Dilemmaer ved dødsleiet

Schiavo-saken i Florida har aktualisert mange amerikanske dilemmaer og paradokser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Sjelden har jeg opplevd en ikke-politisk sak eksplodere i så mye politikk som Schiavo-saken. Den bitre striden på Terri Schiavos dødsleie kaster lys over kjernespørsmål i amerikansk samfunnsliv i fortid og nåtid. Gjennom denne saken kan man få en innsikt i det genuint amerikanske som man ellers må til forfattere som John Steinbeck, Sinclair Lewis og William Faulkner for å gripe. Religion og sekularisme, fundamentalisme og toleranse, juss og politikk, delstat mot det føderale, liv og død, penger og makt, Darwin og Bibelen er spilt ut ved den hjernedøde kvinnens seng.

DAGENS KULTURKAMP i USA står mellom protestantiske fundamentalister og tradisjonelle pragmatikere. De første har erobret det republikanske partiet, de andre består av den mangfoldige koalisjonen av minoriteter og liberalere som utgjør det demokratiske partiet. De kristne fundamentalistene har bidratt til to valgseirer for George W. Bush og vil nå ha betalt for sin støtte. I spørsmål om liv og død går de protestantiske fundamentalistene og katolikker sammen i en koalisjon av enorm styrke. Derfor ble de republikanske lederne tvunget til å sammenkalle Kongressen til hastebehandling i palmehelga av en lov som skulle ta Terri Schiavos sak ut av en dypt splittet families og staten Floridas hender etter en ny domstolskjennelse som ga ektemannen tillatelse til å kople fra den intravenøse næringstilførselen. Presidenten selv, på ferie i Texas, lot seg vekke midt på natta for bokstavelig talt å fraktes i pysjen til Washington for å undertegne loven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ALLEREDE HER opptrer et paradoks: USA er skapt av kristne flyktninger som var blitt utsatt for vilkårlig behandling av statsmakten for sine religiøse oppfatninger, og det er derfor tradisjon fra USAs grunnleggelse at staten skal holde seg lengst mulig unna individets selvbestemmelse. I våre dager er dette politiske synet sterkest målbåret av det republikanske partiet. Prinsippet er stor individuell frihet og færrest mulig kollektive løsninger.

MEN DE KRISTNE fundamentalistene tvinger republikanerne til å gå på akkord med dette prinsippet: De vil ha bønn inn i skolen, de vil fjerne evolusjonslæren og innføre noe de kaller «kreasjonisme» i naturfagundervisningen, de vil bestemme at forskerne ikke skal begi seg inn i grunnleggende livsprosesser, de vil at staten skal si nei til kvinners rett til selvbestemt abort og at statsmakten skal hindre ekteskap mellom homofile. Slik er statens makt økt under George W. Bush selv om han er den presidenten i nyere tid som sterkest har hevdet motstand mot statsmakt på individets bekostning og bekjenner seg til en hellig trosforestilling om at en persons forhold til Gud og moral er en privat sak.

DENNE KRISTNE populismen bryter også med etablerte konstitusjonelle prinsipper. Saken berører f.eks. i sterk grad maktfordelingen mellom domstoler og politiske organer og mellom delstat og føderasjon. Når Kongressen i Schiavo-saken vedtar en lov som bare angår ett eneste individ, bryter det med maktfordelingen mellom den lovgivende og dømmende makt. Lovgiverne skal gi generelle lover, mens domstolene skal dømme i enkelttilfeller. Dessuten skal saker som kan behandles lokalt, besluttes der, og føderale domstoler skal bare koples inn hvis saken berører føderale lover. Dette er tradisjoner som går tilbake til grunnlovsfedre som Alexander Hamilton som ville ha en sterk føderasjon, Thomas Jefferson som ville ha en svak, med mest mulig makt til delstatene, og John Marshall, den legendariske høyesterettsjustitiarius, som insisterte på domstolenes likestilling med de andre statsmaktene.

BALANSEN mellom disse aspektene ved amerikansk statsliv har gjennomsyret 220 års politisk kamp. Så når Kongressen og presidenten ble mobilisert for at den hjernedøde Terri Schiavo fortsatt skulle leve sitt ikke-liv, ble det sett på som en farlig forskyvning av denne balansen. Derfor nektet Høyesterett i Washington å behandle saken til tross for Kongressens beslutning, det samme gjorde alle føderale appelldomstoler. De henviste til behandlingen i den lokale domstolen i Pinella County, Florida, som har foregått i riktig prosessuelle former. Dommer George Greer som har avsagt en rekke kjennelser i saken, er selv en dypt religiøs mann. Men fra ham og opp til Høyesterett er det samstemmighet om at domstolene ikke skal la seg diktere av tilfeldige politiske flertall i konkrete saker, til fundamentalistenes og republikanske lederes sterke protest.

DEN SVENSKE samfunnsforskeren Gunnar Myrdal skrev i sin tid boka «Et amerikansk dilemma», om integreringen av de svarte i det amerikanske samfunn. I Schiavo-saken har et utall amerikanske dilemmaer utspilt seg. Når kristne fundamentalister begynner å røre ved fundamentale samfunnsverdier, står hele det politiske systemet på spill.