Dietten ga Gunnar et nytt liv

- Hadde Gunnar begynt med diett allerede som ettåring, ville vi trolig hatt en helt frisk gutt i dag, sier pappa Jørgen Klaveness og tar et godt tak rundt sønnen. I seks år nå har Gunnar (14) gått på diett, og framskrittene til den autistiske gutten har vært enorme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Smilende kryper Gunnar inn i armkroken til pappa mens de småprater og ler. Enda en skoledag er over. Favorittboka om lastebiler hviler i fanget. For seks år siden var en slik kosestund utenkelig. I dag er den hverdagslig.

Eget kjøleskap

- Noen eksperter hevder at det ikke finnes klare bevis på at gluten- og kaseinfri kost har effekt på autister. Det kan så være. Men de framskrittene vi har opplevd etter at Gunnar ble satt på diett, holder for oss, sier Jørgen Klaveness.
Stolt åpner Gunnar døra til sitt private kjøleskapet og viser oss innholdet: Hjemmebakt glutenfritt brød, sopp, smårettskinke, spekemat, ris, kjøtt, fisk, frukt, honning, juice og grønnsaker er bare noe av den maten han tåler. I et annet rom står resten av familiens kjøleskap. Låst.

- Ikke-maten er soya, melk, egg og glutenholdige produkter, forklarer pappa mens Gunnar nikker.
Det er gått seks år siden familien i Luenbakken utenfor Moss fikk kjennskap til dr. Reichelts teorier og bestemte seg for å prøve diettbehandling. Det ble et vendepunkt.

Konstant rus

- Vi prøvde det meste av terapi og trening, men effekten var meget begrenset. Først da vi startet diettbehandling, merket vi varige endringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før foreldrene endret Gunnars kosthold, fikk de hjelp av Rikshospitalet til å måle peptidinnholdet i sønnens urin. Målingene viste store mengder delvis nedbrutt protein. Maten ble ikke nedbrutt på vanlig måte. Proteinrestene virket som morfin for Gunnar.

- Mat-rusen ga utslag i form av redusert smertefølsomhet, unormalt små pupiller, sløvhet, manisk adferd og flukt fra all kontakt. Han hadde ikke talespråk, og var ikke renslig. Først da vi fjernet melk- og melprodukter fra kosten, kom endringene, forteller foreldrene.
Etter et par måneder begynte Gunnar å bli roligere. Så begynte han å snakke. I løpet av et år vokste taleforståelsen fra 25 ord til 1000 ord.

Abstinenser

I dag prater 14-åringen som en foss, og er i dag mest opptatt av at han har sluttet å bruke bleier.

- Bleiene er i kjelleren nå, sier Gunnar stolt, og får ros av pappa. Men veien dit har vært lang og kronglete, og tyngst når Gunnar har brutt dietten.
- Vi har hatt mange tilbakeslag på disse årene, som skyldes at Gunnar har fått i seg mat han ikke tåler. Det har vi mange objektive bevis for, sier Jørgen og blar på nytt i dagboka. En spiseskje grøt fra lillesøsters tallerken resulterte f.eks. i fire dager med små pupiller. Gunnar var sløv, og hadde lavt aktivitetsnivå. Deretter følgte tre ukers abstinens: Store pupiller, høyt aktivitetsnivå, utilgjengelig for samarbeid og læring. Han flyktet fra kos, begynte å tygge på alt han kom over igjen, og pratet usammenhengende tull. Så ble han gradvis roligere.

Bittert

- Våre erfaringer tyder på at jo tidligere man starter, dess bedre er virkningen, sier Jørgen, og nøler ikke med å si at Gunnar trolig hadde vært helt frisk i dag hvis de hadde rettet opp kostholdet før Gunnar var to år gammel.
- Dette er bittert, men ikke noe vi kan anklage oss selv for. Vi visste ikke bedre. Men hvorfor fikk vi ikke vite om det, spør familien.

- Det er mange som er i vår situasjon, fremdeles nå i 1998. Små barn, som ikke får riktig behandling, og som utvikler stadig større hjerneskade. Fortsatt holder de fleste fagfolk tilbake kunnskap fordi de ikke er sikre på at den virker.

Denne behandlingen bygger på solid medisinsk forskning. Den er billig. Den gjør ingen skade. Man har intet å tape, men alt å vinne på å prøve. Denne kunnskapen må fram, sier Jørgen Klaveness.

DIETT HJELPER: -Gunnar er det beste eksempelet på at diett hjelper, sier faren Jørgen Klaveness.