Dette var en livlig bydel

TEGUCIGALPA (Dagbladet): - Hva galt har vi gjort? spør Luiz Gom Godoi. Han sitter utslitt på ruinene av det som en gang var huset hans. Med tårer i øynene speider 69-åringen utover. For få dager siden var dette en livlig, men fattig bydel på 3000 mennesker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MISTET ALT: 69 år gamle Luiz Gom Godoi sitter oppgitt på ruinene av det som en gang var hjemmet hans.

I dag er det bare vridd armeringsjern og blikk, plastikkremser og klesfiller, rester av flere hundre år gamle trær og maltrakterte bilvrak som ligger igjen i bydelen La Colognia i Honduras' stolte hovedstad, Tegucigalpa. Og sand, sand og sand.

Rundt 2500 personer mistet livet da «Mitch» herjet som verst. I denne byen. I et av verdens fattigste land slåss befolkningen mot sulten og tørsten.

Ingenting igjen

- Nada, sier Luiz, slår ut med armene og rister på hodet. Ingenting er igjen. Sammen med flere andre er han tilbake til det som en gang var hans hus. Noe av grunnmuren står igjen - og en av sengene. - Jeg bodde her med hele min familie. Nå vet vi ikke hvor vi skal gjøre av oss. Vi har ingenting. Ikke engang vann.

Taxisjåføren som kjører oss bor like ved, men lenger vekk fra elva. Han bor over ti høydemeter fra normal vannstand i elva Rio Choloteca. Han og familien berget både hus og hjem. Det var verre med dem som bodde nedenfor.

- Vannet sto så høyt. 23 år gamle Elio Cruz Castro peker opp i været. Hele livet har han bodd ved elvebredden, helt til «Mitch» kom.

Taxisjåføren forteller at han har mistet venner.

- Vennene ligger i en massegrav utenfor byen. Det er vanskelig å komme seg dit nå, forteller han. - Det er for mange mennesker der. For mange sørgende.
- På andre siden av elva var det også bebyggelse. Her er det absolutt ingenting som vitner om at det var hus og hjem her for noen dager siden. Vannet har vasket bort alle spor.

Venter på mat

En mann roper, peker på magen sin og kommer i mot oss. - Har dere mat? spør han.

Vi må skuffe ham.

Litt lenger bort står folk i kø. Ris og vann deles ut mens væpnede vakter passer myndig på. Flere hundre er hittil arrestert for ran og plyndring. Myndighetene råder alle til å holde seg borte fra gatene om kvelden og natta. Hotellet vi bor på, som savner 23 av sine ansatte, nekter å slippe ut utlendinger i gatene etter klokka 17.00.