Diktet

Dette diktet skrev ni år gamle Mari Konnestad sammen med mammaen til Stine Sofie Sørstrønen. I går leste hun det utenat på støttekonserten i Fjæreheia:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det er så domt»

Jeg trodde hun bare hadde gått seg vill,

Jeg trodde Gud bestemte og passet på oss,

men han kan jo ikke passe på alle.

Jeg trodde ingen kunne gjøre sånn mot små barn.

DET ER SÅ DOMT

Hvordan har hun det i himmelen?

Hvordan er det å være en engel?

Hvordan blir det når jeg dør og kommer til himmelen?

Er hun fortsatt liten, eller vokser hun i himmelen?

DET ER SÅ DOMT

Hvis hun hadde levd hadde vi vært sammen i dag, kanskje.

Når jeg har det gøy, tenker jeg

at vi kunne hatt det gøy i sammen, kanskje.

Hvis vi bare visste hvor lenge vi hadde hverandre,

ville vi ha vært mye snillere med hverandre, kanskje.

DET ER SÅ DOMT

Jeg vet hun er glad for at vi tenker mye på henne.

Jeg vet hun ville likt at vi gjør dette for henne her i dag.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å glemme deg STINE.

Men det er så vanskelig å forstå alt.

DET ER SÅ DOMT.