DØD «DRONNING»: Johanna Quandt var overhodet i klanen som kontrollerer 47 prosent av aksjene i BMW. Foto: AFP / DPA / NTB Scanpix
DØD «DRONNING»: Johanna Quandt var overhodet i klanen som kontrollerer 47 prosent av aksjene i BMW. Foto: AFP / DPA / NTB ScanpixVis mer

Diskret BMW-dronning med grusom arv

Bilgigantens dronning er død.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Johanna Quandt kontrollerte bare 47 prosent av aksjene - men ingen turte å legge seg ut med den gamle damen. Mandag døde hun, 89 år gammel.

Unge Johanna Bruh hadde vært en periode som hushjelp i USA, da hun midt på 50-tallet vendte tilbake til Tyskland - og ble sekretær hos den styrtrike og 16 år eldre Herbert Quandt - som hadde arvet andeler i 200 større og mindre bedrifter.

Snart rykket hun opp til personlig assistent, og i 1960 ble paret gift.

Lærte av mannen Johanna Quandt fulgte dermed prosessen tett, da ektefellen i årene før og etter bryllupet greide å sikre seg makten over den konkurstruede bilfabrikken BMW og i løpet av få år gjøre den om til storprodusent av ettertraktede kjøretøyer for middelklassen.

Ved blant annet å få flesteparten av de små BMW-forhandlerne til å gå inn med kapital, kunne Quandt peke nese av de tyske konkurrentene i kampen om makten over kriserammede konsernet.

Mercedes var blant de aktuelle kandidatene for å overta.

Dronning til det siste Etter mannens død i 1982, gikk hun selv inn i BMW-styret og var i mange år nestleder - kjent for en voldsom arbeidskapasitet og omfattende kunnskaper om bilindustrien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innad i BMW-ledelsen var ikke begeistringen like overstrømmende, da en ung og selvbevisst to barns mor plutselig grep roret og fortalte dem hvordan butikken skulle drives.

Men direktørene - i sine stramme slips - skulle snart få erfare at det ikke var noen dum tegneserieblondine som hadde inntatt sjefsetasjen. I 1997 bestemte hun seg imidlertid for å bli pensjonist og å vie seg til sine mange veldedige prosjekter. Deler av formuen ble lagt i stiftelser, mens brorparten er fordelt mellom datteren Susanne Klatten og sønnen Stefan Quandt.

Men - som utallige tyske medier beretter i dag - var det heller ikke i våre dager noen som våget å si «nei», hvis Johanna Quandt var på tråden med et ønskemål.

Beskjeden Innad i familien ble det gjerne fortalt om hvordan den personlig beskjedne kvinnen pleide å gå på innkjøp i stedet for å la seg frakte. Hvis noen kommenterte navnet på kredittkortet, ville hun sverge ved Bibelen på at hun ikke tilhørte den familien Quandt.

«Men det kunne ha vært herlig», pleide hun å tilføye.
 
Familien Quandt er fortsatt mest kjent for at medlemmene ikke slår om seg med penger, og at de aldri danser på champagnepartyer av det slaget hvor andre rikfolk får luftet diamantene sine. Johanne Quandts datter Susanne Klatten har demonstrert morens evner til både diskresjon og butikk, og kan i dag vise til en formue som har vokst seg større enn opphavets.

Datter løfter slør Det var Susanne Klatten som for seks år siden brøt alle interne regler om diskresjon, da hun gikk til politiet og avslørte at en italiensk bedragerbande hadde snytt henne for et millionbeløp. Også en video med opptak av Klatten i seng med sin sveitsiske elsker var inne i bildet. 

Milliardarvingen droppet imidlertid alle forsøk på hemmelighold, og lot offentligheten få innsikt i detaljene - noe som innbrakte stor respekt. At hun nå etterpå også tar utgiftene med å skvise pengene sine ut av elskeren og den italienske svindlerbossen, utløser også begeistret bifall.
 
Ved ektefellens død i 1982, ble Johanna Quandt både Tysklands rikeste kvinne og styremedlem i BMW og mange andre selskaper. 

Avisa Süddeutsche Zeitung mener at dagens markedspris på hele familien Quandts eierandel med 47 prosent av aksjene i BMW utgjør en verdi på om lag 31 milliarder euro - eller knappe 300 milliarder kroner. Dermed er klanen - samlet - den rikeste i Tyskland.

Ny BMW-redning I 1994 sto BMW igjen på kanten av stupet, etter overtakelsen av den vaklende britiske konkurrenten Rover. Dette skulle vise seg å bli et endeløst pengesluk, som til slutt holdt på å rive hele MBW med ned i den økonomiske avgrunnen.

Det var da Johanna Quandt kom på banen og sa krystallklart fra om at det ikke ble snakk om å selge familiens halvdel - og at hun for øvrig var klar til å hive inn alt hun ellers eide for å få BMW på skinnene igjen.

Denne advarselen var nok til å jage alle blodtørstige hyener av banen, og BMW kunne igjen melde om svarte tall på nederste linje.
 
De siste årene av sitt liv, ble Johanna Quandt ofte konfrontert med spørsmål i tilknytningen til krigen. Svigerfaren hennes var en Hitlers industrielle støttespillere, og fikk mangedoblet formuen sin på å være storaktør innen krigsindustrien. Men også ektefellen Herbert hadde vært dypt involvert i utviklingen av konsernet.

La lokk Tusenvis av østeuropeiske slavearbeidere måtte arbeide under horrible betingelser på familiens ulike fabrikker. Men etter krigen ble det lagt lokk over dette kapittelet. De tidligere slavene ble vist en kald skulder og møtt av en byråkratisk murvegg, hvis de forsøkte å få erstatning.

I motsetning til nær alle tyske bedrifter, avviste familien helt til nylig å åpne arkivene sine for uavhengige historikere.

To bøker og en nærgående dokumentarfilm på tv, fikk imidlertid Johanna Quandt til å endre mening. Hun skal ha vært dypt sjokkert over å få vite hvordan ektemannen og dennes far kynisk hadde utnyttet det brune diktaturet for å skvise ut størst mulig profitt - og hvordan de åpenbart gikk over lik i jakten på stadig større fortjenester.

Yngre generasjoner presset for på for å få vite hva som egentlig hadde skjedd, og til slutt bråvendte den gamle damen - som i 2012 slapp historikere løs i og på familiens kjellere og loft.

Groteske hemmeligheter Det skulle ikke pirkes mye i overflaten, før katastrofene begynte å velte fram. I Quandts imperium ble 50 000 mennesker utnyttet som slaver. Og ikke nok med det, men konsernet var kjent for spesielt forferdelige arbeidsforhold og var blant de firmaene som ble utstyrt med tillatelse til å opprette egne konsentrasjonsleirer inne på sine industriområder.

Her omkom mange på grunn av vold, underernæring og hardt arbeid. Antallet dødsfall og arbeidsulykker skal ha vært groteske, og mange pådro seg varige mèn av - for eksempel - direkte kontakt med etsende væsker under produksjon av batterier.
 
Avisa Süddeutsche Zeitung påpeker i minneordet at det var Johanna Quandt som i alle år tviholdt på hemmelighold og diskresjon i forhold til alt som hadde med krigen å gjøre. Til slutt var det nettopp hun som bestemte seg for å åpne slusene. 

Til tross for at hun i flere tiår spilte en sentral rolle i tysk næringsliv, vil Johanna Quandt først og fremst bli husket for å ha sørget for å ta et - i hvert fall moralsk - ansvar for klanens mørkeste samvittighet - og å ikke ta de dystre hemmelighetene med seg i graven.

Kilder: Süddeutsche Zeitung og Spiegel Online.

GIFTET SEG MED SEKRETÆREN: Herbert Quandt og familien tjente en formue på produksjon til nazistenes krigsapparat. Den 16 år yngre Johanna ble mor til hans to barn og overtok selv toppjobben i BMW, da ektefellen døde. Bildet er tatt i 1971.   Foto: AFP/DPA
GIFTET SEG MED SEKRETÆREN: Herbert Quandt og familien tjente en formue på produksjon til nazistenes krigsapparat. Den 16 år yngre Johanna ble mor til hans to barn og overtok selv toppjobben i BMW, da ektefellen døde. Bildet er tatt i 1971. Foto: AFP/DPA Vis mer