Dette kan sabotere Merkels prestisjeplan - og endre flyktningstrømmen til Norge

Fire punkter som kan velte Tyrkia-avtalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag er det klart til kamp mellom EU-lederne og Tyrkia på flyktningtoppmøtet. Ikke bare kan EU-landene sabotere seg selv, men de må også håndtere Tyrkia og følge loven.

Det blir ingen enkel øvelse. Og her kan du lese hvorfor.

Dette er planen: Hvis du ikke har sett avtalen fra forrige uke ennå, så les dette avsnittet. For dette er, kort oppsummert, EUs plan for å stoppe flyktningstrømmen til Europa og til Norge.

Alle som allerede har kommet til Hellas og som ikke har beskyttelsesbehov, skal sendes tilbake til Tyrkia. 

• Alle som nå drar fra Tyrkia til de greske øyene i båt, enten de har et beskyttelsesbehov eller ikke, skal returneres til Tyrkia. Og EU skal ta regninga. 

• For hver syrer som returneres til Tyrkia, skal EU-landene ta en syrer fra Tyrkia. Flyktninger som prøvde seg båtveien, havner bakerst i køa.

1. Må være lovlig EU-kommisjonens største utfordring akkurat nå er: Er den grandiose planen i det hele tatt lovlig?

Å automatisk snu alle flyktninger tilbake til Tyrkia, kan de ikke gjøre. Alle må få asylsøknaden sin behandlet individuelt, påpeker EU i dag. Tyrkia må erklæres som et trygt tredjeland å sende flyktninger tilbake til, fra Hellas. Og Tyrkia må faktisk kunne ta imot og beskytte alle disse som sendes tilbake.

Høykommissær Zeid Ra'ad Al Hussein har stilt spørsmål ved hva som skal skje med alle afghanere og irakere, når EU tross alt bare skal ta tilbake syrere.

- Min oppgave for møtet på torsdag og fredag er å sette sammen elementene vi trenger for å få dette forslaget lovmessig, på linje med EU og internasjonal rett, faktisk gjennomførbart, og selvsagt aksepterbart for alle de 28 medlemsstatene i EU, og for Tyrkia, sa EU-president Donald Tusk mandag morgen. 

- Dette er ingen enkel oppgave, og vi må gjøre det riktig. Det er åpenbart at det gjenstår hardt arbeid, påpekte EU-presidenten.

2. Hestehandel med Tyrkia Tyrkias president Recep Erdogan blir stadig mer autoritær, og beskrivelsen av aviser som tas over og journalister som saksøkes er ikke akkurat blåkopien på et EU-land. EU har fått massiv kritikk for å gjøre denne hestehandelen med Tyrkia i utgangspunktet, mens Erdogan strammer grepet.

- Det vi har sett så langt er en avtale mellom Tyrkia og europeiske ledere hvor de europeiske lederne sier: Du kan gjøre hva du vil i Tyrkia, som en autoritær leder, så lenge du hjelper oss på grensene. Det er en skitten avtale, sa Cumhuriyet-redaktør Can Dündar til Dagbladet i februar. Han er redaktøren som risikerer livstid i fengsel fordi Erdogan personlig har gått til sak mot ham.

Det Tyrkia får ut av EU-avtalen, er visumfrihet for tyrkere i Schengen - også i Norge. I tillegg skal flere kapitler åpnes i prosessen for tyrkisk EU-medlemskap. Og Tyrkia skal få penger.

Forhandlingene med Tyrkia vil bli knallharde, og EU må komme utav avtalen med sine verdier i behold.

3. Enige med seg selv At 28 EU-land skal bli enige om en så ambisiøs avtale er ikke «bare bare». EU-landet Kypros er naturligvis veldig skeptisk, ettersom Tyrkia har prøvd å opprette en egen stat på øya. Kypros går per nå ikke med på å se på prosessen for Tyrkisk EU-medlemskap

Kanskje betyr en EU/Tyrkia-avtale at fredsavtalen mellom Kypros og Tyrkia må ordnes.

- Bare hvis dette er mulig, kan vi gå framover her, påpeker EU-president Tusk i dag.

Og hvor skal EU gjør av alle disse syrerne som skal hentes ut av Tyrkia? Det er bristepunktet i avtalen for mange av EU-landene, deriblant Ungarn og Slovakia. EU-landene må bli enige om alle detaljene for avtalen, og interessene spriker i alle kanter.

4. Også var det i praksis, da... For her snakker vi flyktningkvoter. I en melding i dag understreker EU-kommisjonen at dette faktisk er nødvendig for at avtalen skal fungere.

Syrerne som hentes fra Tyrkia, skal fordeles utover Europa. Men Ungarn vil ikke ha noe med tvungne kvoter å gjøre og skal holde en folkeavstemning for EUs plan om obligatoriske kvoter.

Da EU besluttet å refordele 160 000 flyktninger i fjor (hovedsakelig fra Italia og Hellas), stemte Slovakia, Romania, Tsjekkia og Ungarn imot, og Slovakia saksøkte EU.

Et lysglimt er at det ikke er bestemt hvor 54 000 av de 160 000 flyktningene skal hentes fra, og da kan de ende opp som  «Tyrkia-flyktninger». Uansett blir det forhandlinger om enda en ny refordelingsavtale.

Som punktene over illustrerer: Først må EU-landene bli enige med hverandre i morgen torsdag og så må de alle bli enige med Tyrkia på fredag.

Vi har to spennende dager i venter.

Les også: Dette betyr Tyrkia-avtalen for Norge. Visumfrihet for tyrkere og flere kvoteflyktninger.