BLE AVBRUTT:  Massemorder Anders Behring Breivik svarte på spørmål fra aktorene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BLE AVBRUTT: Massemorder Anders Behring Breivik svarte på spørmål fra aktorene. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Dette sa Breivik under utspørringen i dag, del to

Fikk spørsmål om hva han gjorde etter at han droppet ut av videregående.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter hovedpausa i Oslo tingrett i dag begynte aktorene Inga Bejer Engh og Svein Holden, å stille Breivik spørsmål. I tidsrommet 12.30 til 13.37 ble dette sagt i retten.  

Den første delen fra 12.30 til 13.37 kan du lese her

Følgende utspørring skjedde mellom 13.37 og 15.00.

Holden: Okay. Nå bet jeg meg merke i at du brukte ordet pompøs igjen. Tror det er en 15-20 ganger du har brukt det så langt i dag.

Breivik: Jeg kommer nok til å bruke det hundre ganger til.

Holden: Det aner meg, skjønner du, for jeg har lest avhørene dine.

Breivik: Ja.

Holden: Så da lurer jeg på, hva legger du i ordet pompøs?

Breivik: Nei...

Holden: Hva betyr det for noe?

Breivik: Hvis du representerer, la oss si en gruppe, og du ønsker å formidle det på en måte som optimaliserer propagandaeffekten, så formidler du på en pompøs måte. Så i stedet for å fortelle om fire svette karer i en kjeller, eller i et annet lokale, så bruker du andre beskrivelsesmåter.

Holden: Pynte litt på situasjonen?

Breivik: Ja, altså, man kan bruke det ordet også.

Holden: Ja. Ikler de fire svette kara en dress og hvite hansker, for eksempel?

Breivik: Nei, jeg har fortalt det som jeg ønsker å si om akkurat det. Men dette var for å understreke et poeng, og du spurte om hva jeg mente med pompøs. Men det er snakk om noen få militante nasjonalister, og alt som jeg har skrevet i kompendiet, stemmer. Men jeg malte en pompøs fremstillingsmåte.

Holden: Og så til slutt. Du holdt et innlegg på 73 minutter, var det en journalist som fortalte meg i sted.

Breivik: Ok.

Holden: Hva slags tilbakemeldinger forventer du på det innlegget?

Breivik: Jeg forventer ikke å få noen tilbakemeldinger overhodet, for jeg tror at absolutt alle medieselskaper i hele Europa kommer til å sensurere det i sin helhet. Det er det jeg tror.

Holden: Ja. Tror du ingen kommer til å omtale det?

Breivik: Jeg ... De kommer sikkert til å plukke ut svakhetene i det, og formidle det på en måte som latterliggjør meg eller saken min. Det tror jeg. Men jeg tror ikke det kommer noe meningsfylt ut av det innledningsforedraget.

Holden: Nei. Hva slags tilbakemeldinger ønsker du deg?

Breivik: Altså, det går ikke på meg. Altså, 22. juli handler ikke om meg i det hele tatt. Det ..., 22. juli var et såkalt selvmordsangrep. Jeg forventet ikke å overleve den dagen. Og folk snakker om at jeg er en narsissist. En narsissist ville aldri ofret livet sitt for noen eller noe. Så det gir ikke mening det, alle de påstandene som kommer.

Holden: Men, i og med at du nå har sittet og snakka da i en drøy time, og forberedt det, har vi skjønt, så regner jeg med at du gjorde det ut ifra et mål, et ønske. Hva ..., hva var ønsket og målet ditt med det innlegget du holdt?

Breivik: Målet er å prøve å formidle sannheten til Europa ... om hva som foregår. Rundt dekonstruksjonen av europeiske etniske grupper og europeisk kultur i forskjellige land. Spesifikt i Norge, for min del.

Holden: Greit. Da går ballen tilbake til Engh.

Engh: Får vi ta en pause da?

Arntzen: Ja, jeg tenker vi tar en, hvis vi kan ta en pause nå, så tar vi en tyve minutters pause frem til klokken to, og så fortsetter vi etter det. Retten hevet.

