HJERTET:  Slik ser det kunstige hjertet ut, som man nå håper skal kunne redde tusenvis av hjertepasienter i kø. Foto: Carmat.
HJERTET: Slik ser det kunstige hjertet ut, som man nå håper skal kunne redde tusenvis av hjertepasienter i kø. Foto: Carmat.Vis mer

Dette kunstige hjertet kan slå i opptil fem år

Første operasjon er nå utført. Midt i hjertet sitter det en norsk trykksensor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det franske selskapet Carmat kunne fredag kveld opplyse om at de hadde implantert et kunstig hjerte i en pasient.

Selskapet fikk grønt lys fra franske myndigheter i september til å teste de første kunstige hjertene på fire pasienter, og det har lenge vært annonsert at operasjonen skulle finne sted. Men fredag kveld kom altså bekreftelsen:

- Vi er glade for å kunne fortelle at den første operasjonen er gjennomført, selv om det er altfor tidlig å kunne trekke noen konklusjoner, opplyser Carmat i en pressemelding.

Operasjonen ble utført på sykehuset George Pompidou i Paris. Det er en mannlig pasient som har fått det nye hjertet, og han skal være «våken og i stand til å snakke».

Forbedring Kunstige hjerter er ikke noe nytt fenomen. De første modellene av denne typen hjerter kom for mer enn 20 år siden, og har blitt implantert i dødssyke pasienter som har ventet på en hjertetransplantasjon.

Carmats hjerte er imidlertid en forbedring av tidligere utgaver. Det er både mindre og varer lengre. Det likner også mer på et vanlig hjerte, og pasientene kan leve med et langt høyere funksjonsnivå.

Håpet er at dette hjertet skal kunne redde tusenvis av hjertepasienter som dør hvert år mens de venter på en donor, samt å kunne gi pasientene et tilnærmet normalt liv mens de venter.

Carmat selv mener at om lag 100 000 pasienter i USA og Europa skal kunne nyttiggjøre seg av deres kunstige hjerte.

Norsk sensor Det franske hjertet har også en norsk bestanddel. Det norske firmaet Memscap leverer trykksensoren som brukes i det kunstige hjertet, og «innmaten» er det Sintef som står for, opplyste Sintef for noen dager siden. 

- Vi utvikler prosesser og design for de små silisiumbrikkene som inngår i trykksensoren, og Memscap monterer sammen og pakker dem på en sånn måte at de blir svært stabile, sier Sigurd Moe ved Sintef IKT.

- Vi produserer også det skreddsydde trykkelementet. Trykksensorene har til nå vært brukt i fly som høydemålere, og trykksensoren som skal benyttes i hjerte, er av samme type, forteller han.

Fire år De største konkurrentene til Carmats kunstige hjerte er amerikanske SynCardia og Abiomed, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Syncardias kunstige hjerte er det eneste som er godkjent for bruk i USA og EU, og har blitt brukt 1200 ganger.

Det lengste en pasient har levd med et hjerte fra SynCardia, er fire år.