SKANDALE: Kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, mener det svenske politiets etterforskning av Olof Palme-drapet var en skandale. Vis mer

- Dette ville ikke holdt i retten

Flengende kritikk mot Palme-konklusjonen 34 år etter.

Publisert

- Dette ville ikke holdt i retten, konstaterer svenske eksperter etter at påtalemyndigheten utpekte en død mann som Olof Palmes drapsmann.

Svensk politi og påtalemyndighet får krass kritikk etter at Palme-etterforskningen omsider er ved veis ende.

Påtaleansvarlig Krister Petersson kom med skarp kritikk av vurderinger politiet gjorde de første åra etter drapet på statsminister Olof Palme 28. februar 1986.

Spesielt etterforskningsleder Hans Holmer fikk hard medfart på onsdagens pressekonferanse for nærmest å stille ultimatum om å konsentrere innsatsen om PKK-sporet

Samtidig kritiseres påtaleansvarlig Petersson for å rette anklager mot en død mann som ikke kan forsvare seg eller etterforskes videre.

- Dette ville ikke holdt i retten, sier jusekspert Ingela Hessius til nyhetsbyrået TT.

Hun påpeker at politiet fortsatt ikke har funnet noe drapsvåpen, og at over tre tiår er gått siden forbrytelsen ble begått.

Statsminister Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate på Sveavegen i Stockholm seint fredag kveld 28. februar februar for døyt 34 år siden

Ingen tydelige bevis

Petersson og Palme-etterforskerne konkluderte onsdag med at den såkalte Skandiamannen Stig Engström drepte Olof Palme - uten at noe drapsvåpen er funnet

Engström døde for 20 år siden, og etterforskningen blir derfor avsluttet uten tiltale i neste ledd.

REPORTASJE: Noen måneder etter drapet på Olof Palme stiller den antatte drapsmannen Stig Engström, også kjent som «Skandiamannen» opp på svensk tv for å rekonstruere det som hendte drapsnatta. Video: SVT Vis mer

Men selv om etterforskerne påpeker en rekke indisier som styrker mistanken mot Engström, har de ikke funnet tydelige tekniske bevis, mener jusekspert Ingela Hessius. De har ikke funnet noe våpen som med sikkerhet kan knyttes til drapet – tross rykter om nettopp dette i forkant av onsdagens pressekonferanse.

- Dette innebærer ingen løsning, sier Hessius

Forventningene om våpenfunn er i hovedsak basert på Peterssons uttalelser til SVT i februar i programmet Veckans brott om at det snart ville komme en avklaring om Palme-drapet.

- Høytlesning fra gamle bøker

- Det vi fikk høre i dag duger ikke til konklusjoner. Det var som høytlesninger av bøker om saken. Det eneste nye var den konkrete konflikten mellom Holmer og påtaleansvarlig i saken den gang, sa en av ekspertene i Veckans brott, Lasse Lamper, til SVT etter pressekonferansen om Palme-konklusjonen.

Jusekspert Hessius mener hensynet til Engströms etterlatte og familie gjør det problematisk å utpeke ham som drapsmann.

- Dette innebærer ingen løsning. Jeg hadde heller sett at man la ned etterforskningen og sa at vi ikke kommer lenger, sier hun.

SKANDIAMANNEN: Det svenske politiet har pekt ut Stig Engström som Olof Palmes drapsmann. Vis mer

- En kolossal skuffelse

Leif G.W. Persson, forfatter og tidligere professor i kriminologi, beskriver onsdagens pressekonferanse som en kolossal skuffelse.

- Jeg trodde at man hadde noe som det gikk å ta tak i, bite i, men det hadde man altså ikke. Det hele er veldig trist, sa Persson i svensk TV4s direktesending, som ble omtalt av Aftonbladet.

Tross påtalemyndighetens mange indisier er Persson ikke overbevist om at Engström faktisk var gjerningsmannen.

Den tidligere professoren mener også at anklagene mot Engström kan være en form for ærekrenkelse av en død person – noe som kan være et lovbrudd.

HER SKJEDDE DET: Den såkalte Skandiamannen, Stig Engström, viser pressen hvor drapet skjedde på Sveavegen i Stockholm. Foto: Weine Lexius, Expressen/TT/NTB Scanpix.
HER SKJEDDE DET: Den såkalte Skandiamannen, Stig Engström, viser pressen hvor drapet skjedde på Sveavegen i Stockholm. Foto: Weine Lexius, Expressen/TT/NTB Scanpix. Vis mer

Journalist og Sverige-kjenner Hilde Sandvik sier til NTB at påtalemyndighetens konklusjon er et antiklimaks.

- Dette har jo vært hausset opp som at nå var gåten løst. Men det kom ikke fram veldig mye konkret, sier hun.

- Strykkarakter

Både påtaleansvarlig Petersson og mange kommentatorer er enige om at alvorlige feil ble begått i de tidlige fasene av etterforskningen på 1980-tallet.

STATSMINISTRENE Olof Palme og Kåre Willoch i Oslo i januar 1983. Foto: Henrik Laurvik, NTB Scanpix.
STATSMINISTRENE Olof Palme og Kåre Willoch i Oslo i januar 1983. Foto: Henrik Laurvik, NTB Scanpix. Vis mer

Etterforskerne den gang viste liten interesse for den såkalte Skandiamannen Engström, som gikk av jobbdøra to minutter før Palme ble skutt i umiddelbar nærhet klokka 21.31.

«Parkeringen» av Engström blir forklart med etterforskningsleder Hans Holmers fokus på det såkalte PKK-sporet - frigjøringsaktivister som kjempet for et selvstendig Kurdistan i Tyrkia.

Petersson mener det er uforståelig hvordan etterforskerne kom til noen av sine konklusjoner om Engström.

Avisa Expressens krimreporter Fredrik Sjöshult mener den tidlige fasen av etterforskningen nå i praksis har fått strykkarakter.

Sønn: - Det stopper ikke

Olof Palmes tre sønner sier imidlertid i en uttalelse at de tror påtalemyndigheten nå har kommet fram til riktig konklusjon. Men sønnen Mårten sier likevel til SVT at han ikke tror diskusjonene og teoriene om hva som skjedde vil stoppe av den grunn.

Også Sveriges statsminister Stefan Löfven har tillit til påtalemyndighetens vurdering – selv om han hadde håpet det var mulig å finne tydeligere bevis.

- Jeg konstaterer at det er gjort et grundig arbeid. Det her er nok så nær sannheten man kan komme, mener statsministeren.

Fakta om Palme-etterforskningen

* 28. februar 1986: Olof Palme blir skutt på åpen gate i Stockholm en drøy halvtime før midnatt. Tre kvarter senere blir han erklært død på Sabbatsbergs sykehus.

* Mars 1986: Politisjef Hans Holmér i Stockholm overtar ansvaret for etterforskningen. En 33 år gammel mann blir pågrepet som mistenkt, men løslates raskt.

* Mars 1987: Etterforskningen har så langt vært resultatløs, og Holmér, som var overbevist om at kurdiske PKK sto bak drapet, går av som etterforskningsleder. Han etterfølges først av Ulf Karlsson og senere av Hans Ölvebro.

* Juni 1988: Det blir avslørt at forleggeren Ebbe Carlsson driver privat etterforskning av drapet på Palme. Avsløringen fører til at justisminister Anna-Greta Leijon må gå av.

* Desember 1988: Rusmisbrukeren Christer Pettersson pågripes for drapet på Palme. Palmes enke Lisbet, som var øyenvitne, utpeker i januar 1989 Pettersson i en vitnekonfrontasjon som mannen hun så på åstedet.

* 27. juli 1989: Christer Pettersson blir dømt til livsvarig fengsel for statsministerdrapet. Men 2. november samme år blir han frikjent av en høyere rettsinstans og løslatt.

* 1996: Den sørafrikanske etterretningstoppen Eugene de Koch hevder at fire navngitte agenter fra den sørafrikanske etterretningstjenesten BOSS sto bak drapet på Palme, blant dem Craig Williamson, som ifølge svensk politi befant seg i Sverige da attentatet fant sted.

* September 2004: Christer Pettersson dør, 57 år gammel. Han fastholdt til sin død at han var uskyldig.

* Juli 2010: Sverige opphever bestemmelsen om at drap og andre grove voldsforbrytelser foreldes etter 25 år. Dermed kan etterforskningen fortsette.

* 2018: I boka «Den osannolika mördaren» peker forfatteren Thomas Pettersson på Stig Engström, også kjent som Skandiamannen, som Palmes drapsmann. Engström var på åstedet da Palme ble skutt og var med i drapsetterforskningen fra dag én, men ble selv aldri etterforsket som gjerningsmann, kun avhørt som vitne. Engström døde i 2000.

* 10. juni 2020: Svensk påtalemyndighet konkluderer med at Engström sto bak drapet på Palme. Siden han er død, avsluttes etterforskningen.

Kilde: NTB.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer