Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dette kan hindre fall i boligprisene i 2015 og 2016

Sjeføkonom Shakeb Syed peker på flere forhold som kan hindre fall i boligprisene de kommende par årene.

BOLIGPRISENE: Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets peker på flere forhold som kan motvirke boligprisfall. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX .
BOLIGPRISENE: Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets peker på flere forhold som kan motvirke boligprisfall. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX . Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): - Boligprisene er på all-time high i absolutte termer, og langt over toppen før finanskrisen. Det i seg selv er imidlertid ikke nødvendigvis et boblevarsko - boligpriser er typisk ikke-stasjonære av natur og stiger over tid, skriver sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets ferske strategirapport.

Historisk høye boligpriser Syes peker blant annet på at boligprisene i et historisk perspektiv er høye også sammenlignet med fundamentale forhold som husholdningenes disponible inntekt og byggekostnader.

- De er riktignok ikke like høye som toppen før finanskrisen, men likevel høye. Dette gir grunn til årvåkenhet, sier Syed.

Men selv om veksten i norsk økonomi vil avta i 2015, tror han ikke at boligprisene vil falle de neste to årene.

Han peker på at boligprisveksten ikke bare er blitt drevet av etterspørselssiden, men kanskje vel så mye av tilbudssiden, og han tror nettopp tilbudssiden og lavere boligbygging vil fungere som en buffer mot fallende boligpriser.

Offentlig ansatte trenger boliger En annen buffer som kan virke mot et fall i boligprisene er at en stor del av arbeidsstyrken er ansatt i offentlig sektor.
I tillegg vil norsk økonomi være sterkere enn svensk og øst-europeisk, noe som peker mot fortsatt tilflyt av utenlandsk arbeidskraft. Inntektsfordelingen i Norge er i tillegg jevnere en i mange andre og Syed tror dessuten at etterspørselspresset kun vil falle moderat.
- Tar vi feil på det siste punktet, vil Norges Bank (og myndighetene) stimulere mer, sier han.

Nytt rentekutt? Men han er ikke sikkert på at det kommer et nytt rentekutt i mars neste år, slik mange andre har antydet.

Nå, etter at Norges Bank har kuttet en gang og åpnet døren for ett kutt til, tror Syed at et nytt kutt vil avhenge helt av løpende makrotall.

Rentekuttet i mars, som er priset inn 100 prosent i markedet for fremtidige renteavtaler (FRA-markedet), er også betinget av at oljeprisen forblir på dagens lave nivå.

— Hvis prisen stiger frem mot mars, og makrotallene blir som sentralbanken venter, tror jeg at Norges Bank kan utsette rentekuttet og se det litt an, sier Syed.

Høye inntekter og ekstremlån Rapporten forteller imidlertid også at andelen husholdninger med ekstremlån (fem ganger disponibel inntekt) har steget merkbart de siste årene, samtidig som denne gjelden utgjør en stadig høyere andel av husholdningenes totale gjeld.

Men selv om andelen ekstremlån i husholdningene har steget mye, blir ekstremgjelden båret av husholdninger med høy inntekt.

- Det er grunn til å tro at hovedinntektshaveren i disse husholdningene innehar høy utdannelse, er godt forbi etableringsfasen og dermed har et relativt stabilt inntektsgrunnlag også i fremtiden, sier Syed.

Ifølge rapporten sitter kun en lav (og fallende) andel husholdninger igjen med mindre enn én månedsinntekt etter at skatt, renter og alminnelige forbruksutgifter er betalt. Også disse husholdningenes gjeld har falt.

Kilder: SpareBank 1 Markets og Norges Bank.
Kapitalsterke banker
Samtidig har norske banker bygget opp betraktelig med kjernekapital siden finanskrisen.

Dette gjelder både DNB, lokale banker og regionbanker. Norske bankers kjernekapital som andel av totale eiendeler ligger på et høyt nivå, og en god del høyere enn i svenske banker.

- Det faktum at norske bankers risikovektede kjernekapitaldekning derimot ligger lavere enn svenske bankers, vitner altså ikke om svakere soliditet i norske banker, men heller at risikovektene norske banker forholder seg til er strengere enn for svenske banker, sier sjeføkomen.

Flere nyheter - Boligprisene eksploderer om vi ikke girer opp
Ser høyere boligpriser etter dagens dom
- Potensialet for fall i boligprisene er betydelig

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media