FLERE FEILDIAGNOSTISERT: følge Folkehelseinstituttet blir mellom 200 og 300 personer alvorlig syke etter å ha blitt smittet med bakterien Borrelia via flått årlig. De anslår at mellom 2000 og 3000 får overført sykdommen hvert år, og de har lenge advart mot at risikoen for å bli syk øker. Ti prosent av dem som har fått behandling mot borreliose etter å ha blitt bitt av flått, er uføre som følge av sykdommen.  Foto: Ole C. H. Thomassen / Dagbladet
FLERE FEILDIAGNOSTISERT: følge Folkehelseinstituttet blir mellom 200 og 300 personer alvorlig syke etter å ha blitt smittet med bakterien Borrelia via flått årlig. De anslår at mellom 2000 og 3000 får overført sykdommen hvert år, og de har lenge advart mot at risikoen for å bli syk øker. Ti prosent av dem som har fått behandling mot borreliose etter å ha blitt bitt av flått, er uføre som følge av sykdommen. Foto: Ole C. H. Thomassen / DagbladetVis mer

- Dette var ikke en hypokondergruppe, og de var ikke mer deprimerte eller hadde mer psykiske plager

Ti prosent av ferdigbehandla borrelia-pasienter blir uføre, ifølge ny, norsk flåttstudie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ti prosent av dem som har fått behandling mot borreliose etter å ha blitt bitt av flått, er uføre som følge av sykdommen. 

Disse personene mener selv at sykdommen er eneste grunn til at de ikke kan fortsette i jobbene sine, ifølge nevrologspesialist Randi Eikeland (46), som er en del av en borrelia-ekspertgruppe ved Sørlandet Sjukehus. 

Som den første i Europa har hun i sin doktorgrad påvist at noen borrelia-pasienter ikke blir friske, selv etter å ha blitt behandlet med antibiotika i to uker - en behandling i tråd med europeiske retningslinjer. 

Les også historien til Oddvar Skarbø, som først etter elleve måneder i «smertehelvete» og flere falske tester fikk påvist borreliose. Maj-Britt Hovland Grevstad var sjuk i 14 år før hun fikk påvist samme sykdom, og legene til flåttsjuke Madeleine trodde det feilte jenta noe psykisk og sendte henne til terapi i BUP. 

Overrasket forskeren Halvparten av de 50 sørlandspasientene i studien rapporterer at de fremdeles var sjuke 30 måneder etter behandling. De slet i hovedsak med nevrokognitive plager, som dårlig konsentrasjon og tretthet, ifølge Eikeland. 50 sørlendinger uten borreliose ble brukt som kontrollgruppe. 

- 50 prosent sa de ikke var friske, og 16 prosent av dem sa de var så sjuke at de hadde problemer i hverdagen. Det var flere enn forventet. Det er greit av vi får konstatert at det finnes langtidsplager, studien en viktig bit i puslespillet, sier hun til Dagbladet. 

Pasientene i studien var i gjennomsnitt 53 år da de fikk diagnosen, og Eikeland mener det er typisk at sykdommen rammer menn i denne aldersgruppa. Ti prosent mente de var så sjuke at de ikke lenger klarte å arbeide.

Hun mener derfor bakterien nå må tas på alvor. Fra før har studier fra USA påvist langtidsplager hos borrelia-pasienter, men dette er en annen type borrelia enn i Norge.

- Flått er på framgang i hele Europa, og det er klart at risikoen for å bli syk øker, sier Folkehelseinstituttet.

- Ikke hypokondergruppe Av de 50 personene var det bare sju stykker som nå var redd for å gå i skogen. 

- Dette var ikke en hypokondergruppe, og de var ikke mer deprimerte eller hadde mer psykiske plager enn kontrollgruppa, sier hun. 

NYE FUNN: Nevrologspesialist Randi Eikeland fant i sin doktoroppgave, som den første i Europa, at noen borrelia-pasienter ikke blir friske, selv etter å ha blitt behandlet med antibiotika i to uker - en behandling i tråd med europeiske retningslinjer. Foto: Sørlandet sykehus Vis mer

Eikeland understreker at det ikke finnes noen god kur for borreliapasienter med langtidsplager, og hun mener det ikke nytter å gi lengre antibiotikakurer.

-Borreliaen er følsom for antibiotika, og ifølge fire store amerikanske studier ga lenger rebehandling større bivirkninger enn effekt. På bakgrunn av dette kan vi ikke anbefale lengre kur. 

60 prosent husket at de hadde blitt bitt av flått, og 22 prosent sa at de hadde fått det karakteristiske røde ringen på huden.

Uenig i retningslinjene Daglig leder i Norsk borreliose senter, Rolf Luneng, mener doktoroppgaven stemmer overens med hans erfaring med svært mange pasienter. 

Han er uenig i de europeiske retningslinjene for behandling av borreliose, og gir sine pasienter antibiotika opptil 6 til 12 måneder, dersom dette er nødvendig for å få pasientene helt friske. 

Han stiller seg kritisk til de fire amerikanske studiene, og mener at de finnes mellom 40 og 50 studier som viser at langtidsbehandling må til for at flere pasienter skal bli friske. 

- Forskningsrapporter vil kunne sprike, og dersom bivirkningene er verre med langvarig antibiotika, skulle min pasienter blitt verre og verre av behandlinga. Over 50 prosent av våre pasienter blir mye bedre eller helt friske, sier han, og fortsetter:

-Mange av disse har vært langtidssykemeldte og kan gjenoppta jobben igjen. Men det finnes et fåtall pasienter som ikke tåler antibiotika, og disse kan derfor ikke gjennomføre slik behandling.

Ved Karolinska institutt i Stockholm har forskere påvist at hvert fjerde barn på akutten med diffuse nevrologiske symptomer hadde borrelia eller TBE. 

Forblir uføre Luneng mener grunnen til at noen ikke blir friske av langvarige antibiotikakurer, skyldes at de har utviklet varige helseskader av kronisk borreliasykdom, og at de derfor alltid vil ha symptomer. 

- Tuberkulose er også en kronisk infeksjon, og der gis det antibiotikabehandling i seks måneder til to år. Til og med de som får en positiv tuberkulintest, men som er friske og symptomfrie, får for sikkerhets skyld automatisk tre til seks måneders antibiotikabehandling for å unngå å bli syke. Hvorfor gjør man det, hvis det er så farlig å gi langvarig behandling? 

Han forteller om pasienter som i flere år har vært arbeidsuføre, og som ikke kommer seg tilbake til jobb til tross for at de har blitt friske med langvarig antibiotikabehandling. 

UTBREDELSE: Kartet viser i hvilke fylker flest pasienter har fått påvist borrelia gjennom ELISA-testen. Kilde: Folkehelseinstituttets årsrapport 2011 Vis mer

- De er blitt for gamle for arbeidslivet etter mange års sykdom og er ikke lenger konkurransedyktige i dagens yrkesliv. Dette er et stort tankekors.

Vanskelig sykdom Avdelingsdirektør Ingeborg Aaberge i Folkehelseinstituttet understreker at det er viktig med gode studier fordi borreliose i noen tilfeller er vanskelig å diagnostisere. 

- Sykdomsbildet er ulikt, og det er viktig med studier for å få innsikt i problematikken rundt borreliose. 

Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet melder om en normal flåttsommer hittil i år. Han har allerede samlet flått på tre lokaliteter, og mener at antall flått er «omtrent stabilt».

- Det er tidlig på sommeren, og de fleste tilfellene av Borrelia blir meldt inn i september og oktober. Det er bare de mest alvorlige tilfellene som er meldepliktige til oss. 

I Norge har ønsker forskere ved Bioforsk på Ås å sette ut sopp for å bekjempe flåtten. På Sørlandet har forskere startet et prosjekt hvor det skal finne ut om sauer renser flåtten for borrelia, slik som blodet til elg og rådyr gjør.