Dette tjener Norge penger på

Norge tjener penger på bombene som faller over Irak. Det siste året har oljefondet økt sine investeringer kraftig i selskaper som blant annet leverer Tomahawk-raketter som sprer frykt og død i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens krigen raser i Irak, fosser pengene inn på hele det norske folks sparefond. Oljefondet eier nemlig mengder av aksjer i verdens åtte største våpenprodusenter. I løpet av det siste året har oljefondet til og med økt investeringene i disse selskapene med nesten 25 prosent.

Både Tomahawk- og Patriot-rakettene som brukes i Irak, er produsert av oljefondselskap, skriver nyhetsbyrået NorWatch.

- Dette er noe av grunnen til at vi kan trenge strengere etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet, sier tidligere statssekretær Janne Haaland Matlary.

I dag sitter hun i et utvalg som vurderer nye, strengere regler for forvaltningen av oljefondet. Haaland Matlary er for øvrig partifelle med statsminister Kjell Magne Bondevik, som i går uttalte at «Gud er hos dem som lider».

- Dobbeltmoral

- Dette er fullstendig umoralsk, sier SVs forsvarspolitiske talsmann Kjetil Bjørklund, som i hele sin periode på Stortinget har kjempet for nye og strengere etiske retningslinjer for hvor det norske folks sparekapital skal plasseres.

Av verdens ti største våpenselskap er oljefondet inne i de åtte største: Lockheed Martin, Boeing, BAE Systems, Raytheon, Northrop Grumman, General Dynamics, Thales, og EADS - European Aeronautic Defense and Space Co finnes alle i oljefondets portefølje. Investeringene i de åtte største har økt fra 787,4 til 980,7 millioner kroner det siste året. Dette er en økning på 24,5 prosent, skriver NorWatch.

Det betyr at oljefondet har investert i de største leverandørene til USAs og Storbritannias militærapparat.

Krysserraketten Tomahawk, som i disse dager er i flittig bruk mot irakiske mål, er for eksempel produsert av selskapet Raytheon. Oljefondet er inne i dette selskapet med 72,4 millioner kroner.

Patriots rakettbatterier, som de siste dagene har spredd skrekk i Irak, blir produsert av Raytheon og verdens største våpenprodusent Lockheed Martin. Oljefondforvalterne har sett potensialet og nesten doblet investeringene i Lockheed Martin, fra 131,2 til 245,7 millioner kroner det siste året.

- Ikke forbudt

På vegne av finansminister Per-Kristian Foss svarer politisk rådgiver Kaj-Martin Georgsen at oljefondet ikke gjør noe ulovlig ved å gjøre investeringer i våpenindustrien. Det betyr at oljefondet ikke bryter gjeldende etiske retningslinjer når det har investert i selskaper som forsyner amerikanske og britiske styrker med våpen som brukes i krigen i Irak.

- Det er ikke forbudt å produsere våpen, verken i USA eller i Norge. Det vil derimot være i strid med retningslinjene dersom investeringene bidrar til at vi bryter Norges folkerettslige forpliktelser, sier Georgsen. Investeringer i selskaper som produserer landminer, vil for eksempel være et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser. Men investeringer i selskaper som produserer konvensjonelle våpen, vil ikke representere et slikt brudd.

- Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som skal vurdere hvor grensene bør settes, sier Georgsen til Dagbladet.

TJENER PÅ KRIGEN: - Gud er hos dem som lider, sier statsminister Kjell Magne Bondevik om krigen i Irak. Samtidig er han ansvarlig for at oljefondet tjener gode penger på krigen.