Dette vil avgjøre Irak-krisa

Hindrene i ISILs kamp for en ny islamsk stat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jihadistene ISIL tar stadig flere byer og grenseoverganger i Irak, i håp om å skape en ny stat bestående av store deler av Irak og Syria.

Flere eksperter frykter at det Irak vi kjenner i dag, kan være splittet for alltid.

- Det var jo britene som tegnet grensene for Irak sånn som det er i dag, og det var lenge tro på en stat som inkluderer både sunni-muslimene, sjiaene og kurderne. Men når ISIL nå har klart å dramatisere forholdet mellom sunni og sjia på en så brutal måte, ser jeg ingen som vil kunne forene Irak igjen, sier Nils Butenschøn, professor i internasjonal politikk ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO.  

En svak irakisk hær ISIL kom tidligere i juni inn i Irak fra Syria, hvor de i lengre tid har kjempet både mot Bashar al-Assads regime og flere andre opprørsgrupper. På kort tid har den sunni-muslimske opprørsgruppa tatt Iraks nest største by Mosul, oljebyen Baiji, Saddam Husseins hjemby Tikrit og den strategisk viktige grensebyen Tal Afar.

Det til tross for at de knapt 15 000 svakt væpnede ISIL-krigerne sto opp imot en irakisk hær trent og væpnet av USA.

- Det var mange som fikk sjokk over hvor lett den irakiske hæren lot seg overrumple og drives ut av en så liten ISIL-styrke. For hva sier dette om den irakiske hæren, egentlig? Der ser sterke ut på papiret, men operativt er det store svakheter, nå som de ikke har amerikanerne å lene seg på, sier Butenschøn til Dagbladet. 
   ISIL sin støtte i befolkningen Siden den sjia-muslimske statsministeren Nuri al-Maliki tok over makta i Irak i 2006, har han fått kritikk for å ha bygd opp sin stat og sitt militære med sjiaer i sentrum. Da amerikanerne kastet Saddam Husseins sunni-regime, tok sjiaene i stor grad over makta, og dette har ført til stor misnøye hos Iraks sunni-befolkning.

Mange mindre sunni-grupper i nord og vest slutter seg derfor til sunniopprørsgruppa ISIL.

Da de rundt 20 000 regjeringssoldatene i Mosul ga fra seg byen, knapt uten motstand, var en av grunnene at befolkningen i Mosul i hovedsak er sunni. Den sjiastyrte hæren manglet altså støtte i befolkningen.

ISIL

- Det handler også om oppbygningen av den nye irakiske hæren, etter den forrige ble oppløst av amerikanerne. De har ikke klart å bygge opp en hær som har forsvarsvilje når det virkelig gjelder, sier sier Butenschøn til Dagbladet.

En vaklende støtte Vest-Irak, med sine store ørkenområder og store sunni-befolkning, kontrolleres nå i stor grad av ISIL-opprørere og deres støttespillere.

- ISIL har mange lokale allierte som ikke nødvendigvis støtter dem, men som støtter kampen mot det sjia-muslimske regimet. Men det kan være vanskelig for ISIL å opprettholde denne alliansen over tid, når de ikke har en felles front å kjempe mot lenger, sier Truls Hallberg Tønnessen ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til Dagbladet.

Derfor er det usikkert om ISIL vil klare å holde de områdene de nå har tatt.

- At de skal holde Syria og Irak med litt over 10 000 mann er jo helt umulig, så de er avhengige av lokale militser. Og for å holde på dem, må de inngå kompromisser. Vi kan håpe at et av kompromissene er at ISIL må gi opp de bestialske metodene de har benyttet, sier Butenschøn til Dagbladet.  

Marsjerer mot Bagdad Opprørerne har varslet at de vil ta hovedstaden Bagdad. På sin ferd sørover har de tatt flere av Iraks viktigste oljebyer og raffinerier, deriblant oljebyen Baiji, som forsyner hovedstaden Bagdad med strøm.

Det ekspertene nå strides om, er om ISIL i det hele tatt vil våge seg på å ta Bagdad. Og hvis de gjør det, om de vil prøve å ta hele byen, eller kun de sunni-muslimske bydelene.

 SJIAENE MOBILISERER:  Her har sjia-muslimer samlet seg i Sadr i Bagdad, for å støtte den irakiske hærens kamp mot sunni-opprørerne ISIL. Mens ISIL de siste ukene har vunnet voldsomt fram mot den irakiske hæren, mobiliserer nå hæren for å kunnne slå tilbake, med hjelp fra USA. Foto: Karim Kadim / AP / NTB Scanpix
SJIAENE MOBILISERER: Her har sjia-muslimer samlet seg i Sadr i Bagdad, for å støtte den irakiske hærens kamp mot sunni-opprørerne ISIL. Mens ISIL de siste ukene har vunnet voldsomt fram mot den irakiske hæren, mobiliserer nå hæren for å kunnne slå tilbake, med hjelp fra USA. Foto: Karim Kadim / AP / NTB Scanpix Vis mer

- For meg er det helt usannsynlig at de vil prøve å ta hele Bagdad, på grunn av den sterke mobiliseringen på sjia-muslimsk side som vi nå ser. At de tar Bagdad, vil heller ikke amerikanerne godta. Men vi vil eventuelt kunne risikere en deling av byen. Det er jo overraskende hvor lite motstand den irakiske hæren har ytet så langt, sier Butenschøn til Dagbladet.  

Iran kan gå inn Sør-Irak er stort sett dominert av sjia-muslimer, og noen av de viktigste byene i Sør-Irak er sjijaenes hellige byer Karbala og Najaf. Mange vurderer sjansen for at ISIL-krigerne vil kunne ta store områder sør for Bagdad, som liten.

- De har jo ambisjoner om å gå lenger sør, men nå er det en såpas sterk mobilisering på sjia-muslimsk side, at jeg anser det som svært usannsynlig at de vil kunne lykkes med det. Og hvis de skulle ødelegge og angripe de hellige stedene i Kerbala, da vil iranerne gå inn i Irak, for det vil være umulig for dem å godta, sier Butenschøn til Dagbladet.  
  Syria og grenseovergangene I helga tok ISIL over tre svært viktige grenseposter: Qaim og Walid mot Syria og Turaibil mot Jordan. ISIL vil som kjent skape en ny stat bestående av Irak og Syria, og kan nå frakte våpen fritt mellom sine ulike avdelinger i de to landene, gjennom grenseposten i Qaim. ISIL kontrollerer nå to av tre viktigste grenseovergangene mellom Syria og Irak.

Men den siste, Rabia i nord, får de neppe fatt i. Grunnen er at kurderne, som har laget sitt eget selvstyre nord-øst i Irak og nord i Syria, kontrollerer denne grenseovergangen på både den syriske og irakiske sida.

Og kurderne, som har uttrykt seg svært fiendtlig ovenfor ISIL, er regnet som den sterkeste militærmakta i Irak i dag.
  Kurdernes makt Den siste biten i puslespillet om Irak, er kurdernes praktisk talt uavhengige stat nordøst i Irak. Kurderne er sterke og har lenge uttrykt misnøye med president Malikis favorisering av sjia-muslimer. Under påskudd av å beskytte byen Kirkuk fra ISIL, har kurderne også utvidet sitt selvstyrte område under den nåværende krisa.

- Kurdernes posisjon har blitt betydelig styrket i det siste, og de er langt bedre stilt enn den irakiske hæren til å forsvare sine områder, sier Butenschøn til Dagbladet.

ISIL
 KURDISK MILITÆRMAKT:  Kurderne er en sterk militærmakt i Irak og har i praksis opprettet en uavhengig stat nordøst i landet. USA prøver nå å sørge for at kurderne støtter et samlet Irak, så det ikke skal splittes mellom sunni-muslimer, sjia-muslimer og kurderne. Foto: Yahya Ahmad / Reuters / NTB Scanpix
KURDISK MILITÆRMAKT: Kurderne er en sterk militærmakt i Irak og har i praksis opprettet en uavhengig stat nordøst i landet. USA prøver nå å sørge for at kurderne støtter et samlet Irak, så det ikke skal splittes mellom sunni-muslimer, sjia-muslimer og kurderne. Foto: Yahya Ahmad / Reuters / NTB Scanpix Vis mer