Dette strides EU-l andene om

EU lider av 10 kritiske problemer som ikke kommer til å bli løst med det første.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Budsjett-trøbbel i EU

Traktaten

Selv om toppmøtet valgte å utsette hele ratifikasjonsprosessen ligger traktaten der som en varm potet, etter at Frankrike og Nederland sa nei til den. Kan traktaten fremdeles overleve? De 25 landene valgte å unngå problemet ved å ta en «aktiv tenkepause» før noen nye avstemninger. Det er en måte å begrave den på uten å si det.

Landbruksstøtten (CAP)

40 prosent av EUs utgifter går til landbruket. Av det får Frankrike 21 prosent. Dette budsjettet er i prinsippet vedtatt fram til 2012, men statsminister Tony Blair vil redusere denne støtten. Chirac vil ikke høre tale om det. Partene var i går langt fra noe kompromiss.

Den britiske sjekken

Margaret Thatcher oppnådde i 1984 en rabatt på det britiske EU-bidraget, i dag på 40 milliarder kroner. 24 land er enige om at britene må kutte ut rabatten. Det står langt bedre til med britisk økonomi nå enn i 1984, så det er ingen grunn til rabatten i dag.

Langtidsbudsjettet

 KLARE TIL DYST:  Alt var tilsynelatende fryd og gammen da EU-landenes ledere møttes til toppmøte i Brussel torsdag og i går. Men under overflaten lurte mange store problemer. Foto: Olivier Hoslet/Scanpix
KLARE TIL DYST: Alt var tilsynelatende fryd og gammen da EU-landenes ledere møttes til toppmøte i Brussel torsdag og i går. Men under overflaten lurte mange store problemer. Foto: Olivier Hoslet/Scanpix Vis mer

Krigen om landbrukssubsidiene maskerer de virkelige problemene i det europeiske budsjettet. Brussel ønsker å øke budsjettet for å kunne finansiere utvidelsen, i tillegg til forskning og sosial politikk. Men de største bidragsyterne vil ikke bidra med mer, selv om det kan kvele felles prosjekter.

Euroen

Nei-krisa har virkninger også på den felles mynten. Røster i Italia og Tyskland ønsker å gå tilbake til lire og mark igjen. Det svekker også euroen at flere land som Frankrike, Italia og Tyskland ikke respekterer et budsjettunderskudd på under 3 prosent.

Tyrkia

Frankrikes og Nederlands nei til traktaten kommer ikke til å stenge veien for Tyrkia, som begynner forhandlinger med EU 3. oktober. Men nå mener mange at denne prosessen ikke bør ende med fullt medlemskap for Tyrkia, men en tilknytningsform de kaller et «privilegert partnerskap».

Utvidelsen

De uklare framtidige grensene for unionen skal ifølge ekspertene ha spilt en stor rolle for at så mange sa nei til grunnlovstraktaten. Toppmøtet i Brussel la for dagen en langt mindre iver for videre utvidelse. Bulgaria og Romania har allerede fått grønt lys, men Tyrkia og andre må vente.

Tjenestemannsdirektivet

I mars oppnådde Chirac at man ikke vedtok tjenestemanns- eller Bolkesteindirektivet som liberaliserte tjenester i EU. Det betydde ikke at det ble begravet. Etter nei-seieren kan de mest liberale kreftene i EU relansere direktivet. Det virket som en skremsel i den franske valgkampen der man så for seg hvordan en billig polsk rørlegger skulle komme og ta jobben fra franske kolleger.

Mangel på lederskap

Den fransk-tyske aksen har mistet grepet etter Frankrikes nei, og forbundskansler Schröder har problemer på hjemmebane. Ingen annen leder ser ut til å ville ta over lederskapet for å gi unionen en visjon den sårt trenger. Kanskje Blair under britenes formannskap fra 1. juli vil gjøre det. Men diplomatisk initiativ kan bli overlatt til G8-lederne. Hvilket vil føre til et totalt dominerende USA, hevder en observatør i den franske avisa Le Parisien.

Mangel på demokrati

Det har utviklet seg et gap mellom EU og unionens borgere. De føler at avgjørelsene blir tatt over hodene på dem og ikke gir resultater i hverdagen. Det var en av hovedgrunnene til at nederlendere og franskmenn sa nei, og er noe lederne må ta hensyn til videre.