FUNNET DØD I FAMILIEHYTTA:  En kvinne i 40-åra er siktet for grov omsorgssvikt etter at datteren hennes ble funnet død i familiehytta på Beitostølen (bildet) på nyttårsaften. Det var mor selv som ringte 113. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FUNNET DØD I FAMILIEHYTTA: En kvinne i 40-åra er siktet for grov omsorgssvikt etter at datteren hennes ble funnet død i familiehytta på Beitostølen (bildet) på nyttårsaften. Det var mor selv som ringte 113. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Dette skjedde i tida før 13-åringen ble funnet død

Om skolebyttene, anoreksien og morens krav til hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet ble 18.04.17 dømt i PFU for brudd på god presseskikk basert på første versjon av denne saken. Uttalelsen fra PFU kan leses i sin helhet her. I den første versjonen av denne artikkelen var vi enkelte steder for konstaterende om at 13-åringen ble mobbet. Saken ble derfor redigert så fort PFU-klagen ble kjent. Dagbladet presiserer at kilden til mobbe-opplysningene er hennes mor. Artikkelen er nå redigert slik at de nødvendige forbehold er tatt inn. Selv om ingen av de tre skolene jenta gikk på fulgte regelverket for mobbesaker, konkluderer Fylkesmannen i Oslo og Akershus med at hun ble fulgt godt opp, og at det ble satt inn en rekke tiltak for at hun skulle ha et godt skolemiljø. Moren er tiltalt for grov omsorgssvikt med døden til følge. Hun nekter straffskyld. Rettssaken startet i Gjøvik tingrett 24. april i år.

(Dagbladet): 13-åringen hadde slitt med spiseforstyrrelser i årene før hun ble funnet død av helsepersonell på familiehytta på Beitostølen nyttårsaften 2015.

Dette skjedde i dagene og månedene fram mot den skjebnesvangre kvelden.

2012: 13-åringen er født og oppvokst i Bærum. Da hun var mellom ni og ti år, sluttet hun å spise. I en sak om spiseforstyrrelser på TV2 forklarte mor at hun mente årsaken var mobbing. Ifølge mor skal datteren en dag ha kastet det hun skulle spise i gulvet og sagt at hun var tjukk.

Byttet skole

- Jeg skulle ønske vi ble tatt på alvor fra første stund. Datteren min har fått en ny sjanse. Hun skal bli helt frisk, sa mor i det anonymiserte intervjuet med TV2.

Ifølge mor byttet datteren skole på grunn av mobbing, fra Gullhaug skole til Lesterud skole. Mor beskriver at den da 10 år gamle jenta begynte å spise igjen på Lesterud. I dag skriver rektor på Gullhaug skole følgende i en sms til Dagbladet:

- Vi jobber intenst med denne tragiske saken og det blir nå utarbeidet en pressemelding, som blant annet omhandler tiltak som iverksettes i nærmiljøet, skriver rektor Ane Hauge.

Klager til Fylkesmannen

2015: 17. august begynner 13-åringen på Mølladammen ungdomsskole, men etter bare én dag på den nye skolen, skriver mor en klage til Fylkesmannen. Hun opplyser om at «mobbere fra Gullhaug skole» nå har havnet i klassen til datteren.

«Mor har i brevet redegjort for at datteren har blitt mobbet på barneskolen. Hun opplyser at (...) mobberen også har begynt på åttende trinn ved Mølladammen, og at det er en stor belastning for datteren», skriver Fylkesmannen i et brev til skolen.

Mor vil at en person i den nye klassen skal bytte skole.

Oktober og november: 25. september startet høstferien ved Mølladammen skole. Da elevene i 13-åringens klasse kom tilbake fra høstferien, var ikke 13-åringen der mer. Mor hadde tatt henne ut av skolen og flyttet til familiehytta Beitostølen, i kommunen Øystre Slidre.

Melder flytting

Øystre Slidre kommune får beskjed om at 13-åringen skal få hjemmeundervisning. Mor og datter meldte ikke flytting offisielt før 4. november, en måned seinere.

16. november legger de inn ny flytting - denne gangen til Ullern i Oslo.

November: 22 dager etter at familien kom til Øystre Slidre, den 26. november, sender barnevernet i Valdres ut en bekymringsmelding. De får opp et automatisk svar om at familien har meldt flytting til Oslo.

Barnevernet ber likevel politiet dra opp til familiehytta på Beitostølen for å sjekke om det er folk der. Politiet drar opp, i en sivil politibil, men politimannen ser ingen i hytta.

Ingen så jenta

Ifølge politiadvokat Julie Dalsveen har ikke politiet fått inn noen vitneobservasjoner av jenta de siste dagene før hun døde. Da har, så vidt politiet vet, ingen sett henne.

28. desember sender barnevernet i Valdres på nytt en bekymringsmelding om 13-åringen. Denne sendes til Oslo, hvor de mener jenta nå bor.

Bekymringsmeldingen kommer ikke fram til Oslo kommune før 4. januar. Da er jenta allerede død.

Nyttårsaften er mor og datter alene på hytta i Valdres, ifølge politiet. I løpet av kvelden ringer mor 113 og en luftambulanse sendes til hytta i all hast. Jenta blir funnet i hytta, død og «avmagret».

Kollapset nyttårsaften

Folkehelseinstituttet har utført en foreløpig obduksjon, men har ikke klart å fastsette når jenta faktisk døde. De mener imidlertid at hun kan ha dødd av avmagring. Mor har forklart til sin forsvarer at datteren kollapset rundt klokka 19.30 og at hun startet gjenopplivning. Mor og datter skal ha snakket med besteforeldrene på nyttårsaften.

Mor ble i går, 4. januar, skrevet ut av sykehuset og pågrepet av politiet. Hun ble fraktet til Gjøvik politistasjon for avhør, men har ennå ikke blitt avhørt.

Da forsvareren snakket med mor i går, fikk han inntrykk av at hun var syk og ikke greide å snakke om det som hadde skjedd.

Mor er siktet for grov omsorgssvikt og for å ikke ha gitt datteren nødvendig hjelp. Men politiet undersøker også om det offentlige sviktet den nå døde 13-åringen.

Dette skjedde i tida før 13-åringen ble funnet død

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladet: én papirartikkel og én nettartikkel publisert 5. januar 2016. Utgangspunktet for omtalen er at en 13 år gammel jente var funnet død i Valdres nyttårsaften. Jenta døde trolig av avmagring og mor er (på dette tidspunktet) siktet for grov omsorgssvikt. Papirartikkelen handler om at mor lenge hadde forsøkt å få hjelp. Nettartikkelen er en såkalt tidslinje-artikkel. Begge artiklene omtaler at jenta ble mobbet, byttet skole og ble gjenforent med mobbemiljøet på ungdomsskolen. Artiklene siterer også TV 2. I nettartikkelen knyttes mobbingen til spiseforstyrrelser. Alle skoler er navngitt.

Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) tidligere konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker initiativretten og klager inn ni medier, deriblant Dagbladet. Han mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8, fordi Dagbladet ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Klager mener Dagbladet omtaler mobbing som om det var en beskrivelse av faktiske forhold, og at avisen ikke har tatt tilstrekkelige hensyn når det gjelder publiseringen av mobbing i tilknytning til jentas død. Klager spør også om det var tilrådelig – på det aktuelle tidspunktet – å trekke fram mobbepåstander overhodet.

Dagbladet er av den oppfatning at avisen – for å få frem helhetsbildet i saken – ikke kunne underslå morens subjektive oppfatning av at datteren ble mobbet. Dette var en sentral del av morens forsvar i en straffesak, skriver avisen og viser til ulike kilder. Videre vises det til at avisen aldri har identifisert avdøde eller mor. Avisen skriver også at den ikke har vinklet, eller på annen måte fokusert på påstander om mobbing, og at de ikke knyttet jentas død direkte til mobbepåstandene. Dagbladet erkjenner imidlertid at avisen tre steder i nettartikkelen og ett sted i papirartikkelen, for kategorisk slo fast at jenta ble mobbet. Dagbladet skriver at den, etter klagen, har gjort endringer i nettartikkelen, og publisert en presisering i papiravisen. Dagbladet mener imidlertid at avisen – i den totale dekningen – har tatt nødvendige presseetiske hensyn og forbehold når det gjelder påstandene om mobbing.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis understreke at det kun er de presseetiske sidene ved denne saken utvalget skal vurdere. Utvalget noterer seg den løpende dekningen, men vil på vanlig vis konkret vurdere de påklagede publiseringene opp mot aktuelle VVP punkt, som her er 4.8.

Barn har et særskilt vern i pressens etiske retningslinjer, og punkt 4.8 maner mediene til å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn. Å vurdere omtale i lys av dette er utfordrende, spesielt i en sak som er så alvorlig og utvikler seg så raskt, og der omtalen gjelder både barn, påstander om mobbing, spiseforstyrrelser og død.

Sakens alvor og sakens karakter utløste et stort informasjonsbehov, jf. VVP punkt 1.4. Ut i fra den informasjonen Dagbladet hadde på publiseringstidspunktet, mener utvalget at det var berettiget å omtale mobbepåstandene og mors forsøk på å få hjelp. Utvalget mener også at siktelsen av mor medførte et presseetisk ansvar for også å få frem denne siden av saken, jf. VVP punkt 4.5 (unngå forhåndsdom) og 3.2 (kildebredde og relevans).

Å bringe påstandene om mobbing ut i offentligheten innebar imidlertid en risiko for at barn kunne føle seg uthengt og stemplet som mobbere, og derigjennom oppleve seg skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde.

Utvalget legger også til grunn av mediene kjente til de påståtte mobbernes alder, og at mediene dermed måtte ta i betraktning at den eller dem påstandene var rettet mot kunne lese og eventuelt forstå at omtalen var rettet mot dem selv. Det sentrale i den presseetiske vurderingen blir derfor, slik utvalget ser det, måten påstandene ble omtalt på.

I en tidlig fase av en slik nyhetshendelse vil det alltid være mange ubesvarte spørsmål. Nettopp derfor er det viktig at mediene tar nødvendige forbehold, og spesielt når omtalen er av en slik karakter som her og gjelder barn.

Utvalget forstår at Dagbladet fant det relevant å sitere en troverdig kilde som TV 2 må sies å være. Mediene må selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra hverandre, men dette innebærer ikke at mediet som siterer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for opplysningene som videreformidles. Selv om man ikke kan stille de samme krav til opplysningskontroll, som til opphavsredaksjonen, så har utvalget tidligere uttalt at redaksjoner som siterer andre medier, også må vurdere å velge en mindre konstaterende form eller ta forbehold i videreformidlingen. Utvalget vil her legge til at dette i særlig grad må gjelde når men videreformidler alvorlige påstander.

Utvalget mener Dagbladet ikke har identifisert påståtte mobbere for et større publikum. Men slik PFU ser det, skulle avisen, på dette tidspunktet, vært mer varsom med å konkretisere mobbepåstandene mot påståtte mobbere/mobber. Når redaksjonen navngir skoler og årstall, bidrar det til at belastningen på berørte barn øker. Selv om verken Dagbladet, eller en større krets enn de som fra før var kjent med påstandene visste hvem det gjaldt, mener utvalget at omtalen er av en slik karakter at de selv vil kunne oppleve at det ble pekt på dem.

At Dagbladet heller ikke tok de nødvendige språklige forbehold i sine publiseringer, gjør omtalen enda mer rammende. Slik utvalget ser det, har Dagbladet videreformidlet påstander om mobbing som fakta. I nettartikkelen mener utvalget at Dagbladet også gikk langt i å knytte mobbingen opp til spiseforstyrrelse, og her ble det også pekt på én enkelt elev.

Utvalget merker seg at Dagbladet har redigert nettartikkelen, og presisert overfor leserne hvorfor endringer har blitt gjort. I tillegg er det også en presisering i papiravisen. Dagbladet fortjener anerkjennelse for denne opprettingen. Likevel kan ikke utvalget se at dette veier opp for det overtrampet som er begått.

Dagbladet har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. april 2017

Liv Ekeberg, Alexander Øystå, Kirsti Husby, Martin Riber Sparre, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde