NORSK-RUSSISKE PROBLEMER: Krisen i Ukrainia, sanksjonene mot Russland, og flyktningstrøm over den norsk-russiske grensa var bare noen av utfordringene mellom Norge og naboen i Øst i løpet av 2015. Foto: NTB SCANPIX
NORSK-RUSSISKE PROBLEMER: Krisen i Ukrainia, sanksjonene mot Russland, og flyktningstrøm over den norsk-russiske grensa var bare noen av utfordringene mellom Norge og naboen i Øst i løpet av 2015. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Dette var krisene mellom Russland og Norge i 2015

Forsker: - Norge besto ikke testen. Tendensen til panikk var ikke særlig verdig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 2015 var et år hvor forholdet mellom Norge og Russland ble satt på prøve en rekke ganger.

Russlands støtte til separatistene i Ukraina og annekteringen av Krim-halvøya førte Norge på kollisjonskurs med vårt naboland i Øst, og forholdet mellom Norge og Russland nådde frysepunktet da Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin besøkte Svalbard i april, på tross av at Rogozin var nektet innreise til Norge.

Flere mente at det dårlige forholdet mellom Russland og Norge var utslagsgivende da over 5000 flyktninger og migranter kom syklende fra Russland over Storskog i Finnmark i løpet av høsten.

- Ikke verdig Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars Rowe, mener Norge ikke besto testen da flyktningene begynte å strømme over den norsk-russiske grensa.

- Man kan spørre seg om det norske samfunnet besto testen. Tendensene til panikk var ikke særlig verdige, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars Rowe, til Dagbladet.  Han mener flyktningstrømmen over den norsk-russiske grensa først og fremst var en utfordring for det norske mottaksapparatet.

- Ett av de paniske utslagene var spekulasjonene om at Kreml sto bak en sentralstyrt kanalisering av flyktningestrømmen mot Norge, angivelig for å destabilisere det norske samfunnet, sier han. Det har ikke Rowe noen tro på.

- Skapt av krig - For det første: Hvis Norge lar seg destabilisere av at omkring 5000 mennesker kommer over grensen i nord, er landet dårlig rustet for krisesituasjoner. For det andre: Flyktningestrømmen var ikke skapt av Russland, den var skapt av en krig i Syria og vanskelige forhold i land som Afghanistan og Irak, og kom like plutselig på russiske myndigheter som på norske, sier Rowe. Han mener også det er viktig å se at krisen faktisk ble løst.

- IKKE SÆRLIG VERDIG:  - Man kan spørre seg om det norske samfunnet besto testen. Tendensene til panikk var ikke særlig verdige, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars Rowe, til Dagbladet.
Foto: JAN MORTEN-BJØRNBAKK/NTB SCANPIX
- IKKE SÆRLIG VERDIG: - Man kan spørre seg om det norske samfunnet besto testen. Tendensene til panikk var ikke særlig verdige, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars Rowe, til Dagbladet. Foto: JAN MORTEN-BJØRNBAKK/NTB SCANPIX Vis mer

- Russland og Norge hadde raske og konstruktive samtaler om temaet, noe som bidro til å stoppe strømmen. Spørsmålet er om det er riktig å stoppe denne strømmen, eller om flyktninger skal mottas med samme verdighet uavhengig av hvor i Norge de kommer inn, sier Rowe.

- Dårligere forhold Rowe mener sanksjonene mot Russland fra Norge, EU og USA har ført til at forholdet mellom Norge og Russland har blitt dårligere.

- Sanksjonene har fungert som forventet: Forholdet har blitt markert dårligere, og det er jo noe av poenget med den internasjonale, og norske, reaksjonen på Russlands folkerettsstridige annektering av Krim. Man må altså forvente at de norske sanksjonene har en negativ effekt på det bilaterale forholdet, særlig med tanke på at den diplomatiske aktiviteten har ligget nesten helt brakk, sier Rowe.

Samtidig mener seniorforskeren at sanksjonene alene neppe svekker russisk økonomi i særlig grad.

