Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern og politi

Dette skjedde da jenta (13) nektet å bli med barnevernet

Påført håndjern og dratt hylende bort fra sin familie.

TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet og tilbake på en institusjon. Video: Privat Vis mer

Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern.

Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken.

Hendelsen skjedde 3. april i år. Da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet.

Dagbladet har vært i kontakt med 13-åringen gjennom hennes bistandsadvokat. Jenta er innforstått med at avisa trykker bilder av at hun blir hentet av politi og barnevern med makt, så fremt hun anonymiseres.

FLYKTNINGER: Jentas mor og far viser Dagbladet fotoalbum fra tida i flyktningleir. Foto: Fridgeir Walderhaug
FLYKTNINGER: Jentas mor og far viser Dagbladet fotoalbum fra tida i flyktningleir. Foto: Fridgeir Walderhaug Vis mer

Av hensyn til jentas anonymitet, har Dagbladet også valgt å ikke fortelle hvor i Norge familien holder til.

Jenta er det eneste barnet i en stor søskenflokk som det offentlige har funnet grunn til å overta omsorgen for.

- Tryggheten forsvant

Familen levde nær to tiår i en flyktningleir i Afrika, før de i årsskiftet 2014-2015 kom til Norge som overgangsflyktninger.

FN bestemte at familien skulle få beskyttelse i Norge.

FRATATT BARN: Foreldrene fortviler over at datteren er i offentlig omsorg. Foto: Fridgeir Walderhaug
FRATATT BARN: Foreldrene fortviler over at datteren er i offentlig omsorg. Foto: Fridgeir Walderhaug Vis mer

- Vi flyktet fra et land på søken etter trygghet og fred. Så kom vi til et nytt land og ett av barna våre ble tatt fra oss. I retten sier de at vi ikke kan gi omsorg til ett av våre barn. Hvordan kan det ha seg? Vi har jo mange andre barn. Tryggheten forsvant etter at vi kom til Norge. Jeg er bekymret, sier faren.

Av sakspapirene framgår det at kulturelle utfordringer har gjort seg gjeldene i denne saken. Det var likevel mistanke om oppdragervold som førte til at jenta ble plassert utenfor hjemmet i mai 2017.

I dag vurderer sakkyndige at det ikke er fare for at foreldrene utsetter barna for vold.

I begynnelsen av 2018 vurdete barneverntjenesten at det var til barnets beste å flytte jenta hjem igjen til foreldrene med hjelpetiltak, og omsorgsovertakelsesvedtaket ble opphevet ved dom i slutten av februar.

Lykken ble kortvarig.

Traumatisert

Like etter at den da 12 år gamle jenta hadde flyttet hjem til familien igjen, ble hun utsatt for et alvorlig overgrep.

Barnevernet vurderte at foreldrene ikke var i stand til å ivareta henne emosjonelt etter den vanskelige opplevelsen. En måned etter at overgrepet fant sted, ble hun derfor flyttet i beredskapshjem.

- Hun burde ha vært sammen med meg etter at hun ble utsatt for overgrep, slik at jeg kunne ha hjulpet henne. Jeg er hennes mor. Hvor mye flinkere enn meg kan de være? Har de tatt vare på henne eller skapt større problemer for henne ved å fjerne henne fra mor og far? spør jentas mor.

Barnevernlederen i den aktuelle kommunen ønsker ikke å utdype hvorfor de mener det offentlige var bedre skikket til å ivareta jenta enn foreldrene etter at hun ble utsatt for den traumatiserende hendelsen.

- Jeg føler det vanskelig, av hensyn til barnet, å uttale meg om det underliggende i den konkrete saken, sier barnevernlederen.

Høsten 2018 ga fylkesnemnda barnevernet medhold i at kommunen skulle overta omsorgen for henne, og hun ble plassert i fosterhjem.

Selvskading

Av sakspapirer framgår det at jenta begynte å få alvorlige psykiske problemer mens hun bodde under offentlig omsorg.

Mens hun bodde under offentlig omsorg, ble jenta utsatt for ytterligere to alvorlige hendelser.

En person er dømt til en lengre fengselsstraff for det hun er blitt utsatt for.

I HÅNDJERN: Jenta (13) gråter når politiet fører henne bort fra hjemmet. Foto: Privat
I HÅNDJERN: Jenta (13) gråter når politiet fører henne bort fra hjemmet. Foto: Privat Vis mer

Barnevernet kom etter hvert til at fosterhjemmet ikke var i stand til å beskytte henne, og flyttet henne derfor til en institusjon, som hun fremdeles bor på.

Foreldrene reagerer skarpt på brutaliteten politiet utviste, med barnevernet til stede, da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær 3. april.

- I Norge skal man ikke bruke vold mot barn. Så påfører de et barn håndjern. Hva slags omsorg er dette? Dette er en forbrytelse. En krenkelse av hennes og våre rettigheter, sier jentas far.

Klage

Foreldrenes advokat Arnhild Skretting har klaget på barnevernets framferd til fylkesmannen. 6. mai skrev hun en klage på politiets framferd til politimesteren i det aktuelle politidistriktet.

Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven.

«Våre klienters datter ble hentet ut fra foreldrenes bopel ved bruk av brutal makt (...) Det ble satt håndjern på X og hun ble gråtende og skrikende eskortert ut i politibilen (...) I etterkant av hendelsen er det opplyst at X måtte til legevakten på bakgrunn av skader rundt hendene», heter det i klagen.

Advokaten påpeker videre at politiet var kjent med at barnet nylig hadde vært utsatt for flere alvorlige overgrep.

«Det å påføre henne ytterligere traumer fremstår meget alvorlig (...) En vil anføre at politiet ikke har hjemmel til slik maktbruk mot barn».

Politiet ønsker ikke å kommentere saken.

- Vi synes ikke det er riktig å kommentere denne saken før vi har ferdigbehandlet klagen, skriver kommunikasjonssjefen i det aktuelle politidistriktet i en e-post til Dagbladet.

- Avskåret fra all kontakt

- Etter at barnet ble akuttplassert i april 2018, ble hun i månedsvis avskåret fra all kontakt med sin biologiske familie. Etter at barnevernet overtok omsorgen for jenta, er hun blitt mer og mer psykisk skadet, sier advokat Arnhild Skretting og legger til:

- Hun er blitt utsatt for tvang og politimakt ved flere anledninger, hun er blitt utsatt for overgrep mens hun var under offentlig omsorg og hun er fratatt skolegang og normal omgang med andre barn, sier Skretting

Barnevernlederen i den aktuelle kommunen svarer følgende på spørsmål om hvorfor barnevernet ikke lytter til den snart 14 år gamle jentas ønske om å få flytte hjem til familien:

- De fleste barn formidler at de ønsker å bo hjemme selv om situasjonen er vanskelig. Man kan ønske seg hjem, men det er ikke alltid det beste for barnet. Vi kjenner jenta godt. Hun har stått i en lojalitetskonflikt mellom fosterhjem og foreldre. Det er ofte veldig vanskelig. Saken er veldig kompleks. Vi har forsøkt å være kultursensitive i vår tilnærming, sier barnevernlederen.

- Siste utvei

Hun understreker at barnevernet kan be om politibistand for å effektuere et vedtak, slik de gjorde da jenta ble tvangshentet fra hjemmet i april, men at dette ikke er noe de gjør ofte.

Politiets tilstedeværelse skal være for å roe situasjonen, og det ender sjelden med håndjern.

10 BARNEVERNSSAKER I EMD: Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Barnevernlederen sier situasjonen oppsto etter at barnet hadde hatt samvær med sin familie, og understreker at det «er en grunn til at barnet er plassert og skulle tilbake til institusjonen der hun bor».

- Vi prøver mildeste inngripen så langt vi klarer. I den situasjonen forsøkte vi lenge med dialog, før vi ba politiet om bistand. Vi så ingen annen utvei der og da, sier barnevernlederen og utdyper:

- Det er politiet som vurderer hvordan de skal håndtere en situasjon. Vi bestemmer ikke hvor mange betjenter de sender, ei heller hvordan de håndterer situasjonen, sier hun.

Barnevernlederen sier det var en «trusselsituasjon fra andre familiemedlemmer» som var årsak til at flere politifolk var tilstede og at hentingen måtte skje med tvang.

- Hvordan vurderer du situasjonen som framgår av bilder og film? Var dette til barnets beste?

- Å sette håndjern på barn er noe man bør unngå. Jeg forstår at du synes dette er uforståelig og at det er vanskelig å tenke at henting med politibistand er til barnets beste, men av og til er det siste utvei. Måten det blir utført på, rår vi ikke over.

- Hvorfor kunne ikke jenta heller få bli hos familien sin litt lenger? Var det noe i situasjonen som tilsa at hun var til fare for seg selv eller andre?

- Vi hadde i lengre tid forsøkt å få henne tilbake til institusjonen gjennom dialog. Det ble også forsøkt å hente henne uten politibistand. Som sagt, anså vi det som siste utvei.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling