KRITISK: Direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ber helsevesenet skjerpe kreftdiagnostikken. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX
KRITISK: Direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ber helsevesenet skjerpe kreftdiagnostikken. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIXVis mer

Diagnoseslurv dreper norske kreftpasienter

Forkorter levetida og gir dem mindre sjanse for å overleve sykdommen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vår gjennomgang viser at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler leder til at kreftdiagnoser blir stilt for seint, sier direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

482 klager Mellom 2001 og 2009 søkte 482 pasienter med kreft i fordøyelsesorganene om erstatning etter behandlingen de har fått i det norske helsevesenet.

Kreft i fordøyelsesorganene omfatter endetarmskreft, tykktarmskreft, kreft i magesekken, bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft, tynntarmskreft, leverkreft og kreft i galleblæra.

Ferske tall fra NPE viser at 180 kreftsyke, eller 37 prosent av erstatningssøkerne, fikk medhold etter saksbehandling. NPE har til sammen betalt ut 70 millioner kroner i erstatning. Den høyeste enkeltutbetalingen er på over fire millioner kroner.

NPE har eksempler på flere alvorlige tilfeller som burde kunne vært unngått med bedre rutiner og større årvåkenhet fra helsetjenesten. I halvparten av medholdssakene er det svikt i diagnostikk som utløser pasientenes erstatningskrav.

Forkortet levetid Her er tallenes klare tale:

• 180 erstatningssøkere har i perioden 2001-2009 fått medhold i krav på erstatning for følger av svikt ved diagnostisering eller behandling av kreft i fordøyelsesorganene.

• For 34 prosent (61 av 180) har svikten ført til forkortet levetid, altså tidligere død eller dårligere prognose for overlevelse.

• Over halvparten av medholdssakene (92) gjelder diagnosesvikt, og da hovedsakelig forsinket diagnose.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Gjennomgangen viser at i over halvparten av diagnosesvikttilfellene ble ikke pasienten tilstrekkelig utredet.

- Feilbehandling koster ikke bare samfunnet store summer i erstatningsutbetalinger, men medfører i tillegg enorme utgifter til ekstra behandling, reinnleggelser, trygdeutbetalinger og utgifter for kommunene, sier Erling B. Breivik og utdyper:

- I tillegg kommer selvsagt de store personlige lidelsene for de involverte pasientene og deres nærmeste. Det er viktig at det nå tas grep for å styrke pasientsikkerheten og arbeide mot å redusere antallet skader i helsevesenet.

- Må bli flinkere NPE-direktøren påpeker at deres funn understøtter det som kom fram i rapporten «Risikobildet av norsk kreftbehandling» som Statens helsetilsyn kom med i fjor.

- Helsetjenesten må bli flinkere til å bruke analyser som dette og erfaringsmateriale fra for eksempel NPE til å lære og iverksette nye skadeforebyggende tiltak, sier Breivik.

NPE setter pris på at Helse- og omsorgdepartementet har lansert den omfattende pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som skal vare i tre år og involvere både spesialist- og primærhelsetjenesten.

- Kampanjens tre hovedmål er å redusere antall pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten, opplyser Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.