Diana og Silvia som forbilder

De færreste som gifter seg inn i en kongelig familie, makter å skape en egen plattform ved siden av det protokollære. Prinsesse Diana huskes som de svakes forkjemper, men det gikk over ti år før hun fant sin form.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var ved separasjonen fra prins Charles at prinsesse Diana begynte å engasjere seg aktivt i humanitære organisasjoner. Hun satt aidssaken på dagsordenen og deltok aktivt i arbeidet med å rydde miner i tidligere krigsområder.

Uredd prinsesse

Skilsmissen førte til at Diana måtte finne nye områder for å rettferdiggjøre seg selv. I løpet av kort tid fikk verden se en samfunnsengasjert kvinne som åpenlyst brydde seg om de svakeste.

Hennes brå og tragiske bortgang etterlot minner om en samfunnsengasjert og uredd prinsesse. Det er slik vi husker henne. Glemt er årene som prins Charles' hustru.

Fra vi for første gang så en sky og sjenert ung pike i et gjennomsiktig skjørt i 1981, var hun elsket av det britiske folk. Men «moteprinsessen» var langt fra engasjert i sosiale spørsmål - bortsett fra kongelige pliktbesøk på sykehus og aldershjem.

Dronning i FN

I Skandinavia er det særlig den svenske dronningen som de siste åra har gått ut og åpent engasjert seg i arbeidet for de svakeste. Dronning Silvia er levende opptatt av å bedre barns rettigheter.

Hun er engasjert i arbeidet mot barneporno og sexmisbruk av mindreårige. I flere internasjonale fora har hun talt barnas sak. Seinest onsdag i denne uka sto dronning Silvia på barrikadene i FN-bygningen i New York for å snakke om barns rettigheter.