- Dette kan bli den vitenskapelige sensasjonen

Et 150 millioner år gammelt øglefossil på Svalbard kan bli stort, sier paleontolog Jørn Hurum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| JANUSFJELLET, SVALBARD (Dagbladet): - Denne fiskeøglen ser ikke normal ut. Skjelettet er det rareste og mest spennende jeg noensinne har funnet av typen, sier virveldyrpaleontolog Jørn Hurum når Dagbladet besøker utgravingsstedet på Svalbard.

Førsteamanuensisen, godt kjent for Svalbard-monsteret «Predator X» og det kontroversielle «Ida»-fossilet, er på det forblåste og øde Janusfjellet med et team eksperter og studenter, for å grave opp 150 millioner år gamle mysterier.

- Mulig sensasjon Øglegraverne knytter særlig spennende til ett av fossilene de har funnet. I det forblåste og laginndelte utgravingsfeltet kan de nemlig lese øgleevolusjonen direkte.

SKITTENT: Paleontologi er ikke glamorøst, og består av lange dager og uker med graving og tunge løft, bare avbrutt av sove og spisepauser. Minst én av ekspedisjonsmedlemmene har fått store ryggsmerter i løpet av årets ekspedisjon, Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet
SKITTENT: Paleontologi er ikke glamorøst, og består av lange dager og uker med graving og tunge løft, bare avbrutt av sove og spisepauser. Minst én av ekspedisjonsmedlemmene har fått store ryggsmerter i løpet av årets ekspedisjon, Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet Vis mer

Det har gått fem millioner mellom det nederste og øverste øglefossilet forskerne har funnet i fjellsiden. Dermed kan forskerne trolig følge evolusjonen gjennom lang, lang tid.

- På det uvanlige fossilet har vi kanskje funnet en reduksjon i størrelsen på luffene. Fossilet vi fant øverst har nesten ikke luffer i det hele tatt, og noe liknende er aldri før beskrevet, sier Hurum.

VELTILPASSET: Fiskeøglene, som levde for mellom 245 og 90 millioner år siden, stammer fra landlevende krypdyr, men var så perfekt tilpasset et liv i vann at de endte med å likne på delfiner. Dette er en illustrasjon av en art som tidligere er funnet på Svalbard. Illustrasjon: Wikimedia Commons
VELTILPASSET: Fiskeøglene, som levde for mellom 245 og 90 millioner år siden, stammer fra landlevende krypdyr, men var så perfekt tilpasset et liv i vann at de endte med å likne på delfiner. Dette er en illustrasjon av en art som tidligere er funnet på Svalbard. Illustrasjon: Wikimedia Commons Vis mer

Han understreker at det fortsatt kan ta år med arbeid før de veit dette med sikkerhet. Fossilet er oppsmuldret og i dårlig forfatning, og vil kreve nøye studier før de kan være sikre eller vite mer om dyret.

- Dette kan bli den store vitenskapelige sensasjonen herfra i år. Den er ganske rå, sier Hurum.

LANGHALSET: Plesiosaurene hadde lange tynne halser, men nøyaktig hvilken funksjon det hadde er uklart, sier Hurum. Illustrasjon: Wikimedia Commons.
LANGHALSET: Plesiosaurene hadde lange tynne halser, men nøyaktig hvilken funksjon det hadde er uklart, sier Hurum. Illustrasjon: Wikimedia Commons. Vis mer

Se Hurum fortelle mer om funnet i videoen over.

- Slangeaktig hals Fiskeøglene, også kalt ichtyosaurer, var ikke dinosaurer, men stammet fra landlevende krypdyr som tilpasset seg et liv under vann. Beina ble over tid til styreluffer, og dyrene utviklet en delfinliknende form hvor halen ble brukt til framdrift.

Prinsippet er enkelt: Kroppsdeler som trengs spesialiseres og utvikles, mens mindre verdifulle lemmer blir mindre og fases ut. En parallell er hvalen, som i likhet med fiskeøglene stammer fra landlevende dyr, sier Hurum.

I år har teamet gravd opp to ufullstendige fiskeøglefossiler fra dyr som var mellom fire og seks meter lange. I tillegg skal knoklene fra en opptil sju meter lang svaneøgle (plesiosaurus) bringes hjem til Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo som arrangerer utgravingen.

- Svaneøglene likner ikke på noe vi har i dag. De hadde en liten rund kropp og en lang slangeaktig hals, sier Hurum. Nøyaktig hvilken funksjon den lange halsen hadde er ikke nøyaktig kjent, legger han til.

Døde på mystisk vis De marine krypdyrene hadde hurradagene i trias- og juratida fra 250 millioner til 90 millioner år siden. De var svært gode jegere, som blant annet skiltet med noen av de største øynene observert hos virveldyr.

Øynene var uvurderlig i jakta på såkalte ammonitter, en utdødd blekksprutart som på tida utgjorde hovedføden. Øglene var dessuten så tilpasset livet i vann, at de i motsetning til sine landlevende kusiner ikke la egg, men fødte levende unger.

Likevel får de dyktige jegerne sin siste gode dag en gang i overgangen mellom jura- og krittiden.

GLUPSK: Svalbard-monsteret «Predator X» ble funnet av Jørn Hurum under en tidligere ekspedisjon i samme område. Den hadde tenner som slangeagurker, og var den definitive kongen av næringskjeden på fiskeøglenes tid. Illustrasjon: Atlantic Productions
GLUPSK: Svalbard-monsteret «Predator X» ble funnet av Jørn Hurum under en tidligere ekspedisjon i samme område. Den hadde tenner som slangeagurker, og var den definitive kongen av næringskjeden på fiskeøglenes tid. Illustrasjon: Atlantic Productions Vis mer

- De får seg en alvorlig knekk og bare et par grupper overlever. Deretter dør de ut, lenge før dinosaurene. Hvorfor veit vi ikke, sier Hurum.

