AKTIV ROLLE: Til tross for at regelen er at presidenten ikke skal blande seg inn i valgkampen i Tyrkia, har ikke president Recep Tayyip Erdogan klart å dy seg.  Foto: AP Photo / Burhan Ozbilici
AKTIV ROLLE: Til tross for at regelen er at presidenten ikke skal blande seg inn i valgkampen i Tyrkia, har ikke president Recep Tayyip Erdogan klart å dy seg. Foto: AP Photo / Burhan OzbiliciVis mer

Dette kan bli resultatet av det tyrkiske valget

- I ytterste konsekvens kan Erdogan sitte med all makt til han dør, sier Tyrkia-ekspert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ISTANBUL (Dagbladet): Det knives og kjempes i innspurten, idet tyrkerne skal velge nytt palrament søndag. Et valg som det sies kan bli et vendepunkt i Tyrkias historie.

Valget består av tyrkiske nasjonalister, prokurdiske sosialdemokrater, et konservativt regjerende parti med grandiose presidentreformplaner og ikke minst en republikansk hovedopposisjon som frykter stemmeflukt til kurderne.

Det republikanske folkepartiet (CHP) og nasjonalistbevegelsens parti (MHP) har størst oppslutning etter regjeringspartiet Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), men likevel er det prokurdiske HDP (Kurdernes demokratiske folkeparti) som er president Recep Tayyip Erdogans største frykt. Det er de som kan velte hans og AKPs planer om å endre grunnloven og gå over fra et parmentarisk- til et presidentsystem som ligner det amerikanske - noe som vil gi Erdogan økt makt. 

President på livstid Tyrkia-ekspert og Postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen, har skissert tre forskjellige scenarioer i forbindelse med valget.

Det første går ut på om HDP ikke kommer inn i nasjonalforsamlingen. For å komme inn må de over den usedvanlige høye sperregrensen på ti prosent. En sperregrense som gjør at selv om hele 20 partier deltar i valget er det bare fire som reelt kjemper om å komme i nasjonalforsamlingen ifølge meningsmålingene. Ifølge de siste meningsmålingene vipper HDP mellom 9 og 12 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLGER MED: Einar Wigen er postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han har vært i Tyrkia ved flere anledninger både ved Bosporus-universitetet i Istanbul, Svenska forskningsinstitutet i Istanbul samt Harvard-Koç Intensive Ottoman and Turkish Summer School i Cunda, Tyrkia. Foto: UiO
FØLGER MED: Einar Wigen er postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han har vært i Tyrkia ved flere anledninger både ved Bosporus-universitetet i Istanbul, Svenska forskningsinstitutet i Istanbul samt Harvard-Koç Intensive Ottoman and Turkish Summer School i Cunda, Tyrkia. Foto: UiO Vis mer

Sperregrensen ble til etter militærkuppet på 80-tallet, hovedsakelig som et middel for å holde kurdere og andre minoriteter unna nasjonalforsamlingen. I dag er omtrent alle partiene negativ til sperregrensen, men ingen har krevd den fjernet eller senket.

- Erdogan ønsker å gjøre landet om til en presidentstyrt republikk, og mest sannsynlig gi presidenten - altså seg selv - svært vide fullmakter. HDP under sperregrensen kan muliggjøre dette, sier Wigen.

Wigen tror ikke det er usannsynlig at AKP får nok representanter til å endre grunnloven, uten å sende forslaget ut til folkeavstemning. Da trenger de to tredjedeler (367) av 550 representanter, mens man trenger 330 stemmer fra nasonalforsamlingen for å kunne sende ut et grunnlovsendringsforslag til folkeavstemning. En grunnlovsendring må kunne appellere til velgerne for at den skal gå gjennom og AKP har typisk rundt, eller litt i underkant av 50 prosent av stemmene i befolkningen.

- I ytterste konsekvens kan Erdogan sitte med all makt til han dør.

Økonomisk krise Et annet scenario som Wigen skisserer er dersom HDP kommer over sperregrensen, samtidig som AKP beholder flertallet, men ikke får 367 representanter. Han tror dette er det mest sannsynlige scenarioet.

- Erdogan fortsetter som president, Davutoglu fortsetter som statsminister i hans skygge, mens AKPs indre spenninger vokser. Den tyrkiske boblen fortsetter å blåses opp, og man får relativt snart en økonomisk krise. Denne krisen er AKPs verk, og vil da være deres ansvar, utbroderer Wigen.

AKP har sittet med makten siden 2003, i 12 år, og har flere meritter på lista. De gjennomførte blant annet økonomiske reformer, satset på infrastruktur og deltok mer aktivt i utenrikspolitikk. Mange tyrkere mener at dagens Tyrkia er hva det er på grunn av AKPs prestasjoner, og er redd for at økonomisk nedgangstid dersom de satser på et annet parti.

Svak opposisjonsregjering Et siste utfall, som Wigen mener ikke er et veldig lystig et på grunn av konsekvensene det kan få, er at HDP kommer inn, AKP får ikke flertall, og enten MHP og CHP eller HDP og CHP danner en koalisjonsregjering.

- Selv om mange HDP-velgere nok vil foretrekke dette er problemet at en svak koalisjonsregjering fort vil komme i Erdogans skygge, og indre dynamikker i regjeringen gjør at Erdogan igjen vil fremstå som en handlingens mann i kontrast til de andre som «bare snakker» (dette er AKPs slagord i dette valget), forteller Wigen.

Han legger også til at en svak koalisjonsregjering vil raskt kunne utløse en økonomisk krise, og koalisjonen vil få skylden for denne, selv om det ikke var de som la til rette for den.

- Dette vil i så fall raskt føre AKP tilbake til regjeringskontorene, men jeg anser dette som lite sannsynlig, sier Postdoktoren ved Universitetet i Oslo, som følger nøye med på innspurten.

SE NOEN AV DAGBLADETS VIDEOER FRA TYRKIA: