Diktatoren i Bagdad

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President Saddam Hussein har på sin makabre spesialdistanse motbevist Hjallis{rsquo} gamle devise om at det er umulig å gå et løp på null komma null. I går kom det offisielle resultatet av folkeavstemningen i Irak der hundre prosent av velgerne stemte ja til sju nye år for diktatoren som har styrt i 23 år. Med hundre prosent frammøte. Leonid Bresjnev i det gamle Sovjet oppnådde aldri mer enn rundt 95 prosent av stemmene og med mye uklarhet omkring frammøtet.
  • Hele denne eksersisen er en sørgelig påminnelse om at svært mange land i verden, både venner og fiender, fremdeles styres helt uten folkets innflytelse. Det tragikomiske valgresultatet som ble offentliggjort i Bagdad, kom samme dag som Sikkerhetsrådet holdt åpent møte i sin behandling av en ny resolusjon om Irak. Situasjonen oppfattes som så viktig og dramatisk at et uvanlig stort antall land meldte seg på i debatten.
  • Uenigheten i Sikkerhetsrådet vedvarer. Frankrike og Russland gir ikke etter for USAs krav om at en resolusjon vedtatt nå, før våpeninspektørene reiser inn i Irak, skal gi fullmakt til bruk av makt for å fjerne den «gjenvalgte» diktatoren. Dette er en linje også Norge bør stå fast på. Utenriksminister Jan Petersen formulerte et slags mellomstandpunkt i sin redegjørelse i Stortinget i går. Han burde ha gitt enda klarere uttrykk for Norges syn på hva folkeretten krever i en sak som kan ende i krigshandlinger.
  • Avisa The New York Times har offentliggjort at USA overveier å okkupere Irak i minst ett år etter en invasjon, og innsette en amerikansk general som okkupasjonsstyre etter modell av general MacArthur i Japan etter 1945. Okkupanten skal ta kontroll over den irakiske oljeproduksjonen i denne perioden mens landets økonomi og et sivilt styre stables på beina. Årsaken er dårlige erfaringer med Hamid Karzais regjering i Kabul.
  • For alle som fremdeles håper at Washington vil besinne seg, framstår denne planen som et mareritt. Og den er et sterkt argument for å holde tilbake alt som minner om en blankofullmakt til Bush-regjeringen.