mandag falt antallet fra 325 til 270, hvorav 92 ligger på intensivavdeling og 63 får respiratorbehandling.

Hvor mye høyere smittenivå kan vi egentlig tåle i samfunnet framover, og samtidig sikre at sykdomsbyrden ikke blir høyere enn det helsetjenesten kan håndtere?

- Vi klarer ikke helt å finne en optimal brøk for dette ennå, men det er det vi prøver å styre mot, sier fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

- Tyder på at de utjevner hverandre

Konsekvensene av vinterens smittebølge avhenger ifølge FHI særlig av omikronvariantens virulens og spredningsevne. Med virulens menes virusets evne til å framkalle sykdom. FHI måler virulens i risiko for sykehusinnleggelse for dem som er smittet.

Av disse er det spredningsevnen som har størst betydning.

I siste risikovurdering, publisert like før jul, anslo FHI at omikronvariantens virulens måtte være betydelig lavere, «kanskje bare en femdel eller tidel av deltavariantens virulens», for at den skulle oppveie den økte spredningsevnen.

Det er ikke lenger relevante tall.

FHI anslår nå at omikron sprer seg to til tre ganger «bedre» enn delta. De tror samtidig at innleggelsesrisikoen ved omikron-smitte er omtrent en tredel av risikoen ved delta-smitte.

Ifølge Forland kan det tyde på at de to faktorene nå utjevner hverandre.

- Om omikron er halvparten så alvorlig kan det være at vi tåler at den sprer seg dobbelt så raskt, men det er ikke nødvendigvis sånn at det er en grei måte å håndtere den på i en første fase, sier han.

Vil holde igjen

Det er fortsatt stor usikkerhet om begge faktorene. FHIs anslag er basert på studier fra andre land. Fagdirektøren mener derfor at det fortsatt er viktig å holde igjen smittespredningen, for å se hvordan dette utvikler seg under norske forhold.

- Det at den er så mye mer smittsom kan føre til at vi får en veldig rask smittespredning, som igjen kan føre til en økt belastning på helsetjenesten, sier Forland.

På spørsmål om hvilken rolle dette forholdet har i FHIs vurdering av nødvendig tiltaksbyrde framover, trekker han i tillegg fram doblingstida som en viktig faktor.

Scenarioene som ble lagt fram før jul tok utgangspunkt i en doblingstid på mellom 2,4 og 4 dager. De indikerte, ifølge instituttet, at utbruddet kunne holdes under kontroll med en doblingstid på fire dager, dersom smitteverntiltak i tillegg reduserte smitteraten med minst 40 prosent.

Doblingstida har siden holdt seg på rundt seks dager.

- Det ser ut som vi klarer å flate ut smittekurven. Tallene har riktignok vært preget av jul og nyttår, da vi ikke har hatt normal drift av samfunnet. I tillegg har det vært mindre testing, som nå tar seg opp, sier Forland.

- Hva må til for at FHI vil anbefale store lettelser i restriksjonene?

- Vi prøver nå å styre etter belastningen vi har på helse- og omsorgstjenestene. Vi trenger å ha et smittetall som ikke blir for høyt, slik at vi ikke får for mange som blir innlagt i ukene framover. Akkurat hvor dette tallet er, vet vi ikke sikkert, sier Forland.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hva mange gjør feil når de benytter seg av selvtester. Video: Dagbladet TV Vis mer

Kan behandle 647 intensivpasienter

Ifølge VG viser en fersk kartlegging at Norge kan behandle 647 intensivpasienter i en krisesituasjon. Det er 555 flere enn coronapasientene som var innlagt ved norske intensivavdelinger mandag.

- En oppskalering til 647 vil være svært krevende for personellet og vil gi vesentlig redusert tilbud til øvrige pasienter. Det kan derfor opprettholdes bare over en kort kriseperiode, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til avisa.

Ifølge helsedirektøren vil en slik oppskalering føre til at andre pasienter må vente på behandling. Dette vil i større grad vil gå ut over dem med kroniske enn akutte lidelser, og gi sykehusene et stort etterslep.

Han peker også på at en stor andel av covid-19-pasientene er vesentlig mer krevende enn en «normal» intensivpasient.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer