Diktatorisk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi leser med stigende undring om mottagelsen utviklingsminister Erik Solheim og hans følge med norske journalister har fått i Zimbabwe. Solheim er den første vestlige ministeren som besøker diktator Robert Mugabe på mange år, og meldingene fra møtet kan ikke være særlig oppkvikkende for Solheim og andre vestlige land som vurderer å gi det vanstyrte Zimbabwe økonomisk hjelp.

Hvis giverne ikke følger Mugabes diktat kan de bare gå og henge seg, ifølge diktatoren. Politiske fanger finnes ikke og pressen er fri, er svaret til kravene fra Solheim. Regler mot å skrive «skandaløse» ting kalles faktisk sensur i Norge. Dilemmaet er at den nye samlingsregjeringen trenger støtte fra det internasjonale samfunn for å lykkes, men ingen ønsker å putte nye millioner i Robert Mugabes lommer. De norske journalistene måtte betale 10 000 kroner hver for å komme inn i Zimbabwe, og tv-journalistene må betale like mye for å sende hjem reportasjer med eget satellittutstyr. Det er ulovlig ifølge det tidligere opposisjonspartiet som nå sitter i samlingsregjeringen. Mugabes diktat må avvises.