Diplomatistan

Condoleezza Rice selger det bushske budskap om frihet og demokrati i terrorens bakgård i Sentral-Asia. Det er omtrent som å selge sand i Sahara.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det presteres opptil flere diplomatiske c-momenter når USAs utenriksminister i disse dager turnerer Sentral-Asia. Hun har lagt ut på en svært viktig, men veldig vanskelig turné. Rice snakker varmt om frihet og demokrati i en del av verden der det bare eksisterer som en fjern idé. Hun sier at de sentral-asiatiske landene ikke må velge mellom USA og Russland eller Kina, og gir inntrykk av at interessekonflikter ikke eksisterer. Hun snakker om å stå sammen mot terror i en del av verden der det er rik grobunn for å tro at krigen i Afghanistan er de vantros krig mot trosbrødre, og mon tro om ikke de vantro også har økonomiske interesser i Afghanistan? For hvis verden skal få noe nytt friområde for radikal islamisme med terror som virkemiddel, så er sannsynligheten stor for at det vil være nettopp i Sentral-Asia. Til slutt sier hun ingen ting og USAs interesser i oljeforekomstene i Sentral-Asia, og hun besøker ikke det viktigste og vanskeligste landet i regionen, Usbekistan. For diplomati dreier seg som kjent også om å holde kjeft.

SJARMØR-ETAPPEN på det som i det meste av verden blir oppfattet som reisen til langt-vekk-i-stan ble unnagjort i går. Da var Rice i Afghanistan. «Afghanistan inspirerer verden med sin marsj mot demokrati», sa hun. I virkeligheten er ikke marsjen mer imponerende enn at det ble fyrt av to raketter som landet i hovedstaden Kabul mens Rice var der. Også på tirsdag snakket Rice om demokrati. I Kirgisistans hovedstad Bishkek sa hun at valget etter tulipan-revolusjonen i mars var det «frieste og mest rettferdige i regionen noen sinne».

HVA HUN VIL si når hun kommer til Kasakhstan idag, er vanskelig å si, bortsett fra at det trolig også vil handle om demokrati. Men i Kasakhstan er det valg 4. desember, og grupper som er kritiske til president Nursultan Nazarbajev har regelmessig blitt arrestert i det siste. Rice snakker altså om demokrati i et land med borgerkrig og en regjering innsatt av det internasjonale samfunn etter krig og invasjon. Demokrati i et land - Kirgisistan - der makta skiftet fra dem med lojalitet til en klan til dem med lojalitet til en annen klan under tulipan-revolusjonen. Og et demokrati som i beste fall er en illusjon i Kasakhstan. Condoleezza Rice selger altså demokrati i svært tøyelige vendinger, det er omtrent som å selge strikk i meter.

CONDOLEEZZA RICE takket i går for at USA beholder sin base i Kirgisistan. Det har hun ekstra god grunn til etter at USA ble kastet ut av sine baser i Usbekistan i sommer. Protestene etter at president Islam Karimov slaktet ned mer enn 700 mennesker i byen Andijan i mai i år, ble for mye for Karimov. Den korrupte presidenten i det fattigste av de lutfattige landene i Sentral-Asia ville ikke la seg plukke på nesa. Samarbeidet i kampen mot terror, som hadde vart fra 11. september 2001, var over med et pennestrøk. Synd for USA, siden nettopp Usbekistan er det landet i regionen der islamsk terrorisme har mest støtte og størst sjanse for å utvikle seg.

MEN DET AT USBEKISTAN kappet hånden av USA er synd også på en annen måte for USA. For mens EU og USA kom med sterk kritikk av behandlingen av demonstrantene i Andijan, så kom det ingen kritikk fra Moskva eller Beijing. Tilbakemeldingene var snarere svakt oppmuntrende, og verden var vitne til et stykke orientalsk diplomati der hensynet til makta var viktigere enn hensynet til menneskene. Dessuten var hensynet til framtida viktig, i hvert fall så lenge en Karimov, eller en annen av liknende støpning sitter ved makta. Bruddet innebar under alle omstendigheter at USA mistet all innflytelse i det viktigste av de sentral-asiatiske landene, og at 24 millioner usbekere rent politisk er vendt mot Moskva, når de ikke er vendt mot Mekka.

DEN AMERIKANSKE utenriksministeren la ut på en «Mission Impossible» da hun dro til Sentral-Asia. Men hun fulgte den bushske misjonsbefaling. Hun dro ut i verden og spredde budskapet om frihet og demokrati. Så får det helle være at ordene ble strukket litt.