Arntzen: Da fortsetter forhandlingene. Bejer Eng, jeg lurer på om du bare kort kunne redegjøre for dagsorden ut dagen i dag, og morgendagen. Og da tenker jeg i relasjon til disse ulike temaene som du har bebudet, slik at vi også setter av nok tid for de andre til å stille sine spørsmål i tilknytning til de enkelte tema, ikke sant.
Engh: Ja, ja.
Arntzen: Hvor mye har du igjen av ditt første tema?
Engh: Ganske mye.
Arntzen: Ja.
Engh: Ja. Nå har jo dere fulgt opp det som Breivik har kommet med i dag. Og nå skal jeg, som jeg skisserte innledningsvis, nå skal jeg starte med å få stilt noen spørsmål til Breivik om hvordan veien har vært fra han sluttet på gymnaset og til han da flytte hjem til mor i 2006. Så det er den bolken som vi skal gjennom nå.
Arntzen: Ja. Er det mulig å si hvor lang tid du tror du kommer til å trenge til den bolken?
Engh: Ja, det vil gå resten av dagen i dag, og kanskje langt ut i morgendagen, kanskje hele  morgendagen også. Dette har vi snakket med forsvarerne om. Dette er vel kanskje det som vil ta mest tid. Det er litt vanskelig for meg å spå egentlig hvor lang tid det tar. Det kommer helt an på hvor mye tiltalte ønsker å svare på, hvor mye han svarer. Slik at ...
Arntzen: Jeg forstår at det er vanskelig å forutsi. Men det er satt av fem dager til forklaringen, slik at vi må passe på at vi holder oss innenfor den tidsrammen.
Engh: Ja, jada, jada, det har jeg i bakhodet.
Arntzen: Ja, det er kjempefint. Slik at vi porsjonerer og legger inn det vi mener er mest relevant. Og så får vi (ikke hørbare ord) hvis vi mener at det blir (ikke hørbare ord, dommer og aktor snakker delvis i munnen på hverandre).
Engh: Mens jeg først har ordet, så tenkte jeg at jeg kunne si at jeg har lagt fram en tidslinje på rettens bord, og til forsvarerne. Og det er bare en tidslinje som skisserer noen viktige hendelser i tiltaltes liv, da som vi nå kanskje kommer innom. Det er noen datoer. Jeg tenkte  jeg også kunne gi den til deg, Breivik, så kan du ha den. Det er ment som et hjelpedokument. Vi ser om vi vil ha behov for det. Når det gjelder den bolken vi skal gjennom nå, er det to permer i faktisk utdrag som det kan bli aktuelt å se i for retten. Og det er perm én og perm fem, bare så det er klart. I perm én så er det tatt inn en bolk som heter tiltalte, og i perm fem så er det en del som heter fra etterforskningen, som særlig da er inntatt dette manifestet. Men dette er da når det blir aktuelt eventuelt å henvise fra det. Som jeg sa til deg i sta, Breivik, så skal vi tilbake senere til Knights Templar-nettverket, hvordan det var i 2001 og eventuelt hvordan det er i dag. Men før det, så vil jeg gå litt tilbake i tid. Jeg ønsker å få hare litt om litt hvordan det var da du gikk på gymnaset. Vi vet at du sluttet på gymnaset på Oslo Handelsgym i tredje gym. Stemmer det?
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Ja. Og da bor du hos moren din?
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Kan du forklare meg om årsaken til at du valgte å slutte på gymnaset hvor du gikk det siste året?
Breivik: Det er vel ikke helt relevant til denne saken, er det det, å gå så langt tilbake.
Engh: Jeg bare lurer på ... (blir avbrutt, de snakker delvis i munnen på hverandre)
Breivik: Det eneste som er relevant er å dekke den perioden første gang jeg kom i kontakt med militante nasjonalister, og kanskje politisk aktivitet før det. Jeg ser det er veldig mye som tydeligvis dere ønsker å snakke om, som jeg ikke forstår relevansen av.
Engh: Nei...
Breivik: Og selvfølgelig, jeg har jo lagt merke til at media har gjort et stort poeng ut av min oppvekst, altså det er ikke relevant i det hele tatt. Jeg hadde en bra oppvekst. Jeg valgte å bli militant nasjonalist.
Engh: Nei, men jeg har ikke tenkt å gå inn på oppveksten din nå jeg. Jeg har bare tenkt å få høre hva du valgte å gjøre når du sluttet på gymnaset. Og da lurer jeg på hvorfor du sluttet på gymnaset?
Breivik: Det var fordi jeg startet et selskap, BH (navn utelates), sammen med en annen person, (ikke hørbart navn). Og det var et telefonselskap, som jeg skaffet en franchiseavtale med et amerikansk telekomselskap. Jeg skulle selge utenlandsk telefoni til minoriteter i Norge. Og sluttet jeg fra handelsgym i desember, drev det selskapet, og på grunn av, hva skal man si, samarbeidsproblemer mellom meg og (navn ikke hørbart), valgte jeg å avslutte det engasjementet et halvt år senere eller trekvart år senere.
Engh: OK. Men sluttet du på gymnaset fordi du ville begynne med noe annet enn å gå på skole. Eller var det et, et ...
Breivik: Ja, altså, jeg sluttet på handelsgym fordi jeg ønsket å drive det selskapet. Og på det tidspunktet så hadde jeg gjennomgått pensumet for tredje klasse. I hvert fall hadde jeg lest gjennom alle bøkene også for neste halvår. Så jeg følge at det ikke ville i meg så veldig mye. Og på det tidspunktet så følge jeg at, som en gründer så ville jeg ha 100 prosent eierskap i det selskapet jeg kom til å starte. Derfor er det ikke så kritisk viktig å formalisere utdanningen min, fordi man må være daglig leder i et eget selskap. Derfor følge jeg at det ikke var så kritisk viktig å fullføre.
Engh: Vil det si at du hadde lest gjennom tredjeklassepensum på forhånd, men at du så nødvendigheten av å ta artium.
Breivik: Jeg fikk ikke ... jeg så ikke relevansen i å ta ... formalisere det, nei.
Engh: Nei, OK. Det vil si at du da per i dag ikke har artium. Er det korrekt?
Breivik: Ja, et stemmer det.
Engh: I saken, så ligger det en del dokumentasjon på at du hadde mye fravær på gymnaset det siste året. Hva var grunnen til det?
Breivik: Det er jo i sammenheng med, når jeg jobbet opp startkapital til det selskapet, så jobbet jeg deltid i et salgsselskap, primært telefonsalg. Da jobbet jeg veldig mange kvelder, som det gikk ut over skolen.
Engh: OK.
Breivik: Så det er årsaken.
Engh: Men var det et bevisst valg fra din side, da?
Breivik: Det var et bevisst valg, ja.
Engh: Når du ... har du da skaffet deg noe utdanning utover dette?
Breivik: Ikke en formell utdanning, det har jeg ikke. Men jeg har gjennomgått ... jeg syns jo studier er viktig for å tilegne seg kunnskap. Derfor har jeg studert veldig mye, mange temaer. Og jeg vet at for en person som ikke har formalisert utdanning, så er det viktig å i hvert fall kunne beskrive kompetansen sin på en måte slik at det reflekterer kunnskapsnivået mitt. Og det var derfor jeg startet med dette å prøvde å lage en oversikt rett og slett over hvor mange timer jeg hadde studert hvert tema. Og det er derfor jeg har dette systemet som jeg har beskrevet overfor politiet, med totalt 15 000 studietimer. Her kommer det frem at jeg har uformell utdanning innenfor en rekke felt.
Engh: 15 000?
Breivik: Totalt 15 000 studietimer innenfor en del felt.
Engh: Ja, OK. Fra når da? Hvilken periode snakker vi om?
Breivik: Det er fra egentlig videregående og frem til i dag.
Engh: OK. Så da sier vi ...
Breivik: Kanskje ikke i dag, men frem til 2010.
Engh: Da sier vi 97 da, som du slutta på handelsgym.
Breivik: Fra cirka 98 til 2010.
Engh: Ja. Og da sier du 15 000 timer?
Breivik: Studietimer.
Engh: Ja. OK. Hvorfor har du regnet ut det?
Breivik: Jo, det er akkurat den årsaken som jeg oppga i sted. At for personer som ikke har formell utdanning, som veldig mange gründer i Norge ikke har, er det viktig å prøve å formidle sitt kompetansenivå ved å bruke, hva skal man si, spesifikke markører. Og da er jo studietimer som er det mest naturlige å bruke. Det (ikke hørbart ord) kanskje veldig rart for en person for en person som har en organisert grad. Men blant gründere så er det ikke så unormalt. Det er noen som gjør det på den måten, for i hvert fall å prøve å gi et ... å formidle den kunnskap som man har fått.
Engh: Hvordan klarte du å ... (blir avbrutt)
Breivik:  Men derimot altså ... man kan jo selvfølgelig ikke bruke det når man søker på en jobb. Det er det store drawbacket. Så ... Men derimot, det blir jo, man kan jo selvfølgelig ikke bruke den når man søker på en jobb.

