Sicario: Dagbladet møtte en sicario - en leiemorder - for et av de mektigste kartellene i Mexico i det som går mot å bli det blodigste året i landets moderne historie. Foto: Øistein Norum Monsen
Sicario: Dagbladet møtte en sicario - en leiemorder - for et av de mektigste kartellene i Mexico i det som går mot å bli det blodigste året i landets moderne historie. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Verdens farligste byer:

- Dette må gå fort. Jeg skal drepe noen klokka tre i natt

Kartellenes krig har vært med på å gjøre 2018 til et av de blodigste åra i Mexicos moderne historie.

CIUDAD JUÁREZ (Dagbladet):

31 174.

Det kunne vært folketallet i en mellomstor norsk by, som Moss, Halden eller Hamar. Men 31 174 symboliserer noe langt mindre hyggelig. Det er det nøyaktige antallet mennesker som ble drept i Mexico i de 12 månedene som gikk før nyttårsrakettene ble skutt opp og desember 2017 ble til januar 2018.

Klint inntil grensa mot USA, Texas og den amerikanske storbyen El Paso, ligger en av verdens farligste byer.

Ciudad Juárez.

Leiemordernes by.

GRAVER: Nærmest ukentlig finner lokale myndigheter nye lik gravd ned i og rundt Juárez. Bildet viser en modell av en hodeskalle, som lokale krimteknikere avdekket i Juárez. Foto: Herika Martinez / AFP / NTB Scanpix
GRAVER: Nærmest ukentlig finner lokale myndigheter nye lik gravd ned i og rundt Juárez. Bildet viser en modell av en hodeskalle, som lokale krimteknikere avdekket i Juárez. Foto: Herika Martinez / AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Der har noen blitt drept

Vår tolk, Miguel og kona - begge tidlig i 20-åra - forklarer hva korsene på hvert gatehjørnene betyr.

- Der har noen blitt drept. Der også, og ...

De hevder det ikke er så ille som mange skal ha det til. Men korsene som er malt på husvegger og gateskilt i de fleste hjørner av Ciudad Juárez forteller en annen historie.

Det samme gjør Miguels kroppsspråk. Øynene som titter opp mot bakspeilet avslører ham.

Han sliter med å forklare hva som skal skje, og han blunker mye. Telefonen ringer så fort bilen svinger inn på S Mart-parkeringsplassen.

«Hola Miguel».

Sjefen for et av de største kartellene i Mexico er på tråden. Han ringer fra et fengsel i USA, hvor han på et eller annet vis har skaffet seg fri tilgang til en mobiltelefon.

«El Jefe» skal garantere sikkerheten for møtet. «Slapp av, vi er ikke så fæle slemminger», sier han til Miguel.

Et par hundre meter unna venter en Sicario, en av kartellets leiemordere, som har gått med på å la seg intervjue av Dagbladet.

Miguel får beskjed om å kjøre opp bakken. Lysene fra skyskraperne på den amerikanske siden av grensa forsvinner i bakvinduet. Ned en gjørmete gate, forbi en liten butikk der tre små gutter leker.

50 meter nede i bakken roper Miguel, «vi skal rundt her».

Kulehullet i frontruta på den blå pickuptrucken utenfor huset, er en grei påminner om alvoret i situasjonen.

«Han ble hugget i hodet sju ganger med en machete.»

- For sju år siden var det ille. Ordentlig ille.

Et hundretall mennesker sitter på benker og langs grøntområdene i en liten park, en halv kilometer fra grensa til USA. «Alberto» stryker seg mot kinnet mens blikket flakker fra side til side.

- Folk blir kidnappet, utpresset og drept hver eneste dag. Det er trygt akkurat her vi står nå, men om du går 20 meter i en hvilken som helst retning, så får du problemer. Store problemer, sier «Alberto» og drar en finger symbolsk over halsen.

Man må være på vakt hele tiden, forklarer han.

BER OM HJELP: Det er ikke langt mellom plakater som denne, som viser etterlyste og savnede personer, i Juárez. Foto: Øistein Norum Monsen
BER OM HJELP: Det er ikke langt mellom plakater som denne, som viser etterlyste og savnede personer, i Juárez. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

For bare noen dager siden ble en ung mann skutt i hodet i den samme parken, midt på dagen.

Drapene, som alle knyttes til voldsepidemien som herjer i landet, kan i et overveldende antall tilfeller spores tilbake til noen få mektige narkotikakarteller. Kartellene har enorm makt i flere land fra Nord- til Sør-Amerika. Få, om noen, steder kan man føle kartellenes tilstedeværelse i større grad enn i Juárez.

- Det er mye kriminalitet her nå, men ikke i nærheten av så ille som for sju år siden.

Det var da «Albertos» fetter ble brutalt drept i kartellkrigen som herjet byen.

- Han ble hogd i hodet sju ganger med en machete. Den gang ble 20-25 menn og kvinner drept hver eneste dag. Men det er fortsatt ille, sier han med et blankt, nærmest resignert blikk.

I likhet med de fleste menneskene vi møter i Juárez vil han ikke at Dagbladet skal bruke hans ekte navn. Å få bilde på trykk i avisa er helt uaktuelt. Det mangler ikke på grusomme historier fra «Albertos» liv.

- Dette er ikke noe sted å bo. Men hva skal man gjøre? spør «Alberto» retorisk.

MASSEGRAV: Bildet viser nye graver og kister på en massegrav for uidentifiserte drapsofre i Juárez i oktober i år. Stadig må landområdene ved byens gravplasser utvides for å få plass til alle de drepte. Foto: Jose Luis Gonzalez / Reuters / NTB Scanpix
MASSEGRAV: Bildet viser nye graver og kister på en massegrav for uidentifiserte drapsofre i Juárez i oktober i år. Stadig må landområdene ved byens gravplasser utvides for å få plass til alle de drepte. Foto: Jose Luis Gonzalez / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Det var han

Men tilbake til bilen med kulehull, og den jakten på et svar.

«Juanita», en middelaldrende kvinne med sølvtenner og tatoveringer, leder an på vei inn i det lille huset, som ni personer, fem fugler og en pitbull kaller sitt hjem. Hun tar seg tid til å hilse høflig, før hun slår seg ned i sofaen med god utsikt til TV-en. Hun vil ikke gå glipp av siste episode av den dubbede amerikanske actionserien hun følger med på.

Miguel har så vidt rukket å sette seg ned i stolen før en storvokst mann kommer inn døra.

- Hei. Er det dere som er her for et intervju?, spør «Alejandro», som har kommet hjem til familien etter en lang dags arbeid.

«Si», svarer Miguel før han forklarer på engelsk at dette ikke er mannen vi venter på, men at også «Alejandro» er leiemorder for et av Mexicos mest beryktede karteller.

Det knuste vinduet i inngangsdøra, hullet i taket, sprekkene i de gule veggene og den beskjedne innredningen tyder på at han ikke tjener en formue på livet som leiemorder.

I det ene hjørnet av den lille gulmalte stua, er det ryddet plass til et alter. En statue av jomfru Maria og et bilde av en eldre kvinne, trolig en avdød slektning, omkranses av blinkende juletrelys i rødt og grønt.

- Det der er Jomfruen av Guadalupe. En viktig helgen for alle i Mexico, forklarer Miguel, før telefonen hans ringer igjen.

«OK. Si. Si.»

Miguel legger på. Det er som om han med ett har blitt blankere i panna.

- Det var han.

- Han er rett rundt hjørnet. Han ba meg fortelle dere at dette må gå fort. Han skal videre, sier Miguel.

ANGREP POLITIET: Tidligere denne måneden ble flere politibetjenter angrepet av leiemordere for et av kartellene i byen, ifølge lokale medier i Juárez. Her er lokalt politi i ferd med å storme et bygg i etterkant av hendelsen 13. desember i år. Foto: Jose Luis Gonzalez / Reuters / NTB Scanpix
ANGREP POLITIET: Tidligere denne måneden ble flere politibetjenter angrepet av leiemordere for et av kartellene i byen, ifølge lokale medier i Juárez. Her er lokalt politi i ferd med å storme et bygg i etterkant av hendelsen 13. desember i år. Foto: Jose Luis Gonzalez / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Vi skal drepe i natt

Stillheten har knapt rukket å legge seg over rommet, før kamphunden som har plassert seg på toppen av en mur ved nabohuset begynner å bjeffe. Noen er på vei.

