Dette kan være årsakene

ELVERUM (Dagbladet): I dag eller i morgen legger Jernbaneverkets uhellskommisjon fram sin rapport om togkatastrofen. Årsaksteoriene har vært mange siden ulykken skjedde. Her er en oversikt over hva som kan ha forårsaket ulykken:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJØRTE PÅ RØDT?

Mye tyder på at lokaltoget fra Hamar kjørte på rødt lys da det forlot Rudstad stasjon minutter før dødskollisjonen tirsdag 4. januar klokka 13.12. Denne teorien støttes av blant annet følgende forhold:

  • Vitner har forklart at lokaltoget fra Hamar bare sto 1- 2 minutter på Rudstad stasjon. Det kjørte inn på «dødssporet» uten at noe motgående tog hadde passert, og tre- fire minutter før rutetida.
  • Det skal foreløpig ikke være funnet tekniske feil på lyssignalet. Det er også veldig sjelden at teknikken svikter. Hvis det for eksempel går ei pære, er det en klar regel at lokføreren ikke skal kjøre uten å kontakte toglederen.
  • Sporveksleren på Rudstad stasjon er brutt innover. Det tyder på at lokaltoget sto slik at det ikke hadde tilknytning til sporet, men at det likevel kjørte inn på det.
  • Når lyset i den ene enden av toglinja (Rena) står i grønt, ligger det i systemet at det er nødt til å være rødt signal i den andre enden (Rudstad). Toglederne kan ikke overstyre dette. Lysene må alltid endres i begge ender.

HVORFOR PÅ RØDT?

Det som taler imot at lokaltoget kjørte på rødt, er at det virker helt usannsynlig at det skulle skje:

  • Når toget står i ro i 1- 2 minutter, har lokføreren god tid til å studere lyssignalet ordentlig. Han må derfor se at det lyser rødt, også om det for eksempel er solrefleks i signalet.
  • Lokføreren vet at det skal passere et motgående tog før han forlater Rudstad stasjon. Det ville være naturlig at han ringer og sjekker med toglederne, hvis den forventede passeringen ikke inntreffer.
  • Lokføreren kan ha fått beskjed fra toglederne om å kjøre på rødt, men det virker også usannsynlig i og med at det sørgående persontoget allerede hadde passert Rena.
  • Normalt ville føreren av lokaltoget se at sporveksleren ikke ligger inntil sporet han kjører innpå, og også kjenne det i toget når veksleren brytes innover. Hvorfor reagerer ikke lokføreren i dette tilfellet?
  • Lokføreren kan ha vært opptatt med et eller annet, som gjør at han ikke var konsentrert om kjøringen, da han etter alt å dømme kjørte på rødt. Hva han i tilfelle var opptatt med, er vanskelig å si. Det er ikke mye distraherende i togførerens rom, annet enn kaffekoking og mobiltelefonering. Normalt er det heller ingen andre personer i rommet, bortsett fra når konduktøren er innom.
  • Alle tog har en såkalt «dødmannsknapp», som lokføreren må trykke inn svært ofte. Hvis ikke det skjer, stopper toget. Det er derfor ikke særlig sannsynlig at føreren av lokaltoget har fått et illebefinnende.
  • Konduktøren satt etter all sannsynlighet sammen med lokføreren på Rudstad stasjon. Dette var helt vanlig. Det virker merkelig at ingen av dem reagerte hvis signallyset var rødt.

MOBILTRØBBEL?

Alle lokførere og konduktører har mobiltelefoner, som de kan bli kontaktet på av toglederne. Her er noen mulige grunner til at toglederne ikke fikk avverget togkatastrofen på Rørosbanen ved hjelp av mobiltelefonen:

  • Toglederne kan ha ringt feil nummer. Før hver togavgang testes mobiltelefonene. Minst en gang pr. dag settes det opp lister over telefonnumrene til togene som skal kjøre den dagen. Listene sendes til toglederne. I dette tilfellet ble slik liste sendt fra Trondheim til Hamar. Hvis det ble ringt feil nummer, må det enten ha vært sendt feil liste, eller så må toglederen ha benyttet seg av en gammel liste.
  • Lokførernes telefoner kan ha vært opptatt. Det kan være kjedelig å sitte og kjøre et tog over lange strekninger, så telefonene skal i mange tilfeller være flittig brukt, både til jobbsamtaler og privatsamtaler.
  • Toglederne kan ha glemt å ringe konduktørene, som også er utstyrt med mobiltelefoner.
  • Dekningen på mobilnettet kan ha vært så dårlig at toglederne ikke oppnådde kontakt med lokførerne. Mobildekningen i området der ulykken skjedde, skal være dårlig.
  • Hvis det var tekniske feil på lokførernes mobiltelefoner, finnes det ingen reserveløsning, annet enn at man kan kontakte konduktørene som også er utstyrt med mobiltelefoner.