STORMER IKKE AKKURAT FRAM : President Barack Obama vil høyst sannsynlig miste flertallsstøtten fra demoratiske partifeller i Representantenes hus etter nattens Kongressvalg i USA. Foto: Larry Downing/REUTERS.
STORMER IKKE AKKURAT FRAM : President Barack Obama vil høyst sannsynlig miste flertallsstøtten fra demoratiske partifeller i Representantenes hus etter nattens Kongressvalg i USA. Foto: Larry Downing/REUTERS.Vis mer

Dette ser ikke bra ut, Obama

- Nattens valg blir enten et nederlag eller en katastrofe for Demokratene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbaldet): I dag går de av amerikanerne som ikke allerede har stemt per post til stemmelokalene i USA. De skal velge 39 guvernører, alle de 435 representantene til Representantenes hus, og 37 av 100 senatorer til Senatet.

Det blir etter sigende en nedbrytende affære for sittende President Barack Obama og hans parti Demokratene.

De aller siste tallene fra det anerkjente amerikanske nettstedet Realclearpolitics tilskriver nå 224 seter til Republikanerne og 167 seter til Demokratene i Representantenes hus.

Det betyr - hvis disse tallene står seg etter dagens valg, noe «alle», kanskje med unntak av noen fortsatt valgkampkjempende politikere, forventer at de vil gjøre - at Demokratene vil miste flertallet de har hatt i «Huset» siden valget i -08.

I Senatet vil imidlertid Demokratene antagelig beholde flertallet, men det knapt. Ifølge meningsmålingene gjort av Realclearpolitics vil Demokratene sitte igjen med 48 seter i Senatet etter valget, mens Republikanerne vil ha 45.

Nederlag eller katastrofe
Prognosene istemmes av kommentatorer verden over, det også av forfatter og Minerva-kommentator Jan Arild Snoen. I hans siste analyse av dagens Kongressvalg gjentar han det han i lengre tid har spådd vil bli utfallet av valget.

- Nattens valg blir enten et stort nederlag eller en katastrofe for Demokratene, skriver Snoen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Altså vil uansett ikke nattens valg kunne bli en suksess for Obama.

Demokratene vil helt sikkert tape Huset, også ifølge Snoen, noe som vil være et stort nederlag for Obama, som da ikke lengre vil kunne regjere med flertallsstøtte fra begge kongresskamrene.

- I Huset trenger republikanerne 39 nye seter for å få flertall. Amerikanske eksperter mener at de kommer til å vinne et sted mellom 50 og 60, og konsensusestimatet har krøpet jevnt oppover i det siste. En gevinst på opp mot 70 vil ikke lenger overraske, selv om det vil være et meget hardt slag for demokratene, skriver Snoen.

Skulle Demokratene også tape Senatet, noe Snoen heller ikke anser som utelukket, ville katastrofen være et faktum.

Obama vil dermed måtte benytte seg hyppig av vetoretten sin i Kongressen, dersom han ikke vil la seg overkjøre av eller kompromisse med Republikanerne, og amerikansk politikk vil kunne komme til å stagnere fullstendig.

- I Senatet har jeg gått fra 47-48 republikanere i sommer til 48-49 i høst. Nå tror jeg på 49-50, skriver Snoen.

Skjer det, at Republikanerne får 50 seter i Senatet, vil Demokratenes flertall være tapt. Antall seter vil splittes på midten.

Republikanerne må riktignok få enda flere seter enn det dersom de skal forhindre Demokratenes overhånd i Senatet.

- Får de 50, vil visepresident Biden ha den avgjørende stemmen i Senatet, skriver Snoen.

USAs visepresident, som siden januar 2009 har vært Joe Biden, er Senates President.

Mobiliserer de republikanske velgerne
Etter at President Obama vant presidentvalget og Demokratene «vant» Kongressvalget - de tok flertallet i begge kamrene - med et realt brak for to år siden, kan det framstå utrolig at Republikanerne nå synes å dundre fram på meningsmålingene.

En side av saken er økonomien, som stadig trekkes fram som grunn nummer én for at Obama taper terreng. Han har ikke maktet å gjøre noe på to år med den nå 10 prosent høye arbeidsledigheten og den kritiske boligsituasjonen blant amerikanere som oppstod etter finanskrisen.

Snoen trekker imidlertid fram to andre hovedkilder bak Republikanernes gevinst.

For det første mobiliserer nå Republikanerne - blant annet gjennom Tea Party-bevegelsen - en større andel av velgere som vanligvis stemmer på dem eller sympatiserer med dem, men som ved forrige valg unngikk å stemme. 

- Dette er særlig viktig i et mellomvalg, der omkring 37-38 prosent stemmer, skriver Snoen, som noe mistroende også refererer til den amerikanske Gallups prognoser om at rekordmange 45 prosent vil stemme denne gangen.

Stemmer faktisk 45 prosent av alle stemmeberettigede amerikanere ved nattens valg, vil ifølge Gallups siste måling republikanske kandidater få 15 prosent flere stemmer enn demokratiske kandidater. Stemmer bare de som allerede har registrert seg for valg, vil republikanske kandidater kun få en ledelse på 4 prosentpoeng mot Demokratene (48 prosent mot 44 prosent av stemmene).

- Dette understreker viktigheten for Republikanerne av at flere Republikanere stemmer denne gangen, melder Gallup.    

De uavhengige velgerne
Den andre hoevdkilden til Republikansk framgang tilskriver Snoen uavhengige velgere - velgere som verken definerer seg selv som Demokrater eller Republikanere.

 TAXED ENOUGH ALREADY : Sarah Palin, tidligere visepresidentkandidat for Republikanerne og nåværende leder av den såkalte Tea Party-bevegelsen, snakker under en valgkampsrally for Republikanerne i Orlando. Sammen med Tea Party-bevegelsen - Taxed Enough Already-bevegelsen - er hun nå iferd med å få flere svært høyrekonservative og "grunnlovstroe" Republikanere inn i den amerikanske Kongressen. Foto: Scott Audetet/REUTERS.
TAXED ENOUGH ALREADY : Sarah Palin, tidligere visepresidentkandidat for Republikanerne og nåværende leder av den såkalte Tea Party-bevegelsen, snakker under en valgkampsrally for Republikanerne i Orlando. Sammen med Tea Party-bevegelsen - Taxed Enough Already-bevegelsen - er hun nå iferd med å få flere svært høyrekonservative og "grunnlovstroe" Republikanere inn i den amerikanske Kongressen. Foto: Scott Audetet/REUTERS. Vis mer

- I 2008 hadde Obama et forsprang på omkring 10 prosent blant disse, ifølge valgdagsmålingen. I år vil republikanerne trolig ha et enda større forsprang, skriver Snoen.

Ifølge Gallup leder Republikanerne med 28 prosentpoeng mot Demokratene blant de uavhengige velgerne.

Konservativ politisk kultur
Republikanernes framgang lar seg riktignok også forklare med andre, noe mer overordnede strømninger. Det dreier seg om amerikansk politisk kultur.

Det vil si, svært mange amerikanere er tradisjonelt sett motstandere av høye skatter og utbredte statlige tjenester - «big government». Som konservative, «conservatives», støtter amerikanere snarere opp om lavt skattenivå og «small government».

Ifølge nettstedet Rasmussen sier hele 65 prosent av amerikanske velgere at de nettopp foretrekker det sistnevnte.

- Bare 25 prosent svarer i en undersøkelse blant amerikanske velgere at de foretrekker høyere skatter og et bredere tildbud av statlige tjenester, står det skrevet på Rasmussen.

86 prosent av republikanske velgere og 77 prosent av uavhengige velgere foretrekker «small government». Det samme gjør 32 prosent av demokratiske velgere. 50 prosent av de demokratiske velgerne foretrekker til gjengjeld «bigger government».

Ikke lenger rom for «Obama-aktivisme»
Slik sett er det også logisk at Republikanerne går fram på meningsmålingene og vil komme til å vinne Representantenes hus i natt, da det er Republikanerne som gjennomgående fronter «small government».

Demokratene har heller ikke tradisjonelt sett vært gjennomgående for «big government», som amerikanere fra venstre til høyre sidestiller med det å være sosialistisk.

 ET KNIPPE HÅPFULLE : Obama-supportere holder opp kampanjeskilt på Demokratenes National Comitee (DNC) få dager før vaglet. At disse stemmer demokratisk i natt er det minste Obama kan håpe på.  Forto: REUTERS/Larry Downing.
ET KNIPPE HÅPFULLE : Obama-supportere holder opp kampanjeskilt på Demokratenes National Comitee (DNC) få dager før vaglet. At disse stemmer demokratisk i natt er det minste Obama kan håpe på. Forto: REUTERS/Larry Downing. Vis mer

Så har riktignok Obama stått i spissen for en utvidelse av statlige tjenester - blant annet av helsetjenesten - som USA tidligere aldri har sett maken til.

Det skaffet ham og Demokratene i Kongressen et vel av stemmer i 2008. Nå ser «Obama-aktivismen» ut til å straffe ham hardt.

I perioden 2004 til 2008 var andelen amerikanske velgere som svarte at de var «conservatives» og ville ha «small government» uvanlig lav, bare 50 prosent, ifølge Snoen.

- Det var altså et visst vindu for Obamas politiske aktivisme [i amerikansk politikk], og det ble nok forsterket av finanskrisen. Men i år er vi tilbake igjen til at 56-58 prosent ønsker en mindre statsmakt, skriver han i sin siste valganalyse.

Et flertall av amerikanske velgere vil derfor høyst sannsynlig stemme repuiblikansk i natt.

 TUTER FRAM : Den mye omtalte og Sarah Palin-frontede Tea Party-bevegelsen kjører ekspressbuss gjennom USA for å sanke stemmer til høyrekonservative Republikanere foran nattens Kongressvalg. Tea Party har oppstått som en grasrotbevegelse i et tradisjonelt sett konservativt USA, er en protestbevegelse mot den sittende administrasjonen i Washington, og mobiliserer nå mange Republikanske velgere i kampen mot "Obama-aktivismen". Foto: Bran Snyder/REUTERS.
TUTER FRAM : Den mye omtalte og Sarah Palin-frontede Tea Party-bevegelsen kjører ekspressbuss gjennom USA for å sanke stemmer til høyrekonservative Republikanere foran nattens Kongressvalg. Tea Party har oppstått som en grasrotbevegelse i et tradisjonelt sett konservativt USA, er en protestbevegelse mot den sittende administrasjonen i Washington, og mobiliserer nå mange Republikanske velgere i kampen mot "Obama-aktivismen". Foto: Bran Snyder/REUTERS. Vis mer