31 174 drepte er et tall som sørget for å gjøre 2017 til det blodigste året i Mexico siden man begynte å føre drapsstatistikk i landet for 21 år siden.

I 2016 var det en økning på 22 prosent i narkotikarelaterte drap fra året før. 2017 toppet altså den blodige statistikken med god margin, og dessverre er det lite som tyder på at 2018 har vært noe bedre. For bare i mai i år ble det i snitt drept én person i landet hvert 15. minutt - og nå tyder alt på at 2018 har satt en ny grotesk rekord.

Tallet er nærmest ufattelig, og mannen som stormer inn i stua, en godt voksen mann i svart joggedress, og med en finlandshette på hodet, skal ha bidratt til den sørgelige summen.

Før han har sagt ett eneste ord, graver han ut hvitt pulver fra en liten pose med en bilnøkkel, snur ansiktet inn mot et av rommets hjørner, løfter på maska så nesa kommer til syne og sniffer pulveret.

Foto: Øistein Norum Monsen
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Så forklarer han hvorfor han har dårlig tid:

- Vi skal drepe noen klokka 3 i natt. Det er en fra en annen gjeng.

Det er ti år siden mannen, som i dag er i 40-åra, ble tatt opp som fotsoldat i kartellet. Siden har han drept 15 personer, hevder han.

- Det går i sesonger. Drap, altså.

- Det blir som en jobb

Han husker fortsatt sitt første drap, de andre tenker han ikke mye over.

- Det er klart det er vanskelig. Det gjør vondt den første gangen. Men når man først har drept noen, så blir det normalt. Det blir som en jobb, sier han.

Arrene han viser fram på overkroppen tyder også på at han har vært farlig nær døden flere ganger selv.

- Dette skjedde da jeg ble sendt ut på mitt tredje drap. De skjøt meg, sier han og drar opp genseren.

«Når man først har drept noen, så blir det normalt. Det blir som en jobb»

Han blir rasende når kameraet blir rettet mot arrene på magen. De kan være med på å identifisere ham, sier han.

Han er også redd for at noen skal kjenne ham igjen, og ber Dagbladet om å ikke bruke det ekte navnet hans. Også av hensyn til familien som bor i Texas. De får han knapt se eller snakke med. I Juárez er han alene.

- Dessuten bruker vi ikke navn. Alle sicarioene har hvert sitt nummer. Det er som grader i militæret, eller politiet.

«Snakker» med politiet

Han forteller om en hverdag der kartellet har full kontroll over hele området.

- Folk fra andre steder kan ikke komme hit for å selge narkotika, og de kan ikke komme hit for å skremme folk. De må passe på sitt eget område. Politiet sørger for at de holder seg unna oss. Hvis de kommer hit, så vet de hva som skjer.

- Er dere ikke bekymret for å bli tatt av politiet?

Han rister på hodet.

Leiemorderen forteller at dersom noen i politiet skulle prøve å blande seg inn i kartellets planer, så blir de «fjernet» ved hjelp av kontakter i politiet.

- Når det skal skje noe ulovlig så blir det fortalt til sjefene. Derfor tar de oss aldri, sier han.

Hver uke får han en sjekk i betaling.

- Jeg får betalt det samme om jeg dreper fem eller ingen. Men om folk ikke respekterer oss så blir de drept. Så enkelt.

«Sånn gjør jeg»: Kartellets leiemorder viser fram hvordan han går fram når han skal true eller skyte noen. Foto: Øistein Norum Monsen
«Sånn gjør jeg»: Kartellets leiemorder viser fram hvordan han går fram når han skal true eller skyte noen. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Han lyser opp når han forteller om hvordan de jobber, hva slags våpen de bruker og hvordan han går fram når han skal ta et annet liv.

- Vi har alt! Narkotika, damer, fester ... Vi har alt vi vil ha. Og jeg vet hva jeg driver med, sier han og viser hvordan han tar ladegrep på pistolen før han skal skyte noen.

Han var bare måneder unna å fullføre en universitetsgrad da han ble tatt opp i gjengen som fotsoldat i 2008. Han tar seg ikke lang betenkningstid før han svarer på hva han tenker om framtida:

- Jeg vil bare jobbe med dette, resten av livet.