Diagnoseslurv dreper norske kreftpasienter

Forkorter levetida og gir dem mindre sjanse for å overleve sykdommen.

KRITISK: Direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ber helsevesenet skjerpe kreftdiagnostikken. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX
KRITISK: Direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ber helsevesenet skjerpe kreftdiagnostikken. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): - Vår gjennomgang viser at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler leder til at kreftdiagnoser blir stilt for seint, sier direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

482 klager Mellom 2001 og 2009 søkte 482 pasienter med kreft i fordøyelsesorganene om erstatning etter behandlingen de har fått i det norske helsevesenet.

Kreft i fordøyelsesorganene omfatter endetarmskreft, tykktarmskreft, kreft i magesekken, bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft, tynntarmskreft, leverkreft og kreft i galleblæra.

Ferske tall fra NPE viser at 180 kreftsyke, eller 37 prosent av erstatningssøkerne, fikk medhold etter saksbehandling. NPE har til sammen betalt ut 70 millioner kroner i erstatning. Den høyeste enkeltutbetalingen er på over fire millioner kroner.

NPE har eksempler på flere alvorlige tilfeller som burde kunne vært unngått med bedre rutiner og større årvåkenhet fra helsetjenesten. I halvparten av medholdssakene er det svikt i diagnostikk som utløser pasientenes erstatningskrav.

Forkortet levetid Her er tallenes klare tale:

Dette ga medhold og avslag:

Totalt
482 krefttilfeller
180 medhold (37 prosent)
302 avslag (63 prosent)

Endetarmskreft

173 tilfeller
65 medhold (38 prosent)
108 avslag (62 prosent)

Tykktarmskreft
164 tilfeller
75 medhold (46 prosent)
89 avslag (54 prosent)

Kreft i magesekken
54 tilfeller
15 medhold (28 prosent)
39 avslag (72 prosent)

Bukspyttkjertelkreft
37 tilfeller
13 medhold (35 prosent)
24 avslag (65 prosent)

Spiserørskreft
19 tilfeller
6 medhold (32 prosent)
13 avslag (68 prosent)

Tynntarmskreft
11 tilfeller
3 medhold (27 prosent)
8 avslag (73 prosent)

Leverkreft
11 tilfeller
1 medhold (9 prosent)
10 avslag (91 prosent)

Kreft i galleblære, gallegang
8 tilfeller
1 medhold (13 prosent)
7 avslag (87 prosent)

Kreft i andre fordøyelsesorganer
5 tilfeller
1 medhold (20 prosent)
4 avslag (80 prosent)

Kilde: Norsk pasientskadeerstatning

• 180 erstatningssøkere har i perioden 2001-2009 fått medhold i krav på erstatning for følger av svikt ved diagnostisering eller behandling av kreft i fordøyelsesorganene.

• For 34 prosent (61 av 180) har svikten ført til forkortet levetid, altså tidligere død eller dårligere prognose for overlevelse.

• Over halvparten av medholdssakene (92) gjelder diagnosesvikt, og da hovedsakelig forsinket diagnose.

• Gjennomgangen viser at i over halvparten av diagnosesvikttilfellene ble ikke pasienten tilstrekkelig utredet.

Sendt på psykiatrisk institusjon - hadde kreft

NPE har flere eksempler på at forsinket kreftdiagnose har kostet folk livet eller forkortet levetida. En kvinne i 30-åra ble med to måneders mellomrom innlagt på sykehuset og utredet for magesmerter, kvalme, oppkast og stort vekttap  uten at det ble funnet noe galt. Hun ble henvist til ernæringsfysiolog og psykiater. En måned seinere ble pasienten lagt inn på nytt. Hun hadde da behov for sondeernæring. Deretter ble hun henvist videre til psykiatrisk institusjon. Fem måneder seinere ble det påvist bukspyttkjertelkreft med spredning til lunge og lever.r i buken. NPE mener feildiagnosen medførte svært dårlig livskvalitet og forkortet livet hennes med rundt seks månender.

- Feilbehandling koster ikke bare samfunnet store summer i erstatningsutbetalinger, men medfører i tillegg enorme utgifter til ekstra behandling, reinnleggelser, trygdeutbetalinger og utgifter for kommunene, sier Erling B. Breivik og utdyper:

- I tillegg kommer selvsagt de store personlige lidelsene for de involverte pasientene og deres nærmeste. Det er viktig at det nå tas grep for å styrke pasientsikkerheten og arbeide mot å redusere antallet skader i helsevesenet.

- Må bli flinkere NPE-direktøren påpeker at deres funn understøtter det som kom fram i rapporten «Risikobildet av norsk kreftbehandling» som Statens helsetilsyn kom med i fjor.

- Helsetjenesten må bli flinkere til å bruke analyser som dette og erfaringsmateriale fra for eksempel NPE til å lære og iverksette nye skadeforebyggende tiltak, sier Breivik.

NPE setter pris på at Helse- og omsorgdepartementet har lansert den omfattende pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som skal vare i tre år og involvere både spesialist- og primærhelsetjenesten.

Fikk magesekken fjernet etter falsk kreftprøve

Feildiagnostisering førte i to tilfeller til unødvendig fjerning av organer, opplyser NPE. En pasient fikk fjernet magesekken etter å ha blitt diagnostisert med magekreft. Det viste seg seinere at vevsprøver var tolket feil. En annen fikk fjernet deler av tykktarmen som følge av at han feilaktig fikk en kreftdiagnose fordi prøvesvar ble forbyttet.

- Kampanjens tre hovedmål er å redusere antall pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten, opplyser Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Ble kalt inn til kreftprøve ett år for seint

En mann i 50-årene fikk påvist en polypp høyt i endetarmen. Polyppen skulle fjernes og undersøkes videre med vevsprøve. Legen ville imidlertid at pasienten først skulle til en undersøkelse av tykktarmen. Ifølge behandlingsstedets egen uttalelse falt pasienten ut av systemet av ukjent årsak. Han ble derfor ikke innkalt til undersøkelsen før ett år seinere. Det ble da påvist kreft, og pasienten måtte gjennomgå omfattende kirurgi. Etter en tid ble det også konstatert kreftspredning til hjerne og lever.
NPE mener kreften sannsynligvis ikke hadde rukket å spre seg dersom diagnosen ble stilt ett år tidligere. Pasienten ville da hatt vesentlig bedre mulighet for å bli helt frisk av kreftsykdommen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer