- PÅMINNER: Gründer Peter Beck sier at «Humanity Star» «skal minne oss på jorda om vår skjøre plass i universet», men mange ser bare på den kosmiske diskokula som et utidig stunt. Foto: Rocket Lab / AP / NTB Scanpix
- PÅMINNER: Gründer Peter Beck sier at «Humanity Star» «skal minne oss på jorda om vår skjøre plass i universet», men mange ser bare på den kosmiske diskokula som et utidig stunt. Foto: Rocket Lab / AP / NTB ScanpixVis mer

Diskokule i verdens­rommet sender skarpt blinkende lys mot hele jordkloden

Forskere raser.

(Dagbladet): Begeistringen er stor på New Zealand etter at selskapet Rocket Lab i forrige uke sendte en 3D-printet rakett opp i rommet. Men blant godset raketten har utplassert i bane rundt jorda, er også «Humanity Star» - ei geodetisk kule (kule der overflata er bygd opp av rettlinjede deler) på 90 cm i diameter, skriver The Guardian.

Ni måneder

«Humanity Star» er laget av karbonfiber og er dekket av 65 høyreflektive triangelformede paneler. Ifølge Rocket Lab reflekterer kula solstråler ned mot jordoverflata og skaper et skarpt blinkende lys som er synlig over hele verden på ulike tidspunkter, avhengig av hvor den befinner seg.

I praksis ei diskokule i rommet, altså. Etter planen skal den gå i bane i ni måneder, før den faller ned av seg selv. I sin levetid skal den ifølge sin skaper være det lyseste objektet på nattehimmelen.

Rocket Lab sier at «'Humanity Star' skal minne oss på jorda om vår skjøre plass i universet». Grunnlegger Beck legger til at kula skal «skape en delt opplevelse for alle på jorda».

  • «Humanity Star»s hjemmeside kan man se hvor kula til enhver tid befinner seg. Det kan man også på sida Heavens-Above, i tillegg til å få detaljert informasjon om posisjonen til andre satellitter og Den internasjonale romstasjonen (ISS).

- Hærverk

Men slett ikke alle er like begeistret over det som må betegnes som et kosmisk stunt. Spesielt astrofysikere som allerede er plaget av lysforurensning under sine obervasjoner av fjerntliggende objekter, irriterer seg, ifølge The Independent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er teit, er hærverk mot nattehimmelen og forringer vårt syn på kosmos, tvitrer David Kipping fra Columbia University.

Alex Parker ved Southwest Research Institute har postet et megetsigende bilde på Twitter, der han viser hvordan satellitter kan forstyrre et langeksponert bilde av fjerntliggende stjerner.

- Slik ser det ut når en satellitt går gjennom [romteleskopet] «Hubble»s synsfelt samtidig som du prøver å ta bilde av noe i et fjerntliggende solsystem, skriver han.

Kan bli for fullt

- Wow. Lys langvarig romgraffiti. Tusen takk, @RocketLab, skriver Mike Brown ved California Institute of Technology på Twitter.

«Dersom du ser opp og venter i fem minutter, vil du se satellitter bevege seg over himmelen.» Pål Brekke, seniorforsker ved Norsk Romsenter

Caleb Scharf, direktør for astrobiologi ved Columbia University, skriver i magasinet Scientific American at romdiskokula er «enda en invasjon av mitt personlige univers, enda et blinkende objekt som roper etter oppmerksomhet».

Andre igjen peker på det uansvarlige i å sende opp ubrukelige ting i rommet, med henvisning til det såkalte Kessler-syndromet.

Ifølge Kessler-syndromet fins det en smerteterskel for hvor mange brukelige og ubrukelige objekter som kan gå i bane rundt jorda før det blir vanskelig eller umulig å sende opp nye satellitter eller romfartøy, på grunn av faren for kollisjon.

- Bare én

Pål Brekke, seniorforsker ved Norsk Romsenter, har delte meninger om «Humanity Star».