Graver gjennom fossiler Svalbard er hjem til den største kjente tettheten av marine reptiler i verden, og gir et sjeldent kikkhull inn i et helt økosystem som eksisterte for 150 millioner år siden. Forskerne vasser, bokstavelig talt, i levninger i fjellsiden.

- Vi måtte grave gjennom knoklene fra én øgle for å komme til den vi egentlig skulle ha, sier en av ekspedisjonsdeltakerne.

GIPSES: I bakgrunnen ligget et fossil støpt inn i gips. De skjøre og sterkt fragmenterte knoklene børstes ikke helt fram i felt. Foto: Hans A Vedlog/Dagbladet
GIPSES: I bakgrunnen ligget et fossil støpt inn i gips. De skjøre og sterkt fragmenterte knoklene børstes ikke helt fram i felt. Foto: Hans A Vedlog/Dagbladet Vis mer

På tida var Svalbard en havbunn som lå like langt syd som Oslo i dag. Døde dyr og slam la seg på bunnen i bløtkakelag etter bløtkakelag over millioner av år.

- Stedet vi står på nå var dekket av 300 meter vann, påpeker Hurum, og sier øygruppen ble dannet da kontinentalplaten kolliderte med Grønland og presset opp havbunnen.

- Helt unikt Deretter brukte isbreer millioner av år på å skjære seg gjennom landskapet som en kakekniv. Siden Svalbard er uten trær og med mye vind og erosjon som sliper ned fjellsidene, ligger lagene og fossilene nå blottlagt som sider i en bok.

EKSPLODOSAURUSER: Ett problem er såkalte «eksplodosauruser». Når dyret døde for millioner av år siden este de ut på grunn av magegass og sprakk. - Rumpa havner ett sted og hodet et annet, sier Hurum. Foto: Kjell Ove Storvik
EKSPLODOSAURUSER: Ett problem er såkalte «eksplodosauruser». Når dyret døde for millioner av år siden este de ut på grunn av magegass og sprakk. - Rumpa havner ett sted og hodet et annet, sier Hurum. Foto: Kjell Ove Storvik Vis mer

- Det ligger mye arbeid foran oss med å preparere og beskrive fossilene, men vi veit at materialet er helt unikt, sier Hurum, som graver i området for sjette gang.

- Det vi også håper er at dette var en kaldtvannsfauna. Det har ikke vært beskrevet før; en tanke har vært at tunge reptiler bare bodde i varme strøk. Her ser vi imidlertid isotoper som tyder på at vannet i snitt var åtte grader. Det er artig å sette sammen et helt nytt økosystem, men det ligger mye jobb bak det, sier Hurum.

Knust som kjeks Utgravingsarbeidet foregår under krevende og værharde forhold med opptil storm i kastene. Fossilene er ofte ikke hele og fine som på film eller i uhyre sjeldne tilfeller som «Ida», men ukomplette, fragmenterte, spredt og smuldret som kjeks etter tida under bakken.

UTMATTENDE: Teamet er to uker ute i felt og bor i telt, uten mobildekning. Middagene er i hovedsak frysetørket turmat. Foto: Kjell Ove Storvik
UTMATTENDE: Teamet er to uker ute i felt og bor i telt, uten mobildekning. Middagene er i hovedsak frysetørket turmat. Foto: Kjell Ove Storvik Vis mer

Størrelsen på en knokkelbit kan typisk være som tuppen av lillefingeren.

Derfor hentes de ikke helt fram i felt. Ekspertene børster til de første knoklene vises, og støper deretter all jorda som omslutter fossilet inn i gips. Den flere hundre kilo tunge pakken fraktes til Oslo med helikopter, båt og lastebil.

JANUSFJELLET: Dette området var havbunn for 150 millioner år siden, og lå like langt syd som Oslo gjør i dag. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet
JANUSFJELLET: Dette området var havbunn for 150 millioner år siden, og lå like langt syd som Oslo gjør i dag. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet Vis mer

Først etter lang tid med nøye sammenliming og preparering er fossilet klart til videre studier og beskrivelser.

- Du må knuse noen egg for å lage en omelett. Det er ikke verdens undergang om noen kommer borti en ryggvirvel under utgravingen, selv om det selvsagt er best å unngå. Men enkelte ting, som hodeskaller, er det bare noen få som får lov til å håndtere, sier Hurum.

BEVÆPNET: Alle ekspedisjonsmedlemmene har fått våpenopplæring. Årsaken er den konstante isbjørntrusselen på Svalbard. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet
BEVÆPNET: Alle ekspedisjonsmedlemmene har fått våpenopplæring. Årsaken er den konstante isbjørntrusselen på Svalbard. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet Vis mer

Feltekspedisjonen, som startet 2. august, varer i to og en halv uke.

NYSGJERRIGREV: En polarrev, døpt Joika, følger utgravingen nøye. Den pleier å komme innom leiren for å snuse rundt, sier Hurum. Foto: Hans A Vedlog/ Dagbladet
NYSGJERRIGREV: En polarrev, døpt Joika, følger utgravingen nøye. Den pleier å komme innom leiren for å snuse rundt, sier Hurum. Foto: Hans A Vedlog/ Dagbladet Vis mer