- SKUMMELT: Det var et trist syn som møtte dykkerne da de tok turen ned til havbunnen i Oslofjorden. Video: Marie Røssland / Dagbladet TV Vis mer

Dette skjuler seg ved norske strender

- Øker hvert år, advarer marinbiolog.

Publisert

SJØSTRAND (Dagbladet): Like ved tre småjenter som får seg et etterlengtet kveldsbad, kan man skimte to store bobler bryte overflaten. To dykkere.

Nesten tjue meter under overflaten ser de to dykkerne det de badende ikke ser. Mellom småfisk, krabber og små haier finnes utallige små og store biter med plast.

- Erfaringsmessig er det mye plast her, sier Fredrik Myhre til Dagbladet.

EKSTREME MENGDER: De to dykkerne kom opp med en stor fangst etter en tur til havbunnen i Oslofjorden. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
EKSTREME MENGDER: De to dykkerne kom opp med en stor fangst etter en tur til havbunnen i Oslofjorden. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Myhre er marinbiolog i WWF, og en av de to dykkerne Dagbladet møter på den populære badestranda Sjøstrand i Asker. Da dykkerne forsvinner under overflaten har de med seg tre små nett. Disse blir fort fylt opp.

Hundebæsj, bind og sykkeldeler

Etter en drøy time erstattes de to boblene av to svarte hoder. Opp av vannet stiger Myhre og dykkekompisen med armene fulle av søppel.

- Det er en del «klassikere» her, forklarer marinbiologen etter at nettene er tømt utover gresset ved stranda.

Dagens fangst består av hundeposer - med innhold, bind, plaster, plastflasker, plastposer og en sykkelskjerm.

- Det er en del ting som nok er nytt for året. Som dykkermasker, badesko og klær. Og så er det disse «klassikerne». Engangsbestikk og emballasje til godis og mat. Som denne vinposen, sier Myhre.

Dyster prognose

Den populære badestrandas skjulte «skatter» gir et bilde på et alvorlig, globalt problem.

Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i naturen. Et mye omtalt skrekkscenario tilsier at dersom man fortsetter i samme tempo, så vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Helt siden det ble funnet 30 plastposer i magen på en avlivet hval på Sotra i 2017, har det norske folk blitt mer oppmerksomme på faren plastforsøpling utgjør.

Norge har internasjonalt gått foran for å få på plass en juridisk bindene avtale for å forhindre plastforsøpling, og stadig kan man også se nordmenn engasjere seg for å plukke søppel på strender rundt omkring i landet.

På tross av alt dette, blir ikke problemet mindre.

- Hvert år øker plastforsøplingen, og prognosene ser ganske dystre ut. Av de åtte til ti millioner tonnene med plast som havner i naturen hvert år, anslår man at så mye som 94 prosent havner på havbunnen, sier Myhre.

Potensielt farlig

Myhre har dykket etter plast flere ganger ved Sjøstrand. I en arkivvideo kan man se dykkerne plukke søppel like ved en småflekket rødhai, og en krabbe som skjuler seg under en søppelhaug.

Dette er en ukjent verden for de badende ved overflaten, men problemet kan også angå dem. For denne plasten forsvinner ikke. Den brytes ikke ned, den brytes bare opp, i mindre og mindre biter. Dette kan ende opp i våre organer.

- Den lille plasten kan gjøre stor skade over lang tid. man tror at denne gan gå inn i alt fra mikroskopiske plankton, hele veien opp til de største hvalene. Men også inn i oss mennesker, og potensielt gjøre stor skade når den lagres i kroppen vår. Hvor skadelig det er, jobber forskerne nå med å finne ut av.

- Plastkrana må stanses

Dagens «fangst» på Sjøstrand danderes, fotograferes og sorteres. Det er en del av Myhres «folkeforskning». Ikke bare fotograferes fangsten, den registreres også på ryddenorge.no, nettsida til Hold Norge rent.

Foto: Marie Røssland / Dagbladet
Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

- Vi vet fortsatt veldig lite om plastforsøpling i Norge. Spesielt på havbunnen. Å registrere det man plukker med seg kan gi verdifull kunnskap om hvordan vi kan stanse kilden til forsøplingen.

- Det å rydde havbunnen er tidkrevende, ressurskrevende og potensielt farlig. Klarer man ikke å stanse plastkrana som konstant renner ut i havet, så er det en kamp man er dømt til å tape.

WWF-marinbiologen mener at norske myndigheter kan gjøre en hel del mer på hjemmebane. Miljøorganisasjonen vil jobbe for å få på plass et «produsentansvar» for bedrifter.

- Det vil si at dersom du setter plast på markedet i Norge, så skal du også ha ansvaret for avfallshåndteringen. Sørge for at det er en god nok avfallshåndtering. Hvis plasten kommer på avveie, har man også ansvar for opprydningen. For det er store kostnader knyttet til opprydning.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer