Dildo i Alabama

Oslo har hatt besøk av Monica Lewinsky. Et klassisk malapropos. Lenger borte fra krigens helvete kan vi knapt komme. Men siden hun var med på «sigarleken» i Det ovale rom med den reelle øverstkommanderende i krigen på Balkan, som ble stilt for riksrett under krigsforberedelsene, vil hun for alltid tilhøre skyggene eller kulissene i dette århundrets historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun er, som nå alle vet, langt fra noen Mata Hari, men hun var på nippet til å medvirke til at presidenten kunne fått reisepass fra Det hvite hus. Han løy om forholdet. Det er straffbart. De seksuelle tjenester de antakelig ytte hverandre, er også straffbare i en rekke amerikanske delstater.

Skal vi europeere forstå litt av bakgrunnen for det som vi lenge karakteriserte som en såpeopera, må vi nærme oss den sexfikserte juridiske moralisme som har herjet i amerikansk politikk og lovgivning siden føderasjonen ble grunnlagt av europeiske puritanere og pietister. Når fundamentalistiske evangelister, som bruker de ti bud også som straffelov, river med seg villrådige politikere, oppstår straks en politisk vendetta som savner rasjonell begrunnelse.

En noe tilfeldig reportasje på The Guardians «kvinneside» flombelyser et stort lerret av bisarre påfunn som har til hensikt å regulere folks seksualliv i deres høyst private hjem. Lovgiverne i staten Alabama har gjort distribusjon og salg av dildoer, eller såkalt naturtro vibratorer, til en kriminell handling. De som trosser loven, kan få ett års fengsel og 10 000 dollar i bot. Derimot kan man krysse grensa til Tennessee, hvor salget er fritt og lovlig. Men i Texas og Georgia har man samme lovforbudet. Orgasmens mange gleder og muligheter følger altså delstatsgrensene, i teorien. Det skal nemlig ikke eksistere noen fundamental konstitusjonell rett til denne form for orgasme, selv om man i andre sammenhenger i den amerikanske mytologi dyrker ideen om at enhver skal kunne være sin egen lykkes smed. Konstitusjonen med sine berømte tillegg gir fortsatt nesten enhver rett til å skaffe seg håndvåpen til eventuell bruk om lørdagskvelden, men litt ekstra sengehygge forbyr den rettslige moralisme, i alle fall på papiret.

Slår vi opp hele Amerika-kartet, skal visstnok munnsex mellom gifte fortsatt være ulovlig i 15 av de 50 statene, utroskap er ennå en forbrytelse i 24 av dem. Ja, munnsex og analsex, ikke bare mellom menn, men også mellom menn og kvinner, i som utenfor ekteskapet, har vært ulovlig på et eller annet tidspunkt. Variasjonene på dette området er like mangfoldige som Amerika ellers er rikt på høyst forskjellige kultur- og samfunnsmiljøer. Ta f.eks. Ohio, hvor fellatio har vært forbudt, men ikke cunnilingus.

I den ellers liberale staten Wisconsin hørte jeg om en kvinne som fikk flere ukers samfunnstjeneste som straff fordi hun hadde hatt sex med en ny mann, etter at hun var separert og lå i skilsmisseforhandlinger. Den lakoniske kommentaren jeg husker, var at hvis alle ekteskapsbrytere i Wisconsin ble satt til å utføre såkalt samfunnstjeneste, hadde ikke staten lenger noe større behov for sosialarbeidere. Dommernes advarsel i slike saker skal være at man ikke kan drive skilsmisseprosess om dagen og hor om natta.

Vi europeere kan le eller riste på hodet over at et helt kontinent er et lappeteppe av snedig, reaksjonær legal moralisme, ja, hvor loven bestemmer hva som er den såkalt korrekte moralske atferd, hvor sex som oftest er nøkkelbegrepet. Vi forstår lettest at Bibelbeltet i Sørstatene med sine reaksjonære og dypt religiøse myter, gjerne vil lovregulere kjønnslivet. Men også der, som ellers i Amerika, er jo denne bukett av forbud ofte «sovende paragrafer», men de kan når som helst vekkes til live ved politiske påskudd eller religiøse kampanjer. Millioner av amerikanere begår derfor hver dag forbrytelser, i den gode tro at de er særdeles lovlydige borgere. Men et «regjerende» mindretall av kristne fundamentalister står alltid klart til angrep. De kan spille på at ni av ti amerikanere fortsatt tror på Gud, en tredjedel på Djevelen. Og sex interesserer alle. Derfor blir også de store overordnede sakene som pornografi, abort og homoseksualitet særdeles varme poteter i enhver valgkamp, for ikke å snakke om en presidents sexliv.

Paradokset er at Amerikas skille mellom stat og kirke ikke ga støtet til det store liberale og pluralistiske samfunn mange forestilte seg. Det offentlige, staten, kom inn som en langt sterkere moralsk pekepinn enn hva som var og er en europeisk tradisjon. Den ellers så aktive Høyesterett synes å være ytterst passiv når det gjelder å tilsidesette slike bisarre lover i delstatene, som det her er snakk om, som grunnlovsstridige. Det overlater man helst til grasrota. Enda et paradoks: men det var nettopp grasrotas, velgernes syn som reddet Clinton. Hadde fordømmelsen vært klar og åpenbar, hadde vi i dag ikke hatt noen Clinton i Det hvite hus, kanskje krigen på Balkan hadde blitt utsatt. Men Monica Lewinsky hadde i alle fall vært stjerne i Oslo.