- FRIHET I EN LITEN BOKS: Hillveig Torrissen (t.v.) har alzheimer, og må ta medisiner daglig. Før måtte hun vente på at pleiere skulle komme hjem til henne med dagens dose, men nå gjør dosetten på bildet jobben. Datteren Solveig Gustavsen til høyre.
Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
- FRIHET I EN LITEN BOKS: Hillveig Torrissen (t.v.) har alzheimer, og må ta medisiner daglig. Før måtte hun vente på at pleiere skulle komme hjem til henne med dagens dose, men nå gjør dosetten på bildet jobben. Datteren Solveig Gustavsen til høyre. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Dingsene skal redde Norge igjennom eldrebølgen

Antallet nordmenn over 80 år vil tredobles i løpet av de neste 50 årene. Stadig flere håper at teknologien skal kunne gi eldre et lengre, bedre og billigere liv i eget hjem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Denne har endret livet mitt, sier Hillveig Torrissen.

72-åringen, som er fra Meløy i Nordland bor på Bøler i Oslo. Leiligheten der har vært hjemmet hennes siden. Og her vil hun fortsette å bo. Men alzheimer gjør at hun trenger fast medisinering.

For et år siden satt hun daglig og ventet på at en pleier skulle komme og hjelpe henne med å ta medisinene.

Ved hjelp av en dosett som piper og mater ut medisiner daglig, føler Torrissen at hun har fått «frihet i en liten boks».

- Jeg har fått friheten tilbake. Jeg liker å kunne være spontan, å kunne reise nordover. Nå slipper jeg å sitte hjemme og vente, men kan bare ta med meg den her, sier hun.

Teknobolig Dispenseren er bare en av mange velferdsteknologiske løsninger som vil kunne gi eldre mulighet til å bo lenger hjemme. Det vil kunne gi store besparelser for et presset helsevesen, og en mer verdig og selvstendig alderdom for mange eldre.

Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune har bygget «Almas hus» - en prototype på det som kan bli framtidens eldrebolig. Boligen er full av teknologiske løsninger som skal gjøre hverdagen enklere.

En automatisk komfyrvakt sørger for at platene skrur seg av når panner eller gryter fjernes fra plata. En telefon med ansikter for de viktigste familiemedlemene eller vennene. En stemmeklokke, som gir beskjed om dato tid, og om det er dag eller natt.

På soverommet gjør en sensor at lyset slås på når beina settes ned i gulva fra senga, og slås av igjen når beina trekkes tilbake opp i senga. Det finnes også sensorer som registrerer fall eller anfall.

Eksplosivt marked I Norge regner vi med at gruppen over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Det ventes også at antallet over 80, vil tredobles i samme periode, ifølge NHO.

Samtidig er det et tvil om man klarer å rekruttere nok varme hender til eldreomsorgen i tida som kommer.

I 2025 vil Norge trenge om lag 150.000 nye ansatte innen eldreomsorgen. Det betyr at fire av ti kvinner vil måtte velge omsorgsyrker framover, ifølge forsker Runar Bakken.

Dermed vil behovet for billigere teknologiske løsninger bli høyaktuelt for politikere. Og utvilsomt et attraktivt marked for tekologileverandørene.

Stortingsmelding I en rapport anbefaler Helsedirektoratet at det iverksettes et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram 2013 - 2020 med en samlet ramme på 960 millioner kroner.

TID OG DATO På Almas hus på Aker sykehus er det bygget en prototype på teknohus, med hjelpemidler for pleietrengende. Bildet viser en klokke med en stemme som forteller dato, klokkeslett, og om det er dag eller natt.
Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
TID OG DATO På Almas hus på Aker sykehus er det bygget en prototype på teknohus, med hjelpemidler for pleietrengende. Bildet viser en klokke med en stemme som forteller dato, klokkeslett, og om det er dag eller natt. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Direktoratet anbefaler at det etableres en nasjonal ordning - en kommunal innovasjonspådriver - som skal ha overordnet ansvar for velferdsteknologiprogrammet.

Forslagene i fagrapporten skal følges opp i en Stortingsmelding som kommer denne våren.

- Tar for lang tid - Vi merker en økende interesse i kommunene for teknologi på omsorgsfeltet, men vi er også bekymret for at dette tar for lang tid. Mye kunne vært tatt i bruk med en gang uten at man trenger veldig omfattende forskning og testing, sier Vigdis Sværen i Norsk Teknologi.

Hun mener teknologien på markedet vil gjøre hjemmeverdagen enklere også for eldre som ikke er syke.

Norsk Teknologi har på bakgrunn av en utredning fremmet forslag om å gi private skatteytere fradrag for kostnader til omsorgstilpasning av egen bolig, begrenset oppad til kr 200.000 kroner per år.

- Vi ønsker å få incentiver som gjør at private også tar ansvar for dette, og ikke sitter og venter på at det offentlige skal betale, sier Sværen.

Penger å spare Ifølge Sværen har kommunene beregnet at en heldøgns sykehjemsplass koster rundt 800.000 kroner årlig.

- Kan man ved hjelp av teknologi utsette tidspunktet man trenger sykehjemsplass fra med måneder eller år, sier det seg selv at det er ganske store besparelser i det, sier Sværen.

Hun mener det er utenkelig at Norge skal kunne bygge nok sykehjemsplasser til å ta unna for eldrebølgen som er på vei.

- Det er når pårørende opplever utryggheten, når mor faller eller far glemmer å skru av komfyren at man begynner å tenke på sykehjemsplass. Men vi tror andre enkle grep i hjemmet bør komme først. Folk flest ønsker jo å bo hjemme, sier hun.

- Fremmendgjørende - Det er mange gode intensjoner her. Og det er naturlig at vi ser på dette nå som eldrebølgen kommer, sier Bjørn Hofmann.

Han er professor ved Høgskolen i Gjøvik og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. og utarbeidet i 2010 notatet «Etiske utfordringer med velferdsteknologi».

- Noe av det mest betenkelige for mange eldre kan være at teknologien rykker inn i hjemmet og gjør dem fremmede i eget hjem. Man kan si at folk blir stadig mer vant til teknologi, og det er nok riktig, men foreløpig er kan mange tekniske løsninger virke fremmedgjørende og utfordrende for mange, sier Hofmann.

Han sier at det kan skje en ansvarsforskyvning når pleietrengende får tekniske hjelpemidler installert hjemme.

ANSIKTSTELEFON: Almas hus har en rekke hjelpemidler - blant annet en telefon med ansikter som hurtigvalg for å ringe opp de viktigste kontaktpersonene. 
Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
ANSIKTSTELEFON: Almas hus har en rekke hjelpemidler - blant annet en telefon med ansikter som hurtigvalg for å ringe opp de viktigste kontaktpersonene. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Erfaringen viser at pårørende oftest blir de som hjelper hvis det skjer noe med teknologien, sier Hofmann.

Personvernet er en annen verdi som utfordres av velferdsteknologien.

- Hvis man har en sensor som sier fra om en person har tisset i senga, så er jo det noe de fleste ikke har noe med å vite, sier Hofmann.

Norge er ikke spesielt langt framme når det gjelder bruk av teknologi i eldreomsorgen, ifølge forskeren. Han trekker fram Skottland, England og Danmark som lenger framme.

- Jeg vil ikke svartmale, men vi må tenke igjennom dette før det gjennomføres i stor stil. Det gjelder å bruke teknologien på en klok måte, sier han.

SKJERMKALENDER: Ergoterapeut Sigrid Aketun ved geriatrisk ressurssenter viser fram en stor elektronisk kalender som minner om dagens gjøremål. «Stå opp», «frokost», «eldresenter» og «nyheter» står på planen.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SKJERMKALENDER: Ergoterapeut Sigrid Aketun ved geriatrisk ressurssenter viser fram en stor elektronisk kalender som minner om dagens gjøremål. «Stå opp», «frokost», «eldresenter» og «nyheter» står på planen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer