Digitale drittunger?

Fortvil ikke. Tolvåringen din, som sitter fordypet i World of Warcraft, tilhører tidenes smarteste generasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De leser ikke bøker og er ute av stand til å lagre informasjon i skolten sin. Historiske erfaringer betyr nada og de skjønner ikke kompliserte utenrikspolitiske beslutninger. Og som om ikke det var nok: dagens ungdom kan ikke engang stave skikkelig. «De er personifiseringen av energisk, udiskriminerende ignoranse».

Slik er de dystre observasjonene til den amerikanske litteraturprofessoren Mark Bauerlein i boka «The Dumbest Generation», om aldersgruppen mellom 10 og 30, ofte kalt «millennials», eller «net gen». Polemikken preges av en selvtilfreds og fornøyelig forakt for ungdommen nå til dags. Og selv om det er lett å nikke gjenkjennende til mange av Bauerleins poenger, er veien beklemmende kort til pekefingermentaliteten vi kjenner fra de mange advarslene mot den livsfarlige rock’n roll-generasjonen i sin tid.

Ikke alle er like pessimistiske. Nylig lanserte Statens institutt for forbruksforskning en rapport som tok for seg det politiske engasjementet til elever på videregående skole. Her konkluderes det med at dagens ungdom i aller høyeste grad er interessert i verden rundt seg. Det er bare det at de heller melder seg inn i en gruppe på Facebook, enn i et politisk parti.

Flere andre forskere har kommet med liknende konklusjoner. I den nye boka «Grown Up Digital» hevder sågar Don Tapscott at dagens tenåringer og 20-åringer tilhører tidenes smarteste generasjon. De er for eksempel unike fordi de faktisk har noe essensielt å lære bort til sitt opphav: digital kompetanse. Hvor mange ganger har du ikke spurt en tenåring om datahjelp? «Datateknologi og internett er som luft for dem. De behandler det med like stor selvfølgelighet som det å puste», skriver Tapscott blant annet. Og han har imponerende empiri for å underbygge sine konklusjoner: 6000 «millennials» i tolv forskjellige land er intervjuet.

Kanskje har vi noe å frykte. Men det er ikke at ungdommen er dumme. Derimot er de så intelligente at de kommer til å overgå oss oldinger om kort tid, spår Tapscott. De er den første generasjonen som er vokst opp med data og internett som hverdagslig. Når de nå inntar jobbmarkedet har de derfor med seg et ekstremt konkurransefortrinn. All deres multitasking, mobilteksting, videospilling og ulovlig nedlastning har nemlig satt sine spor. Ikke bare i atferden, men også i hjernen. De unges hoder har utviklet seg til å prosessere mer og sprikende informasjon på kortere tid. Atferdsmessig foretrekker de samarbeid, interaktivitet og nettverksjobbing framfor gamle hierarkiske strukturer. Dette vil tvinge både arbeidsplasser, skoler og medier til å endre seg, varsler Tapscott.

Midt i den forrige store generasjonskløften sang Bob Dylan: «Something is happening, but you don’t know what it is». Don Tapscott virker å ha skjønt en del av hva som foregår, en smule ukritisk betatthet for dagens unge til tross. Litteraturprofessor Bauerlein på sin side, har trolig lest alle F. Scott Fitzgeralds bøker, men det hjelper ham lite til å forstå dagens unge. Mest likner han en uforstående Mr. Jones.