Kunnskapsminister Jan Tore Sanner la mandag fram nye læreplaner. Den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006.

Læreplanen som blir innført fra høsten, vil gjøre det enklere å få en god karakter i sidemålet ved at det skal «tas hensyn til at eleven har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål», som det heter i den nye planen.

«Snillere» vurdert

Dette vil slå spesielt uheldig ut for elever med nynorsk som hovedmål, ifølge Norsk Målungdom.

- Å si at man skal vurdere sidemålet «greiere» kan føre til økt språkskifte fra nynorsk til bokmål, fordi nynorskelevene ofte er minst like gode i sidemålet sitt som i hovedmålet. Læreplanene kan ikke legge opp til et slikt taktisk språkskifte, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk Målungdom i en pressemelding.

Målungdommen får støtte fra leder Torgeir Dimmen ved Nynorsksentreret i Volda.

- Dette er problematisk og noe vi har vært kritiske til. Det er en formulering som helt klart er fra et bokmålsperspektiv, og er en diskriminering av nynorskelevenes kompetanse, sier Dimmen til Dagbladet.

Sanner: - Ikke nytt

Eleven med nynorsk som hovedmål, som er vel så god i bokmål, har tidligere fått full uttelling for denne kompetansen. Nå blir det enklere for elevene med bokmål som hovedmål å få en god sidemålskarakter i nynorsk.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener imidlertid at det ikke er noe nytt at man skal ta hensyn til at eleven har hatt mindre opplæring i sidemålet.

- Det er ikke ny praksis at det skal tas hensyn til at elevene har hatt mindre opplæring i sidemål, det er allerede i dag uttrykt i sensorveiledninger, sier Sanner til Dagbladet, som også avviser at endringene skal føre til at flere velger bokmål framfor nynorsk som hovedmål.

- Jeg mener at det ikke er noe som bidrar til økt språkskifte. Det er tydelig i den nye læreplanen at elevene allerede etter andre trinn skal kunne lytte til og samtale om ulike tekster på både nynorsk og bokmål. Og at de videre på barnetrinnet også skal prøve seg skriftlig på begge målformer. Det er lagt opp til god progresjon både i lesing og skriving på begge målformer, slår Sanner fast.

Slankere læreplaner

Dimmen i Nynorsksenteret mener endringen i læreplanen kan føre til at nynorskelevene ikke får uttelling for sin kompetanse i begge målformer.

- Kompetansemålene er fortsatt de samme, men vurderingen skal ikke være det. Å oppfylle dette kompetansemålet er altså ikke så viktig. Vi er veldig spente på hvordan dette slår ut i praksis. Elevene med nynorsk hovedmål blir badet i bokmål døgnet rundt og da er det ikke rart at de blir flinkere enn bokmålselevene blir i nynorsk. Løsningen er å la bokmålseleven møte nynorsk mye mer helt fra de starter på skolen, sier Dimmen.

Hovedgrepet i den nye læreplanen er en kraftig reduksjon i kompetansemål. Antallet reduseres fra 129 til 41 i KRLE, fra 103 til 62 i samfunnsfag og fra 161 til 95 i norsk.

- Det har vært en svært tydelig tilbakemelding fra elever, lærere og forskere at dagens læreplaner har gapt over for mye. Det betyr at elevene ikke har fått tid til å gå mer i dybden i de enkelte fag, sier Sanner til NTB.