Diplomat-triks

NEW YORK/OSLO: Utenforlandet Norge bruker utradisjonelle metoder for å holde seg oppdatert på viktige saker i EU. Utenriksdepartementet sender sine embetsmenn på EU-toppmøter forkledd som journalister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er blant annet tilfelle på EU-toppmøtet i Helsinki kommende helg, og har faktisk vært hverdagen for norske toppdiplomater etter at Norge sa nei til medlemskap i EU i 1994.

«UD-Posten»

At EU-toppmøtet skal diskutere og legge viktige retningslinjer for Europas sikkerhetspolitiske framtid, hjelper ikke. EU-toppmøtet vil ikke ha noen innblanding fra annerledeslandet. Det er på denne bakgrunn Norge har funnet fram til metoden om å registrere seg som presse og diskré lytte i bakgrunnen under pressekonferansene.

Fredag og lørdag inntar førstedivisjon av europeiske politikere den finske hovedstaden Helsingfors. Sammen med den europeiske pressen har UD akkreditert to «pressefolk». De utsendte fra «UD-posten» denne gangen er Lise Grevstad fra ambassaden i Finland og Oda Sletnes fra Norges faste EU-delegasjon i Brussel. De har som jobb å sirkulere rundt i pressesenteret og benytte seg av pressefasilitetene. Deretter skal de melde hjem til Norge og Nei-regjeringen.

Utenriksminister Knut Vollebæk som i går talte i FNs generalforsamling i New York, trengte en aldri så liten briefing fra sin pressetalsmann om at dette virkelig var tilfelle, før han svarte på Dagbladets spørsmål:

- Det er den eneste måten å gjøre det på når man ikke har observatørstatus. Og det er vel bedre å være i nærheten enn ikke å være i nærheten. Vi er jo ikke medlem av EU og må gjøre det beste ut av det. Det har rett og slett vært en praksis, men jeg forstår hvis pressefolk synes dette er litt merkelig, sier utenriksminister og «redaktør» Knut Vollebæk.

EUs toppmøte i Helsinki som avslutter den finske formannsperioden, blir regnet som viktig - også for Norge. De 15 medlemslandene legger forsvars- og sikkerhetspolitikken inn i unionssamarbeidet. EU vil blant annet bygge opp en felles intervensjonsstyrke på 60000 mann. EU blir en forsvarsgigant i Nato som vil bestemme det meste av den overordnede forsvars- og sikkerhetspolitikken i Europa.

Ønsker å være med

Norge imøteser EU-toppmøtet med stor spenning. Det er ikke avgjort om Norge skal få noe som helst innflytelse når viktige forsvarspolitiske beslutninger skal tas. Den daglige styringen av EUs felles forsvarspolitikk skal styres av en egen komité. Her ønsker Norge å være med, men så langt tyder lite på at det ønsket blir innfridd.

Tidligere ambassadør i Haag, Bjørn Barth, avsluttet sin 40 år lange utenrikstjeneste med et åpent brev til utenriksminister Knut Vollebæk. I brevet som sto på trykk i Aftenposten i august, beskrev den tidligere ambassadøren utenrikstjenestens situasjon:

«Enten vi liker det eller ei, blir vi stadig mer isolert. Jeg kunne nevne ydmykende eksempler på dette,» skriver Barth.