NORSK HAI: Fredrik Myhre fikk filmet en av Norges mest truede fiskearter utenfor kysten av Stavanger. Den norske haien kan bli 160 cm lang. Video: Fredrik Myhre / Hjelp Havets Haier Vis mer

Hai langs norskekysten

Dette skjuler seg under hav­overflaten langs norskekysten

Norge er hjemmet til hele ni ulike haiarter.

- Få ting er mer spektakulært enn å oppleve rovdyr ute i norsk natur, sier Fredrik Myhre til Dagbladet.

Uttalelsen kommer etter at han har vært ute og dykket med haiarten pigghå utenfor Stavanger.

Utrydningstruet art

Organisasjonen Hjelp Havets Haier har for sjette året på rad vært ute og dykket med pigghåene utenfor Stavanger.

BEVARE HAIENE: Fredrik Myhre jobber som marinbiolog hos WWF, og driver organisasjonen Hjelp Havets Haier, som skal bevare haibestandene som er truet i verdenshavene. Foto: Hjelp Havets Haier
BEVARE HAIENE: Fredrik Myhre jobber som marinbiolog hos WWF, og driver organisasjonen Hjelp Havets Haier, som skal bevare haibestandene som er truet i verdenshavene. Foto: Hjelp Havets Haier Vis mer

Pigghåen er nå en av våre mest utrydningstruede fiskearter, og marinbiolog Fredrik Myhre er en av dem som stadig jobber for at vi skal bli mer bevisst på å bevare den norske haibestanden vi har.

Fredrik leder haiorganisasjonen Hjelp Havets Haier, og jobber for å ta vare på havet i WWF, Verdens naturfond.

- Disse haiene blir utsatt for et betydelig overfiske, både i Norge og ellers i europeiske farvann. Dette har gjort at bestanden har sunket dramatisk de siste tiårene. Norge hadde faktisk et av verdens største fiskerier etter pigghå fram til 1960-tallet, forteller han til Dagbladet.

I dag er pigghåen fredet mot direktefiske. Selv ikke fritidsfiskere har lov til å fiske denne fisken, og om du tilfeldigvis skulle få en på kroken er du nødt til å sette den varsomt tilbake i havet igjen.

- For at pigghåen skal kunne få en sterkere bestand jobber vi i Hjelp Havets Haier for å få på plass en egen forvaltningsplan for de utrydningstruede haiene. Vi ønsker også å få på plass et merkefiske for å få ny kunnskap om den truede bestanden, forklarer Myhre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved et merkefiske fanges pigghåen inn for å måles og veies, og deretter utstyres den med et nummerert merke ved ryggfinnen. Ved å regne på gjenfangsten av merkede haier kan man få ny kunnskap om endringer i bestanden, og om hvor haiene svømmer.

Angriper ikke mennesker

Selv om det å møte på en av disse under vann kan virke skremmende for noen, beroliger Fredrik Myhre ved å fortelle at disse haiene er helt ufarlige for mennesker.

- De har ingen interesse av å angripe oss, sier han til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under videoen.

80 MILLIONER ÅR GAMMEL: Forskere fant nylig den sjeldne kragehaien utenfor Portugal, på 700 meters dybde. Den har et underlig utseende, og dens aner er åtti millioner år gamle. Video: CNN Vis mer

Pigghåen som Fredrik har dykket med utenfor Stavanger er én av de minst ni haiartene som holder til langs norskekysten hele året. Vi har også større haiarter, som brugde og håbrann.

Brugden kan bli hele ti meter lang, og er med det verdens nest største haiart. Den kan svømme store avstander, og lever både nær kysten og i åpne farvann. For oss mennesker er den likevel helt ufarlig, da den stort sett lever av å filtrere plankton i den enorme munnen.

Tidligere var brugdefiske vanlig langs norskekysten, blant annet på grunn av deres oljefylte lever, som kan inneholde hele 600 liter med olje.

Også håbrannen kan se skummel ut om du skulle få øye på en. Som et medlem av haifamilien makrellhaier blir den ofte forvekslet med hvithaien. Den er likevel også helt ufarlig for mennesker, og spiser nesten utelukkende mindre fisk.

Håbrannen er også vanskeligere å støte på, da den stort sett lever i frie vannmasser hvor den kan vandre i hele vannsøylen fra overflaten og ned til 700 meter.