VAKKERT: Foto fra en av Naurus strender. Øystaten ble uavhengig i 1968 og var lenge svært velstående på grunn av tilfanget av fosfat. Nå er landet helt avhengig av Australia, som driver en omstridt flyktningleir der. Foto: Matthieu Paley / Corbis / NTB Scanpix
VAKKERT: Foto fra en av Naurus strender. Øystaten ble uavhengig i 1968 og var lenge svært velstående på grunn av tilfanget av fosfat. Nå er landet helt avhengig av Australia, som driver en omstridt flyktningleir der. Foto: Matthieu Paley / Corbis / NTB ScanpixVis mer

Dette var et av verdens rikeste land. Nå er øya et u-land i sentrum av flyktningskandale

Flyktningleir anklages for umenneskelige forhold, men journalister stenges ute.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For bare noen tiår siden var den lille øystaten Nauru i Stillehavet verdens nest rikeste land, regnet per innbygger. I dag er landet et u-land og helt avhengig av økonomisk støtte fra Australia - som i bytte drifter en svært omstridt flyktningleir på den 21 kvadratkilometer store øya.

Nå hagler kritikken mot nauriske og australske myndigheter, som anklages for å dekke over inhumane forhold og overgrep mot kvinner og barn i leiren med over 600 flyktninger, bl.a. ved i praksis å gjøre det umulig for journalister å få adgang.

- Dumpingplass - Øyas myndigheter har ikke bare lukket øynene for anklager om voldtekt og annen mishandling i leirene. De har også bestemt seg for å stanse all mediedekning av de angivelige overgrepene, uttaler journalistorganisasjonen Reporters Without Borders ifølge AP.

Flyktningleiren på Nauru er en av to australske leirer som ikke befinner seg i Australia. Flere har anklaget Australia for å bruke Nauru som en «dumpingplass» for uønskede flyktninger.

Australia fører en svært restriktiv flyktningpolitikk, selv om de ikke mottar i nærheten av så mange flyktninger som europeiske land. De har fått sterk kritikk fra flere hold, bl.a. FN, for å sende flyktninger til stillehavsøyer som Nauru.

Flere flyktninger som det norske skipet «Tampa» tok om bord i 2001, havnet etter hvert i leiren på Nauru. Leiren, som var stengt mellom 2008 og 2012, har også tidligere fått kritikk for å være overbefolket og bl.a. ha for dårlig tilgang på vann og andre fasiliteter.

Fosfatrikdom For inntil få tiår siden var Nauru regnet som et av verdens mest velstående land, på den tida da utvinningen av fosfat var på sitt høyeste. Rikdommen kom fra guano, som er en blanding av gamle korallrev og millioner av år med fugleskitt. Denne blandingen inneholder fosfat, og ble brukt som gjødsel.

Massen dekket om lag 80 prosent av den 21 kvadratkilometer store øya, og var i sin tid landets største inntektskilde. Derfor er det i dag nesten ikke noe fosfat igjen på øya. Utvinning foregår fortsatt, om enn i svært liten grad. Landet har planer om å utvinne guano fra et dypere lag enn tidligere, i et forsøk på å restarte industrien. 

Innbyggerne på øya hadde ikke noen andre store inntektskilder å støtte seg på. På grunn av dette falt de raskt ut av den internasjonale økonomien. Amnesty International, som også er nektet innreise til øya, opplyser i sin årlige rapport for 2014/2015 at landet har knapt med ressurser tilgjengelig for de omkring 10 500 innbyggerne.

21 KVADRATKILOMETER: Med sine 21 kvadratkilometer er Nauru verdens minste selvstendige republikk. Foto: Torsten Blackwood / AFP / NTB Scanpix
21 KVADRATKILOMETER: Med sine 21 kvadratkilometer er Nauru verdens minste selvstendige republikk. Foto: Torsten Blackwood / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Det er utfordringer knyttet til det å sikre innbyggernes helse, utdanning, arbeid, helsevesen, bosted og rent vann. På toppen av dette kommer altså flyktningenes situasjon.

Betalingen Nauru mottar fra Australia som godgjørelse for å ha flyktningleiren på øya, utgjør i dag en betydelig andel av landets inntektsgrunnlag.

Razzia mot Redd Barna The Guardian melder at politiet på stillehavsøya i går gjennomførte en razzia mot Redd Barnas kontor i flyktningleiren, i et forsøk på å finne ut hvem som har lekket informasjon om forholdene i leiren til utenlandske journalister.

Politiet konfiskerte de ansattes datamaskiner og telefoner. Politiet hadde en ransakelsesordre, men etter hva Guardian Australia vet, har de ansatte ikke blitt informert om den juridiske bakgrunnen for den.

Tidligere har det blitt kjent, gjennom Amnesty International, at Nauru har økt prisen på journalistvisum fra 183 USD (omkring 1500 NOK) til 7328 USD (61 000 NOK). Det har ført til at mange journalister ikke har muligheten til å besøke den lille øya, og at informasjon om asylsøkernes situasjon ofte ikke kommer ut til omverdenen.

Reporters Without Borders er ikke i tvil om at Australias myndigheter står bak antipressetiltakene på Nauru.

- Det er uakseptabelt at Australia, etter å ha flyttet flyktningleirer ut av landet til høye kostnader, også pålegger sensur og undertrykkende tiltak mot mediene, sier organisasjonen ifølge AP.

E-poster mulig mål Det er uklart hva politiet lette etter da de gjennomførte det hittil siste raidet mot Redd Barna. Det ble foretatt en liknende razzia forrige lørdag.

Det australske immigrasjonsdepartementet sier at heller ikke de visste om raidene. I en offisiell uttalelse Redd Barnas talskvinne har gitt, går det fram at organisasjonen selv tror informasjon i de ansattes e-poster var målet.

I uttalelsen oppgis det at disse e-postene ikke inneholder bevis på at de ansatte har gitt informasjon til utenlandske journalister.

Én utenlandsk reporter Tirsdag skrev The Guardian at den australske kommentatoren Chris Kenny er den første utenlanske reporteren som har fått visum til Nauru i løpet av de siste 18 månedene. Kenny har de siste seks månedene prøvd å få visum, og sier til Guardian Australia at han har en mistanke om hvorfor han omsider fikk tillatelsen:

- Hvis min offentlige støtte til strenge grensekontrolltiltak fikk Nauru til å skifte mening om visumet, er det greit.

DEMONSTRERER: Demonstranter holder plakater under en demonstrasjon foran Immigrasjons- og grensekontrolldepartementet i Sydney. De demonstrerte for at Abyan, en deportert 23 år gammel somalisk kvinne, skal få komme tilbake til Australia. Hun fikk innreisetillatelse til Australia for å ta abort etter en voldtekt på Nauru. Foto: Richard Milnes / Demotix / Corbis / NTB Scanpix
DEMONSTRERER: Demonstranter holder plakater under en demonstrasjon foran Immigrasjons- og grensekontrolldepartementet i Sydney. De demonstrerte for at Abyan, en deportert 23 år gammel somalisk kvinne, skal få komme tilbake til Australia. Hun fikk innreisetillatelse til Australia for å ta abort etter en voldtekt på Nauru. Foto: Richard Milnes / Demotix / Corbis / NTB Scanpix Vis mer

Redd Barnas kontrakt for å jobbe med flyktninger på Nauru går ut i slutten av oktober, og organisasjonen mener at raidene gjør overgangen til en situasjon der de ikke er på øya, vanskeligere. De skal ifølge The Guardian være spesielt bekymret for hvordan flyktningene påvirkes av razziaene.

Norge på Nauru På nettsiden sydhav.no fortelles det at rundt 1000 - omkring en tiendedel av Naurus befolkning - har norske aner. Thomas Hansen og John Olsson etablerte seg på øya og giftet seg med lokale kvinner. Mens Hansens etterkommere tok lokale navn, finnes det fortsatt etterkommere som har Olsson-navnet.

SLUTT PÅ RIKDOMMEN: En lokal gutt ser utover et landskap ødelagt av tiår med fosfatutvinning. Nå er det nesten slutt på naturressursen, og dermed øyas rikdom. Foto: Mark Baker / Reuters / NTB Scanpix
SLUTT PÅ RIKDOMMEN: En lokal gutt ser utover et landskap ødelagt av tiår med fosfatutvinning. Nå er det nesten slutt på naturressursen, og dermed øyas rikdom. Foto: Mark Baker / Reuters / NTB Scanpix Vis mer