- Handelen med Norge er liten i russisk målestokk. I så måte rammer sanksjonene norske interesser i større grad. Først og fremst fungerer sanksjonene politisk - som en tydelig norsk protest mot Russlands maktpolitiske linje overfor Ukraina, sier Rowe. Han forteller at det er viktig for Norge å plassere seg trygt innenfor den europeisk-amerikanske blokken.

- Ingen selvstendig linje - Norske reaksjoner bør verken være sterkere eller svakere enn EUs og USAs. Hvis de var sterkere, ville dette ha vanskeliggjort framtidig samarbeid med Russland. Hvis de hadde vært svakere, ville det tatt seg dårlig ut for Norges allierte. Det er en illusjon at Norge skal kunne følge en selvstendig linje i dette spørsmålet - norsk sikkerhet har siden signeringen av Atlanterhavspakten i 1949 hvilt på det atlantiske samarbeidet i Nato, sier Rowe.

BLE KALT INN PÅ TEPPET: 
Russlands ambassadør til Norge, Viatsjeslav A. Pavlovskij, ble kalt inn på teppet i Utenriksdepartementet i april for å forklare hvorfor Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin besøkte Svalbard, på tross av at han var uønsket i Norge. Foto: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX
BLE KALT INN PÅ TEPPET: Russlands ambassadør til Norge, Viatsjeslav A. Pavlovskij, ble kalt inn på teppet i Utenriksdepartementet i april for å forklare hvorfor Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin besøkte Svalbard, på tross av at han var uønsket i Norge. Foto: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX Vis mer

Forskeren peker på at de vestlige sanksjonene så langt har styrket Russlands president, Vladimir Putins, posisjon i Russland.

- Foreløpig ser sanksjonene ut til å styrke Putin-administrasjonens budskap om en ytre fiende, og dermed også lederskapets posisjon i befolkningen. Dette er som forventet, og sanksjoner må alltid ses i et langtidsperspektiv. Men: Sanksjonene vil neppe føre til at Krim igjen blir ukrainsk. Det internasjonale samfunnet har nok akseptert at det aldri vil skje, selv om det ikke uttales, sier Rowe.

Kan bli flere intervensjoner Seniorforskeren tror vi kan se flere militære intervensjoner fra Russland, slik vi så i Ukrainia og Syria.

- Ja, men her er det viktig å skille mellom typer intervensjoner. Lederskapet i Kreml forholder seg ulikt til ulike «utland». På den ene siden har vi Russlands «nære utland». Dette er områder som var en del av Sovjetunionen før sammenbruddet i 1991. Disse landene anses av Kreml for å være russisk innflytelsessfære, og er dermed særlig utsatt for russisk politisk og militært press. Ukraina og Krim er tydelige eksempler, men også Georgia og sentralasiatiske land føler presset. Problemet oppstår når land som av Russland defineres som «nære utland» knytter sterke bånd vestover. Det var dette som skjedde i Ukraina før Krim-krisen, og i Georgia før krigen i 2008. Et problematisk område i så måte er Baltikum, men en russisk intervensjon her ville være en uhensiktsmessig utfordring mot Nato, og må derfor anses som høyst usannsynlig, sier Rowe.

- Hvordan ser Putin og Russland på Norge?

DÅRLIG FORHOLD: Russland og Vladimir Putin har fått dårligere forhold til Norge etter anekteringene av Krim-halvøya i Ukrainia. Foto: NTB SCANPIX/REUTERS
DÅRLIG FORHOLD: Russland og Vladimir Putin har fått dårligere forhold til Norge etter anekteringene av Krim-halvøya i Ukrainia. Foto: NTB SCANPIX/REUTERS Vis mer

- For det første er det viktig å ta inn over seg at Norge er en marginal størrelse i russisk utenrikspolitikk. Norske reaksjonsmønstre skaper ingen bølger i Moskva. Når det gjelder den norske reaksjonen på annekteringen av Krim, var den antakelig som russerne forventet. Norge plasserte seg, som alltid, klart innenfor det vestlige fellesskapet. Derfor ville nok en norsk alenegang, enten ved at Norge ikke sanksjonerte eller ved at Norge sanksjonerte strengere enn andre land, ha medført større endringer i forholdet. Til tross for sanksjoner og uenighet om Krim, er Norge en av flere viktige motparter for Russland, først og fremst i arktiske spørsmål, sier Rowe.