- På den ene side kan den bidra til å skape begeistring rundt satellitter. På den annen side bør man ikke sende opp ubrukelige ting i rommet, sier Brekke til Dagbladet.

HAR DELTE MENINNGER: Pål Brekke, seniorforsker ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter
HAR DELTE MENINNGER: Pål Brekke, seniorforsker ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter Vis mer

- Men denne kula går i bane lavt nede og faller ned ganske raskt, understreker Brekke.

Ses godt fra Norge

«Humanity Star» går i en såkalt polarbane, dvs. en sirkelformet bane mellom Nord- og Sørpolen mellom 400 og 1000 km over jordoverflata. Satellitter i en slik bane - som f.eks. driver med vær- og skipsovervåking - vil på ulike tidspunkt være synlige for alle, i motsetning til satellitter i geostasjonære baner, som alltid ligger på samme sted over ekvator, og mye høyere oppe, ca. 37 000 km (typiske TV-satellitter).

Brekke forklarer at Norge er et ganske bra sted å være dersom du ønsker å se «Humanity Star» eller andre satellitter i polarbane.

- Jo lenger nord man kommer, jo flere av passeringene vil man få med seg. Svalbard er faktisk det eneste teknisk utbygde stedet der man får med seg samtlige 15 passeringer per døgn - derfor stammer alle værdata man ser på amerikansk TV fra mottaket der, sier han.

Romforskeren er velkjent med at satellitter kan skape lysstreker på bilder.

- Og jo flere det blir, desto større risiko er det for at de ødelgger for den som observerer. Men likevel: Dette dreier seg bare om én gjenstand, og gjør ikke mye fra eller til, sier han.

- Overflødig

Mer viktig for romforskeren er det at «Humanity Star» er overflødig dersom man bare ønsker å se blinkende lys på nattehimmelen.

- Dersom du ser opp og venter i fem minutter, vil du se satellitter bevege seg over himmelen. Noen blinker fordi de roterer, såkalte iridium flares, opplyser Brekke.

SYNLIG FRA JORDA: Den internasjonale romstasjonen (ISS) er godt synlig fra jorda dersom man vet hvor blikket skal rettes. Her i 2011, med romferja «Endeavour» koblet til. Foto: Nasa / AFP / NTB Scanpix
SYNLIG FRA JORDA: Den internasjonale romstasjonen (ISS) er godt synlig fra jorda dersom man vet hvor blikket skal rettes. Her i 2011, med romferja «Endeavour» koblet til. Foto: Nasa / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Han minner også om at Den internasjonale romstasjonen (ISS) går i en relativt lav bane med en høyde på ca. 350 km, og er klart synlig fra Norge. Allerede tirsdag kan den ses fra store deler av landet, ifølge Nasas sporingsside for Oslo, Arendal og Trondheim, med dårligst sikt fra sistnevnte by.

- Den ser ut som ei svært sterk stjerne som langsomt glir over himmelen fra sør, og er synlig i noen minutter. Ofte vil du se at den langsomt blir svakere i nord - og at den raskt forsvinner. Dette skyldes at den kommer inn i jordskyggen og sola ikke lenger skinner på den, sier Brekke og gir følgende råd:

- Finn deg et høyt sted med fri sikt sørover. Følg godt med.

Norge deltar

Romforskeren minner om at Norge deltar med utstyr på ISS, bl.a. verdens dyreste blomsterpotter til ca. 500 000 kroner/stk., og en mottaker som overvåker skipstrafikk.

- Det er et unikt prosjekt, slår han fast.

​​Brekke forklarer at siden verdens første satellitt, sovjetiske «Sputnik», ble sendt opp i 1957, har rundt 6000 satellitter blitt sendt i bane rundt jorda.

- 4000 av disse har falt ned, 1200 er fremdeles operative, mens resten er å anse som romsøppel, sier han.