Dialog med fienden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sin nyttårstale slo statsminister Jens Stoltenberg fast at fred for folkene i Midtøsten ikke kan vinnes gjennom våpenmakt. Han oppfordret til en slutt på den israelske okkupasjonen, sluttføring av fredsforhandlingene, trygghet for israelere og palestinere, stans av all våpenbruk og tiltak for å få nødhjelpen fram til Gaza. Det han ikke nevnte, var Norges tidligere forslag om dialog med islamistorganisasjonen Hamas.

Norge gikk i bresjen for en slik dialog da Hamas etter å ha vunnet de palestinske valgene for snart tre år siden, ble isolert av den vestlige verden. Forslaget ble blankt avvist, ikke minst av USA. Siden Hamas tok kontrollen over Gaza i juni 2007, er islamistene

ytterligere isolert. Nå er det stort sett bare

likesinnede islamister og myndighetene i Iran

og Syria som snakker med dem.

Israelerne nekter å ha noe med Hamas å gjøre før organisasjonen anerkjenner Israel, aksepterer alle inngåtte fredsavtaler og tar avstand fra all voldsbruk. Å tro at Hamas vil gi bort alle kortene sine før man overhodet begynner å forhandle, er ren ønsketenkning. Hamas på sin side krevde for ei drøy uke siden at israelerne stanset blokaden av Gaza og åpnet

grenseovergangene i bytte mot en forlengelse av

den seks måneder lange våpenhvilen. Hvordan det gikk, vet vi dessverre så altfor godt.

Verdenssamfunnet har foreløpig ikke vært i stand til å stanse krigshandlingene i Gaza. Så lenge USAs

avtroppende president George W. Bush bare stiller krav til Hamas, blir det heller ingen diplomatiske framskritt. Men hva skal man gjøre når det heller ikke er mulig for israelerne å vinne en full seier på slagmarken?

En arabisk delegasjon er på vei til FN i New York for å prøve å få til en våpenhvile. Hamas er ikke

representert. Frankrikes president Nicolas Sarkozy drar til Midtøsten i morgen, men skal ikke snakke med Hamas. For å få til fred må man ha dialog, selv med sine verste fiender. La oss håpe at israelerne

innser dette, slik de gjorde på 1990-tallet da de startet forhandlinger med Yassir Arafat og PLO.