Engh: Nei.
Breivik: Det er det store drawbacket.
Engh: Ja.
Breivik: Så det er jo store drawbacks selvfølgelig.
Engh: Men hvis man ikke skal bruke det når man skal søke på en jobb. Hva skal man bruke det til da?
Breivik: Nei, man kan bruke det i forbindelse med engasjement hvor det er viktig å påpeke at man har et kunnskapsnivå som reflekterer de timene man har studert. Altså for eksempel, hvis man, la oss si da har studert 15 000 studietimer innenfor en rekke felt, man formidler et inntrykk der man har kun to år på videregående, da vil det gi et feil inntrykk til den personen du prøver å kommunisere med. Så det er den sammenhengen.
Engh: Men hvordan klarte du å komme fram til dette tallet?
Breivik: Det er, det er veldig generelt og rundt tall, jeg nevner i en oversikt for 2010 tror jeg, eller 2009, nettopp med tanke på å prøve å formidle det kunnskapsnivået jeg har, fordi jeg visste at (pause) i noen sammenhenger så ville det bli brukt mot meg at jeg ikke hadde formalisert utdanningen min.
Engh: Hvem skulle du bruke disse 12? (uklart) millionene for?
Breivik: Det var vel blant annet kompendiet.
Engh: Skrev du om dette i kompendiet, hvor mange studietimer du hadde?
Breivik: Jeg tror det. Mm, ja.
Engh: Men hvorfor er det viktig å få med i kompendiet?
Breivik: Fordi det gjør det vanskelig for pressen å karaktermyrde deg etter at du har gjennomført et såkalt selvmordsangrep. Jeg ville gjøre det vanskeligst mulig for pressen å karaktermyrde meg på unødvendig mange måter i hvert fall.
Engh: Men du, når du snakker om 15 000 timer. Hva regner du inn der da? Hva slags type lesning eller informasjonsinnhenting er det du trekker inn?
Breivik: For eksempel, for å ta et veldig isolert felt som går på teknisk analyse innenfor aksje så er det for eksempel candlestick (?) og spesifikk teknisk analyse knyttet til det spesifikke feltet, det er eksempelvis har gjennomgått ti forskjellige bøker og jeg har mye kunnskap på det feltet, og da føler jeg at alle de studietimene jeg har lagt ned i det feltet bør, bør formidles for i hvert fall å gi en indikasjon på at jeg kan noe innenfor det feltet da i hvert fall, selv om det ikke er formalisert, men jeg forstår jo at det ikke er noen legal måte å gjøre det på, men for folk som ikke har formalisert utdanningen sin så er det det eneste alternativet egentlig.
Engh: Men hvor er det du henter kunnskapen din fra primært?
Breivik: Nei, i det konkrete tilfellet så har jeg jo gjennomgått ti bøker på det feltet.
Engh: Kan du nevne navn på noen av de bøkene?
Breivik: Det husker jeg ikke. Det er veldig mange, du dekker i hvert fall et bredt felt innenfor teknisk analyse.
Engh: Er det andre felt du har vært opptatt av?
Breivik: Ja, altså, de feltene som jeg har vært mest interessert i er religionshistorie, religion, historie,
Engh: Hvor har du fått den kunnskapen fra, hvor har du hentet den fra?
Breivik: Det er ifra historiebøker, alt fra historiebøker til Wikipedia.
Engh: Hva har du brukt mest?
Breivik: Jeg har vel brukt Wikipedia mest. De engelske artiklene er ufattelig innholdsrike og..
Engh: Så når du nå har, du har jo i dag fortalt en del om historie, du har jo fortalt en del om historiske hendelser, er det hentet fra Wikipedia?
Breivik: Det er vanskelig å si, altså jeg har nok hentet de fra mange forskjellige kilder.
Engh: Kan du nevne noen av disse kildene?
Breivik: Nei, altså, om USA så atombombingen i Japan for eksempel, det lærer man jo på skolen, men i en politisk kontekst så finner man kanskje informasjon om det fra annet hold, hvor det er brukt i propagandaformål, altså det er viktig å se på meg som, hva skal jeg si, en selger, altså jeg selger et budskap, jeg selger en ideologi, og et syn, og det er viktig å se på meg i den konteksten, at intensjonen min er ikke nødvendigvis å komme med konkrete hendelser, men å bruke konkrete hendelser. Men det er alt fra andre forfattere, andre kulturkonservative forfattere eller, altså internett, det er..
Engh: Men hvor stor del av disse studietimene er ting du har lest på internett? Kan du, har du noen prosenter på det?
Breivik: Eh, jeg har lest, jeg har ganske mange bøker om økonomi, jeg kjøpte jo en del på engelsk, så, så det er jo en kombinasjon av vanlige bøker til internettbøker (utydelig), til fagrapporter som man finner på internett, til Wikipedia-artikler. Kanskje 70/30. Altså 70 digitalt, 30 fysisk.
Engh: Men i disse 15 000 timene, medregner du noen informasjonsinnhenting i forbindelse med det arbeidet du la ned i kompendiet?
Breivik: Det er inkludert ganske mange av de timene som jeg la ned i kompendiet, ja. For eksempel hvis jeg skulle gjøre reaschers på et felt jeg ønsket å dekke så måtte jeg lese ufattelig mye om det feltet, før jeg enten valgte den mest egnede artikkel eller essay, eller hvis det ikke var dekket fra før så måtte jeg jo skrive det selv. Men...
Engh: Er det noe du ikke regner med i disse timene?
Breivik: Det som man ikke regner med er avislesning og lese fagblader og sånne ting. Hvis du søker opp et felt for å studere det feltet, så, så regner jeg det som en studietime. Men jeg har stor forståelse for at den måten å presentere kunnskap på høres jo helt absurd ut, men det gir i hvert fall et inntrykk av at man har litt kunnskap om visse felt.
Engh: Er det viktig for deg å få signalisert?
Breivik: Nei, altså det er viktig å få signalisert at man ikke er kunnskapsløs, det er viktig å signalisere at man ikke er det.
Engh: Ja, ok. Men du i disse timene har du ført en logg i løpet av noen uker/dager, eller er dette...
Breivik: Det er bare en grov oversikt, bare. Det er ikke en nøyaktig oversikt.
Engh: Men hvordan har du klart å komme til en sånn grov oversikt?
Breivik: Jeg har resonnert meg fram til hvor mange timer det kunne være fra 1998 til 2010.
Engh: Husker du når du begynte å resonnere over disse timene?
Breivik: Jeg tror jeg har tenkt på det hele tiden fordi jeg har nok vært i den situasjonen hvor jeg har ønsket å forsvare min måte å tilegne meg kunnskap på. I gamle dager så var det jo to måter å tilegne seg kunnskap på, det var biblioteket og det andre var på en høyskole, mens når internett kom så ble det min måte å tilegne seg kunnskap på, fordi at man kunne gjøre studier, altså selvstudier, men selv i dag så er ikke det spesielt anerkjent og man må bare ta høyde for det, men...
Engh: Vurderte du på noe tidspunkt å få noe bevis for alle den, all den studietiden du hadde nedlagt?
Breivik: Nei, altså jeg kunne jo alltids vært interessert i en diplom for meg selv, neida, men eh, jeg ønsket ikke å prøve å lyve om det. Jeg sa at jeg har 15 000 studietimer, og det er ikke formalisert, så jeg hadde ikke planer om å formalisere det, jeg vurderte det før 2002, men når jeg kom i kontakt med de militante nasjonalistene i 2001 så er jeg ikke, jeg har ikke vurdert det i ettertid i stor grad.
Engh: Nei, for jeg ser at vi fant jo CV-en din på PC-en din når du ble pågrepet, og den har du også inntatt i manifestet, og der har du et eget punkt som heter utdannelse og der skriver du at fra 1998 til 2002 så skriver du bachelor business administration, hovedfag small business management, kveldsstudium/deltidsstudium, blanding av sertifisering fra American Intercontinental University, internettbasert kurs, fag og selvstudium deri fordypning i administrasjon, ledelse og forretningsutvikling, ikke akkreditert. Hva var grunnen til at du satte opp det i CV-en din?
Breivik: Årsaken var at jeg baserte informasjonsinnhenting på pensumlisten fra AIU, og i tillegg så hadde jeg ganske mange kurs, markedsføringskurs, salgskurs gjennom selskaper som jeg hadde jobbet i, i tillegg så hadde jeg studert de feltene som jeg referer til der på egen hånd, enten gjennom fysiske bøker eller gjennom i-boks eller informasjon som jeg hadde funnet på internett. Så jeg mener at det er ekvivalent med det pensumet.
Engh: Så når du da skriver at du har en bachelor, så mener du det på bakgrunn av at du har brukt mange timer på ...
(Breivik avbryter.)
Breivik: Jeg skrev jo der, jeg skrev jo der at den ikke var akkreditert, det vil jo i prinsippet si at man ikke har eksamen fra den graden, så det var ikke ukorrekt måte å si det på. Det var med utgangspunktet i listen fra, som jeg hadde tilegnet meg kunnskaper.
Engh: Ok, så da hadde du innhentet da den listen?
Breivik: Ja.
Engh: Men så lurer jeg på litt, hva, ser du på deg selv som en protestant eller hvor står du sånn i forhold til kirken?
Breivik: Jeg har ikke vært en veldig religiøs person, men det er ordtak som heter det fins ikke ateister i skyttergraver, og det er ordtak som er veldig korrekt. Hvis du vet at du skal gjennomføre en, en såkalt selvmordsoperasjon så blir man nok mer religiøs, men jeg har vært teknisk sett religiøs siden jeg var 15 år, men ikke noe spesielt.
Engh: Hvordan ser du på deg selv i dag?
Breivik: Jeg er registrert i statskirken, men jeg har vel større dragning mot den katolske kirken egentlig.
Engh: Ja, akkurat.
Breivik: Men jeg er fortsatt medlem i statskirken.
Engh: Ja, du skriver litt om dette i manifestet så vi kan jo komme tilbake til det etterpå. Har du hatt militærtjeneste?
Breivik: Nei, det har jeg ikke.
Engh: Hva var bakgrunnen for det?
Breivik: Eh, jeg fikk innkalling ved Behring (uklart) marketing, og da skrev jeg en søknad til militæret om jeg kunne få slippe sånn at jeg slapp å legge ned selskapet mitt, og så fikk jeg svar om at det ikke var mulig, så av hensyn til selskapet mitt, å slippe og legge ned det, så måtte jeg finne på en annen plan, for å slippe. Og da brukte jeg begrunnelsen eneomsorg for syk mor som begrunnelse, og da fikk jeg utsettelse fram til jeg ble 25, og da ble kravet frafalt.
Engh: Ok.
Breivik: Men i ettertid så angrer jeg på at jeg ikke gjorde det.
Engh: Hvorfor det?
Breivik: Nei, det er jo nyttig kunnskap i militæret. Spesielt for en som senere velger å bli militant.
Engh: Mm. Ja. Da har vi vært igjennom skolegangen din, utdannelsen din og så har vi sagt litt om religion, og så lurte jeg litt på da når du snakket om disse selskapene, og da forstår jeg deg slik at når du sluttet på Handelsgym så var det da et ønske om at du skulle starte egne firmaer og jobbe?
Breivik: Mm.
Engh: Som du ser på det skjemaet vi har der, eller i hvert fall det som vi har fått opplyst da, er at du jobbet i noe som het Direkteresponsservice, stemmer det? Er det riktig betegnelse eller?
Breivik: Eh, direkte responssenteret, ja.
Engh: Og ja, senter ja, det er jeg som har skrevet feil. Og da forstår jeg at der jobbet du fra rett før du sluttet på gymnaset?
Breivik: Ja, stemmer det.
Engh: Og det vi har fått opplysninger om er at der jobbet du fra 1997 som er det året du slutter, og fram til 2003.
Breivik: Ja, før det så jobbet jeg også for Acta Dialog Markedsføring..
Engh: Ja, det var ved siden av gymnaset det da.
Breivik:..som møtebooker, ja det var ved siden av gymnaset.
Engh: Men du, den jobben du hadde da i skal vi da kalle det DRS, det skiftet navn på et eller annet tidspunkt har jeg hørt, men hvis vi bruker den betegnelsen nå, var det en fulltidsstilling du da hadde fra 1997 til 2003?
Breivik: Jeg jobbet vel deltid, tror jeg, fram til DRK marketing ble lagt ned. Så tror jeg at jeg begynte fulltid der.
Engh: Ok. Kan du si litt om hva slags type stilling du hadde der og hva du gjorde i det selskapet i den perioden?
Breivik: Jeg tror at det, altså når jeg jobbet på Acta Dialog Markedsføring så var jobben min å booke møter for de selgerne som var, altså økonomene, men det var en salgsjobb, jeg jobbet med forskjellige salgsprosjekter mens jeg gikk på videregående.
Engh: Og etter at du sluttet på videregående da, når du da, fikk du noen andre oppgaver i firmaet da?
Breivik: Jeg tror jeg begynte på kundeserviceavdelingen.
Engh: Hadde du lederansvar?
Breivik: Eh, jeg ble teamleder, men jeg er ikke helt sikker på når jeg ble det.
Engh: Men det var en gang før du sluttet i 2003?
Breivik: Det var i hvert fall etter, ja det var før altså.
Engh: Ja, ikke sant, når du sluttet.

Breivik: De fikk også et nytt navn, de kalte seg selv etter hvert SNT. Så i den perioden, i det selskapet i hvert fall, så jobbet jeg på teknisk supportavdelingen, og kundeserviceavdelingen for bedrift og privat, og i kanskje største delen av engasjementet mitt der, så var jeg teamleder.
Engh: Jeg tenker tilbake, hadde du følelsen av at du gjorde en god jobb i dette selskapet?
Breivik: Ja, jeg hadde følelsen av det. Ellers så hadde jeg jo ikke fått forfremmelse.
Engh: Nei. Og så fortalte du i stad at du startet et selskap som het BH (navn utelatt), er det riktig?
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Ja, og det har vi notater på her fra politiet, at det ble startet i 1998. Så det var da altså mens du jobbet i DRS, da. Hva var det firmaet du snakket om tellerskritt, hva var på en måte innholdet i dette selskapet?
Breivik: Det er en franchiseavtale man gjorde med et amerikansk selskap, som, det var et call back-system som det originalt startet med, men så ble det noe som heter direct dial, ved at man rett og slett bruker en alternativ plattform til Telenor. Og hensikten er rimelig tellerskritt, og det var da utlendinger i Oslo som ville ringe til andre land, som var hovedgruppen. På det tidspunktet så var de tellerskrittene veldig dyre hos Telenor.
Engh: Og da startet du den med (ikke lydhørt) (navn utelatt) ...
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Hvor hadde dere lokaler hen?
Breivik: Det var i kjelleren min, i Konventveien.
Engh: Var det hos moren din?
Breivik: Ja.
Engh: Og husker du hvor lenge dere holdt på med det firma?
Breivik: Jeg vet ikke. Under ett halvt år, kanskje.
Engh: Og hvordan synes du det gikk?
Breivik: Det var ganske bra i utgangspunktet, men det skar seg fordi forutsetningen for at jeg skulle samarbeid med (ikke hørbart), var at han skulle hente inn en halv million kroner, og han klarte ikke å hente inn det beløpet. Samtidig så gjorde han ganske lite i selskapet. Følte jeg i alle fall.
Engh: Men når du avsluttet, hadde du noe fortjeneste, da, eller gikk du i null?
Breivik: Jeg hadde ingen fortjeneste. Jeg tror vi tapte kanskje 5000, så ... Det var veldig lærerikt i hvert fall.
Engh: Og så startet du et nytt firma, det var jo Holden inne på i går når vi gikk gjennom innledningsforedraget. Og der var det noe som heter Media Group AS. Den ble opprettet i september 1999.
Breivik: Ja.
Engh: Kan du si litt om hva slags firma det var? Og hva dere, eller du, drev med der?
Breivik: Media Group. Jeg var daglig leder og styreformann. Det var et aksjeselskap. Jeg hadde jobbet med utvikling, jeg og en som heter (navn utelates), utviklet prospektet for det selskapet med tanke på å hente inn, jeg tror det var tre millioner kroner. Og det baserte seg på anskaffelse av gavleveggsplasser rundt omkring i Oslo, og å distribuere billboardsreklame på disse plassene. Så målsettingen var enten å egenhendig selge inn den reklamekampanjen direkte til annonsører, eller så var strategi nummer to og prøve å selge det til Morr Group, eller Media Max. Som var de to utendørsreklameaktørene på det tidspunktet. Så jeg ansatte en person som jobbet for meg, og vi jobbet sammen vi to.
Engh: Hvor hadde dere lokaler hen?
Breivik: Jeg leide lokaler i Nedre slottsgate, tror jeg.
Engh: Var det her du møtte Lippestad første gangen?
Breivik: Ja, stemmer. Det var i samme kontorfellesskap.
Engh: Husker du hvor lenge du holdt på med det selskapet, når du solgte det?
Breivik: Det var under ett år.
Engh: Under ett år, ja ...
Breivik: Men i den perioden så ble jeg tilknyttet en som heter (navn, utelates) personer som også skulle hjelpe til i denne kapitaliseringsperioden.
Målet var jo i første omgang å hente inn tre millioner, men det viste seg å være vanskeligere enn de trodde i hvert fall. De forsøkte, og jeg forsøkte også.
Engh: Da solgte du til slutt, var sånn å forstå?
Breivik: Ja, det resulterte i at jeg havnet i en likviditetsskvis, fordi jeg bar hele dette prosjektet på mine egne skuldre. Så jeg hadde egentlig ikke noe valg, enn at jeg måtte selge innholdet i selskapet til en konkurrent. Og så tror jeg gikk i brake even. Så jeg tror jeg fikk totalt 100 000 for det.
Engh: Ja, nå skjedde det et eller annet her. Jeg vet ikke, er det ...
Arntzen: (ikke hørbart) Det tror jeg er air condition.
Engh: Ja, bare at vi ser det litt an. Fordi det er fryktelig kaldt her nede.
Arntzen: Blir det kaldt?
Engh: Ja, men kan vi ikke se litt hvordan det går.
Arntzen: Jeg tror vi har det på litt, så skal vi være oppmerksomme på (ikke hørbart).
Engh: Men vi har nå noen notater i saken som sier at du solgte det sånn rundt 2001. Stemmer det med hva du husker?
Breivik: Det kan stemme.
Engh: Ja, ok. Og at du da gikk brake even, du satt ikke igjen med noe da det var over?
Breivik: Stemmer.
Engh: Og når du har solgt det, da er du fortsatt i DRS og jobber der, forstår jeg?
Breivik: Jeg tror jeg gikk tilbake der i etterkant, ja.
Engh: Og så har vi hørt at du startet et nytt selskap igjen, som var et enmannsforetak som het City Group.
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Og det ble etablert i 2001, så det var samtidig som at du solgte det Media Group.
Breivik: Ja.
Engh: Hva slags, City Group, hva var formålet med det?
Breivik: Jeg tror utgangspunktet for at jeg gikk tilbake til DRS-senteret, var egentlig bare for å falle tilbake på en plattform hvor jeg kunne spare opp ny startkapital. Det var den eneste intensjonen med å jobbe der. Så snart jeg hadde ny startkapital, så gikk jeg i gang med et nytt prosjekt.
Engh: Og det nye prosjektet, det var da City Group?
Breivik: Jeg tror at jeg, altså, etablerte en, hva skal man si, en juridisk identitet. Som et selskap er. Uten å ha noe klar forretningsplan i begynnelsen. Jeg tror jeg eksperimenterte litt med et par prosjekter.
Engh: Også forstår jeg at det er her du ender opp med dette med diplomene ...
Breivik: Ja, stemmer. Etter hvert, det var jo da på høsten 2002, så eksperimenterer jeg med tre forskjellige forretningsmodeller. Og det viser seg at inntjeningen er klart best på det ene, og det er dette prosjektet som er selvfølgelig moralsk forkastelig prosjekt, men ...
Engh: Hvorfor er det det?
Breivik: Nei, altså, i utgangspunktet, juridisk sett, så er det faktisk ikke ulovlig. Det er i gråsonen, fordi at man har ganske klare klausuler for dem som bestiller, at man ikke har lov til å bruke det ulovlig også videre. Så det ble solgt som pyntediplomer.
Engh: Hva skulle de menneskene som kjøpte det, hva skulle de bruke de pyntediplomene til?
Breivik: Det kunne for eksempel, la oss si, filmselskaper som ønsket diplomer i bakgrunnen, i kulissammenheng, til at man har faktisk mistet sine diplomer i brann, så det var mange lovlige måter å bruke det på. Men så var det jo selvfølgelig mange da som hadde anledning til å misbruke det, hvis de selv følte for det. Så det var moralsk veldig dårlig prosjekt. Men juridisk så var det ikke ulovlig.
Engh: Hva tenkte du om lovligheten av det når du holdt på med det?
Breivik: På det tidspunktet så hadde jeg allerede kommet i kontakt med militante nasjonalister, og da forandret hele mitt fokus seg på at man da havnet i en situasjon hvor man faktisk ikke ønsket å bidra med skatteinntekter til et regime som støttet multikulturalisme og at man derfor følte faktisk nesten en plikt for å betale så lite skatt som mulig.
Engh: Ok, jeg forstår ...
Breivik: Det var som et resultat av det.
Engh: Ja, nei for sånn som ...
Breivik: Hvis jeg derimot hadde aldri havnet i det miljøet, og kommet i kontakt med de personene, så ville jeg nok ikke ha valgt det prosjektet. Fordi at hvis det hadde blitt kjent, jeg var livredd for at mediene skulle få vite om det, så er jo alle mulige karrieremuligheter over, fordi det er såpass, hva skal man si, moralsk betenkelig.
Engh: Skrev mediene noe om dette?
Breivik: Jeg tror det var en konkurrent av meg, faktisk, som tipset Aftenposten om det i 2004 eller 2005. Og ...
Engh: Hva skrev Aftenposten, da?
Breivik: Nei, de hadde fått navnet på en av mine ansatte (navn utelates). Og de skrev at det var noen som drev med dette i Norge, og at det var en amerikaner som hadde bedt norske myndigheter om å stoppe det selskapet, og så var visstnok den saken oversendt til Tor-Aksel Busch for en vurdering av lovligheten. Og på det tidspunktet så la jeg ned selskapet.
Engh: Hvorfor la du ned selskapet?
Breivik: Det var for å hindre at jeg ble eksponert i mediene, det var det som var marerittet. For det var ikke juridisk sett ulovlig, men det hadde jo vært ufattelig flaut. Hvis alle ...
Engh: Så du nedla selskapet fordi du var redd for at det ville bli fokus på at dette var ulovlig og at du ville bli fremstilt i mediene, er det det du tenker på, eller? Breivik: Jeg hadde fått veldig stor eksponering relatert til det, ja. Negativ eksponering.
Engh: Men så fortalte Holden i går at dette salget av disse diplomene genererte en del inntekter. Hvor gjorde du av de pengene?
Breivik: Nei, intensjonen var jo å sørge for at så mye som mulig av de pengene ble unntatt beskatning, og for å kunne klare det, så måtte man gjennomføre et, hva skal man si, gjennomført en strategi for hvitevasking. Og det var derfor jeg begynte å opprette konto i skatteparadiser, i Bahamas og i Latvia, jeg tror det var like før Latvia ble med i EU, ja, det var vel kanskje syv land.
Engh: Var det andre baltiske land, enn Latvia?
Breivik: Det var to land i Baltikum, og kanskje en tre fire land i Bahamas, og intensjonen med det, var å sørge for at så lite som mulig av det ble beskattet. Ok, de fleste av disse bankene i disse landene tilbyr pakker, hvor de gir deg et anonymt debetkort. Slik at du kan ta ut penger fra minibanker i Europa uten at det blir registrert. Så de har lagd pakker for folk som ønsker å hvitevaske, rett og slett. Så jeg tjente den første millionen når jeg var 24 år, og ja, jeg veit ikke jeg, fire millioner kanskje når jeg var 26.
Engh: Men når var det du innstilte dette salget av diplomet her, da?
Breivik: Det var i 2005, tror jeg, eller 2006.
Engh: Så når du flytter til moren din, så har du avsluttet denne virksomheten, er det riktig?
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Men da, når du avsluttet dette da en gang i 2005 eller 2006, har du noe tanker om hvor mye du da satt igjen med? Hvor mye penger du da hadde?
Breivik: Det er jeg ikke helt sikker på, men det er vel et par millioner.
Engh: Du har tidligere snakket om seks millioner, er det riktig?
Breivik: Ja, jeg har også sagt at jeg var veldig usikker på det. Jeg har prøvd å lage en oversikt over det tidligere. Men jeg har alltid sagt at jeg har vært veldig usikker på det beløpet.
Engh: Men er det riktig forstått at de pengene, uansett hvor mye det var, så var de da, mesteparten, på utenlandske kontoer?
Breivik: Ja, stemmer.
Engh: Hvis du i dag skal fortelle oss noe om hvordan, hva slags suksess du hadde med disse firmaene dine, hva vil du si da?
Breivik: Nei, jeg vil omtale det som at det var en læringskurve. BK Marketing det gikk jo veldig dårlig. Men jeg lærte ufattelig mye, derfor er jeg veldig takknemlig for å ha gått igjennom den læringskurven. Jeg tror det er en nødvendig kurve for alle forretningsmenn. Det er nyttig å gå på noen smeller, for du lærer ufattelig mye av det. Så jeg tror at for å få suksess, så må man ha gått på et par smeller.
Engh: Gjorde du til slutt suksess, synes du?
Breivik: Absolutt.
Engh: Kan du beskrive ...
Breivik: Altså, hvis du ser for deg hva som er realiteten i Norge, det er ikke mange nordmenn som klarer å tjene sin første million når du er 24 år. Hvis du ser på Røkke så tjente han det når han var 26 år, og Stordalen også når han var 26, jeg sammenligner meg selvfølgelig ikke med de, men for å illustrere at det er ekstremt vanskelig å gjøre finansiell suksess når man er så ung, og jeg klarte det. På et selskap som var lovlig faktisk selv om det var moralsk betenkelig.
Engh: Ok, men er det riktig oppsummert at du har prøvd ut en rekke ulike, hva det nå heter, ulike konstellasjoner, ulike firmaer eller ulike prosjekter som du ikke ender opp med noen særlig gevinst på, og så er det når du da starter med de diplomene i 2001 da sjenerer det store inntekter.
Breivik: Altså slik det blir fremstilt i media, som...
Engh: Men jeg er ikke så opptatt av media jeg nå, jeg er opptatt av hva du synes jeg.
Breivik: Det var du som sa det nå, hva sa du nå?
Breivik: At, hvis man legger til grunn hva som er beskrevet i media, at jeg så på det som en fiasko de to første firmaene, men hvis du kommer ut av et prosjekt i break-even, med masse kunnskap og kontakter, da er ikke, jeg ser i hvert fall ikke på det som fiasko selv om det økonomisk sett nådde break-even. Så jeg ser på det som en nyttig fase som var helt kritisk viktig for å kunne tjene penger i et fremtidig selskap. Så, men det var en læringskurve som var forutsetningen for å lykkes senere.
Engh: Så oppsummert i dag så tenker du at du gjorde suksess innenfor forretnings (uklart).
Breivik: Nei, jeg har alltid sagt at enten så gjør man finansiell suksess eller ikke suksess, men suksess baserer seg ikke bare på det finansielle, det går også på kompetanse og opparbeidelse av kontakter, venner, og så videre, så finansiell suksess, absolutt ikke. Men de to første selskapene var en nyttig læring.
Engh: Eh, ja, nå har vi snakket om skole, så har snakket om firmaene dine og da har jeg lyst til å spørre deg litt om ditt politiske engasjement. Du har vært aktiv, eller i hvert fall vært medlem av et politisk parti. Eh, kan du nå ser du på den tidslinjen som du har foran her. Den her ikke sant?
Larsen: Unnskyld administrator, før vi går videre med den tidslinjen, så er det sånn at de bistandsadvokatene som sitter i overføringsdomstolen de har ikke den, så spørsmål, går det an å legge den opp på skjermen, for da ser vi den, for ellers er det litt vanskelig å følge med.
Engh: Ja, nå har ikke jeg tenkt å bruke det, jeg tror nok at vi kan se.. (en del snakk mellom partene)
Engh: Men det er jo ikke sikkert at det kommer til å bli noe, det er jo spørsmål om Breivik er enig i disse datoene da, så får vi se.
Larsen: Men i og med at de ikke kan følge den på datoene, så ...
Berntzen: Da får dere være tydelige på datoene verbalt.
Engh: Ja, husker du når du engasjerte deg i politikken?
Breivik: Eh, ja, jeg snakket med politiet en del om det, mente å huske at jeg var 15, kanskje 16 år, men så har det vist seg, altså ifølge dem, at det har vært litt senere, var 17 år.
Engh: Altså den informasjonen vi har, var at du meldte deg inn i FpU i 1997, og da var du 18 år. Så skal du ha meldt deg inn i Frp i januar 1999, og da var du 20 år. Det er det vi har fått fra partiet.
Breivik: Ja.
Engh: Men husker du (uklart) hvorfor du valgte å melde deg inn i et politisk parti?
Breivik: Ja, altså utgangspunktet var vel bakgrunnen som jeg hadde, og de erfaringene som jeg hadde, som former deg som person og dine politiske meninger, og det var vel et resultat av oppveksten min og mine erfaringer fra Ris skole som var avgjørende for at jeg ønsket å melde meg inn i det partiet.
Engh: Husker da da hvordan du var som 15-16-åring? Hvordan, hva slags tanker du hadde om samfunnet og hvordan ting burde være da?
Breivik: Jeg var ikke veldig politisk aktiv når jeg var 15 år, det var jeg ikke. Men jeg husker at jeg hadde noen politiske synspunkter som lå helt klart på høyresiden.
Engh: Du har i manifestet ditt, der er bok tre som Holden var inne på i går, der har du et intervju med en, nå må du korrigere meg hvis det er feil, men altså et intervju med en anonym tempelridder, og i det intervjuet så framgår det jo rimelig klart at det er deg selv. Er det korrekt?
Breivik: Ja, det er jeg som blir intervjuet.
Engh: Du som blir intervjuet ja, ikke sant. Mm. Da har du nemlig et spørsmål som du da stiller til deg selv, om hvordan du da var og hvordan du tenkte da du var litt yngre. Så ønsker jeg bare å foreholde deg det. Skal vi se.
En annen aktør: Er dette noe vi også skal slå opp i?
Engh: Jeg tenker egentlig ikke, jeg tenker at det er greid å høre tiltaltes kommentar. Da er det på side 1644 i manifestet ditt, så er det et spørsmål som du da stiller til deg selv. «How do you view your own current political standpoint 15 years ago»? Og så svarer du: «I would most likely think I was a complete nut (uklart) due to the fact that I was ignorant about most issues then? Og da lurer jeg på, når du da snakker om 15 år tilbake I tid, når er det du refererer til da? Husker du det jeg har beskrevet sånn?
Breivik: Jeg tror det jeg forsøker å si der er at hvis jeg hadde sett meg selv for 15 år siden så hadde jeg tenkt at den karen der må være helt gal. Fordi at, det er vanskelig å vurdere hva som er radikalt, altså radikalitet går ofte over i en på en slik skillelinje at man kan begynne å mistenke det for irrasjonalitet. Det var i den settingen jeg skrev det.
Engh: Men når du referer til noe som var for 15 år siden, hvor gammel var du da, altså for det første når skrev du dette her?
Breivik: Jeg var vel 14-15 år fra det eksempelet.
Engh: Så du referer til deg selv som 14-15-åring?
Breivik: Jeg tror det var det som var ment ja.
Engh: Ja, ok. Men når du var 14- 15 år, eller før du meldte deg inn i politiske partier da, så du det hele bildet sånn som du gjør i dag?
Breivik: Nei, ikke i det hele tatt.
Engh: Nei.
Breivik: Men det som jeg har beskrevet i den delen, det er jo det faktum at jeg hadde en muslimsk bestekamerat i veldig mange år, og han kjente mange i B-gjengen og i A-gjengen. Ja, det har vel kanskje kommet fram at det kun v ar A-gjengen, men. På det tidspunktet var jeg i en hiphop-subkultur, eller i en gjeng, en hiphopgjeng, det var vel ved noen anledninger Blitz også fordi det var, ja hva skal man si, klare kontakter med hiphopere og Blitz-kulturen, og jeg så veldig mye, og som et resultat av de opplevelsene så ble jeg helt klart veldig høyredreid. Og det er vel det jeg har beskrevet akkurat i den seksjonen.
Engh: Så da velger du å melde deg inn som vi da har sett når du da var 18 år i FpU som er ungdomspartiet til Frp. Er det riktig?
Breivik: Ja, stemmer. Det som skjedde, altså det har jo skjedd masse før det, jeg har vært i, hva skal man si da, jeg har vært i fysisk, jeg har blitt utsatt fra voldsangrep fra muslimer og venner av meg også i Oslo.
Engh: Det skal vi komme, vi skal komme tilbake til dem, det kommer tilbake etterpå, det er en del av de tingene jeg skal spørre deg om. Men når du da meldte deg inn i partiet, så ser vi jo også her at du hadde en del verv, blant annet i FpU som er ungdomspartiet, så står det her at i januar 2002 så var du nestformann i Oslo vest FpU. Og så var du etter hvert styremedlem i Frogner FpU og så hadde du da verv fram til november 04 i FpU. Og i Fremskrittspartiet så står det at du var styremedlem i Frp lokallag Majorstuen, det er litt uklart kanskje hvor det var, men jeg tror at det var Majorstua, der starter du oktober 2001 og så fratrer du styreverv i Frogner november 2003.
Breivik: Mm.
Engh: Så det vil si at du har verv både i ungdomspartiet og i moderpartiet.
Breivik: Ja.
Engh: Ja. Hva var grunnen til at du valgte å engasjere deg på den måten?
Breivik: Nei, grunnen til at jeg fortsatt var medlem i ungdomspartiet var vel at det kostet kun 50 kroner i året, og at det var en kostnad som ikke var nevneverdig, og at man derfor kunne betale kontingenten. Det var vel årsaken.
Engh: Men disse vervene du tok? Var det?
Breivik: Man kan vel si at engasjementet mitt i FpU og Frp er ikke noe nevneverdig, eh, jeg hadde de vervene og i tillegg så var jeg medlem i kontrollutvalget for Majorstuen sykehjem i ett eller to år, og så var jeg varamedlem for Uranienborg skole på vegne av Frp, utenom det så har jeg ikke hatt noe engasjement, men jeg vil ikke omtale det som noe spesielt engasjement totalt sett. Det egner seg veldig bra som CV-fyll da.
Engh: Ja. Det står jo her at du har gått på noe som heter Politikerskolen i regi av Frp i mars og april 1999?
Breivik: Ja.
Engh: Hva lærte dere på denne politikerskolen?
Breivik: Det er bare generiske kurs som er knyttet opp mot partiprogrammet til Frp.
Engh: Generiske kurs? Hva er det?
Breivik: Ja, man kan vel kanskje si at det er alt fra debatteknikk til prosesser relatert til bydelsutvalg, alt som kan tenkes å ha relevans for politikere som jobber på bydelsutvalgnivå.
Engh: Når du da i denne perioden fra du meldte deg inn og til du da ikke ble noe, hvor du sluttet i disse vervene i 2004, hva var du opptatt av når du var med i politikken? Husker du noe om det?
Breivik: Nei, jeg tror at fram til 2001 så var jeg opptatt av å tjene penger, det var det eneste som interesserte meg. Men i tillegg til det så var jeg veldig også, jeg var veldig opptatt av innvandringspolitikk og kulturpolitikk, og det har jeg vært siden jeg var 15 år. Men, altså, karrieremessig så var jeg nok mest interessert i å tjene penger før 2001.
Engh: Før 2001?
Breivik: Mm.
Engh: Så da fra -99 til 2001 så var du opptatt av å tjene penger og det var da du..
Breivik: Ja, du kan vel si til 2002 kanskje da.
Engh: Til 2002. Ja. Du, politiet har jo sett litt på hvor aktiv du har vært blant annet på nettet i den perioden hvor du var politisk aktiv. Og da har de gått gjennom og sett på noe som heter FpU-forum.
Breivik: Mm.
Engh: Da for perioden 2002 til 2003. Og i perioden 2002 til 2003 så skal du ha hatt totalt cirka 231 innlegg på dette nettstedet. Husker du noe om innholdet i den aktiviteten din? Hva du var opptatt av da?
Breivik: Jeg tror at det i hvert fall på et tidspunkt så var jeg opptatt av å avansere i partiet.
Engh: Hva sa du nå?
Breivik: På et eller annet tidspunkt så var jeg opptatt av å prøve å avansere i partiet, så da forholdt jeg meg innenfor rammene av politisk korrekthet for det partiet. Og det var etter de punktene, som, jeg hadde vel skrevet en eller annen gang at jeg synes islam var bra eller noe sånt, jeg tror jeg tok meg selv i det og tenkte at det er ikke mulig å være så hyklersk for jeg mener jo det stikk motsatte, men poenget mitt er at jeg var veldig forsiktig med å si hva jeg egentlig mente. På det (uklart). Og det har jeg egentlig, jeg har holdt en ganske moderat linje etterd et også.
Engh: Når var det? Hva var det du var forsiktig med å si hva du mente?
Breivik: Nei, de innleggene som du refererte til der, de var fra 2002 til 2003 kanskje.
Engh: Da prøvde du å holde en litt lav linje, er det du sier, eller?
Breivik: Ja, altså, jeg formidlet i hvert fall ikke det jeg mente.
Engh: Nei.
Breivik: Men jeg formidlet det som kanskje var gunstig for en person som ønsket å avansere i et parti.
Engh: Så på det tidspunktet så ønsket du å avansere i Frp.
Breivik: Nei, altså jeg har snakket med politiet en del om datoene her fordi i utgangspunktet så kjørte jeg to løp, jeg hadde investert en del i politikken så jeg ville se hvor det førte hen og tenkte at greit jeg skal ...

(NTB)

UTSPØRRING:  Statsadvokatene Svein Holden (38) og Inga Bejer Engh (41) spurte ut Breivik i retten i dag. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
UTSPØRRING: Statsadvokatene Svein Holden (38) og Inga Bejer Engh (41) spurte ut Breivik i retten i dag. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer