Dette skjer med klimaet

Arktis varmes opp i lyntempo, og havet stiger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): FNs klimapanel (IPCC) legger nå fram sin klimarapport. En pressekonferanse i regjeringskvartalet pågår nå.

Les hele rapporten her
.


Sjokkmeldingene står i kø i rapporten, som vil skape stor debatt på flere nivåer. Den skisserer en fullstendig omveltning i forhold til næring, bosetning, kommunikasjon og årstider - og levemåter på jorda generelt.

Oppvarmingen av jorda setter spor i hele klimasystemet. Her er hovedfunnene og her kan du lese detaljert om virkningene av den globale oppvarmingen:

• Den globale gjennomsnittstemperaturen forsetter å øke. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som gjennomsnittet og vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre, ifølge noen av scenariene. Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 åra. 11 og de 12 siste åra (1995 - 2006) er blant de 12 vamreste siden målingene starta i 1850.

• Havnivået steg fra det 19. til det 20. århundre, og stigningen går stadig raskere. Økningen i havnivå i det 21. århundre vil være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som et resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides. Havnivået har allerede steget fra 1993 til 2003 på grunn av tap av havis.

• Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.Siden slutten av det 19. århundre har det vært utstrakt nedsmelting av isbreer i mange fjellområder, og utbredelsen av sjøis har minket betydelig.

• Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil ligge mellom 1,0 og 6,3 grader Celsius.

• Det er videre svært sannsynlig at dypvannsdelen av Golfstrømmen vil svekkes i løpet av dette århundret.  Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Golfstrømmen er mekanismen som sikrer et mildt klima langs norskekysten. 

• Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk. Det betyr at ekstremvarme, varmebølger og intense nedbørepisoder vil forekomme oftere. Hyppigheten av kraftig nedbør har økt i takt med økende temperatur og økning i vanndamp i atmosfæren.

Store endringer i ekstreme temperaturer er blitt observert i løpet av de siste 50 åra. Kalde dager, kalde netter og frost er blitt sjeldnere, mens varme dager, varme netter og hetebølger forekommer oftere.

MER EKSTREMVÆR: I framtida, som her ved Kråkenes fyr. Foto: SCANPIX
MER EKSTREMVÆR: I framtida, som her ved Kråkenes fyr. Foto: SCANPIX Vis mer

Det er meget sannsynlig at det er utslipp av klimagasser som har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 åra.

Konsentrasjonene av karbondioksid og metan er nå 30 prosent høyere enn i noen annen periode i løpet av de siste 650 000 åra. Økningen siden 1750 skyldes hovedsakelig utslipp ved bruk av fossilt brensel (kull, olje), jordbruk og endringer i arealbruk.

Den observerte oppvarmingen av atmosfæren og verdenshavene, kombinert med tap av ismasse, underbygger konklusjonen at det er ekstremt usannsynlig at klimaendringene de siste 50 år bare har skjedd av naturlige årsaker. Menneskelig aktivitet kan også ha forsterket risikoen for hetebølger.

Fortsatte utslipp av klimagasser på nåværende eller høyere nivå vil forårsake ytterligere oppvarming.

2500 klimaforskere er enige i at det er svært sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt. Det er altså ikke lenger noen tvil.

Foto: SCANPIX
Foto: SCANPIX Vis mer
Foto: SCANPIX
Foto: SCANPIX Vis mer